2 Krønikebok 18:30
Kongen av Aram hadde gitt vognoffiserene sine ordre: 'Ikke slåss med liten eller stor, men bare med Israels konge.'
Kongen av Aram hadde gitt vognoffiserene sine ordre: 'Ikke slåss med liten eller stor, men bare med Israels konge.'
Kongen av Syria hadde gitt befaling til sjefene for stridsvognene som var med ham: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken små eller store, annet enn mot Israels konge.
Kongen av Aram bød vognførernes høvdinger som han hadde: «Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, men bare mot Israels konge.»
Kongen av Aram hadde gitt denne ordren til vognstyrkens høvedsmenn: Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge alene.
Arameerkongen hadde gitt befaling til sine vognkommandører: 'Kjemp ikke mot små eller store, men bare mot Israels konge.'
Men kongen i Syria hadde befalt høvdingene over vognene som var med ham og sagt: «Kjemp ikke mot folk av lav rang eller høy, men bare mot Israels konge.»
Nå hadde kongen av Syria befalt kapteinene over vognene som var med ham, og sa: «Kjemp ikke med liten eller stor, men kun mot Israels konge.»
Kongen i Syria hadde gitt befaling til vognoffiserene sine: Ikke kjemp mot noen, verken liten eller stor, unntatt mot Israels konge.
Syrerkongen hadde befalt vognens kommandanter og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, annet enn Israels konge.
Syrias konge hadde beordret stridsvognførerne sine: «Kjemp ikke med små eller store, bare mot Israels konge.»
Syrerkongen hadde befalt vognens kommandanter og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, annet enn Israels konge.
Kongen i Aram bød vognførerne: «Strid ikke mot noen, verken små eller store, men bare mot Israels konge.»
Now the king of Aram had commanded his chariot commanders, 'Do not fight with anyone, small or great, except the king of Israel.'
Kongen av Aram hadde befalt lederne av vognen: 'Ikke kjemp mot noen, liten eller stor, unntatt mot Israels konge.'
Men Kongen af Syrien bød de Øverste for Vognene, som han havde, og sagde: I skulle ikke stride imod Liden eller Stor, uden imod Israels Konge alene.
Now the king of Syria had commanded the captains of the chariots that were with him, saying, Fight ye not with small or great, save only with the king of Israel.
Syrias konge hadde befalt lederne av stridsvognene sine: Strid ikke mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
Now the king of Syria had commanded the captains of the chariots that were with him, saying, Fight not with small or great, except only with the king of Israel.
Now the king of Syria had commanded the captains of the chariots that were with him, saying, Fight ye not with small or great, save only with the king of Israel.
Arameerkongen hadde befalt lederne for vognene sine og sagt: Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
Kongen av Aram hadde gitt vognkommandantene denne ordre: 'Kjemp ikke mot små eller store, bare mot Israels konge.'
Nå hadde Syrias konge befalt lederne av sine vogner og sagt: Kjemp ikke mot liten eller stor, bare mot Israels konge.
Nå hadde arameerkongen gitt ordre til lederne for sine stridsvogner og sagt: Angrip verken liten eller stor, men bare Israels konge.
But the kynge of Syria had commaunded the rulers of his charettes: Ye shal fighte nether agaynst small ner greate, but onely agaynst the kynge of Israel.
And the King of Aram had commaunded the captaines of the charets that were with him, saying, Fight you not with small, nor great, but against the King of Israel onely.
But the king of Syria had commaunded the captaynes of the charets that were with him, saying: See that ye fight not against small or great, saue against the king of Israel only.
Now the king of Syria had commanded the captains of the chariots that [were] with him, saying, Fight ye not with small or great, save only with the king of Israel.
Now the king of Syria had commanded the captains of his chariots, saying, Fight neither with small nor great, save only with the king of Israel.
And the king of Aram hath commanded the heads of the charioteers whom he hath, saying, `Ye do not fight with small or with great, except with the king of Israel by himself.'
Now the king of Syria had commanded the captains of his chariots, saying, Fight neither with small nor great, save only with the king of Israel.
Now the king of Syria had commanded the captains of his chariots, saying, Fight neither with small nor great, save only with the king of Israel.
Now the king of Aram had given orders to the captains of his war-carriages, saying, Make no attack on small or great, but only on the king of Israel.
Now the king of Syria had commanded the captains of his chariots, saying, "Fight neither with small nor great, except only with the king of Israel."
Now the king of Syria had ordered his chariot commanders,“Do not fight common soldiers or high ranking officers; fight only the king of Israel!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Kongen av Israel og Joasjafat, kongen av Juda, drog opp mot Ramot i Gilead.
30Kongen av Israel sa til Joasjafat: 'Jeg vil kle meg ut og gå i kamp, men du ta på deg dine kongelige klær.' Så forkledde kongen av Israel seg og gikk i kamp.
31Kongen av Aram bød sine vognmestere, tretti og to i tallet: 'Dere skal ikke kjempe mot liten eller stor, men bare mot kongen av Israel.'
32Da vognmesternes høvitsmenn så Joasjafat, sa de: 'Dette må være kongen av Israel!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Joasjafat ropte ut.
33Da vognmesternes høvitsmenn så at det ikke var kongen av Israel, vendte de seg bort fra ham.
34Men en mann spente buen i sin villfarelse og traff kongen av Israel mellom ringene og brynene. Da sa han til sin vognstyrer: 'Vend deg og før meg ut av krigen, for jeg er såret.'
35Striden ble hardere den dagen, og kongen ble støttet opp i vognen mot arameerne og døde om kvelden, mens blodet rant ut av såret i vognen.
31Da vognkommandantene så Jehoshafat, sa de: 'Det er Israels konge!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Jehoshafat ropte høyt, og Herren hjalp ham og vendte dem bort fra ham.
32Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, snudde de seg bort fra ham.
33Men en mann spente buen på måfå og traff Israels konge mellom panseret og brynjen. Han sa til sine vognstyrer: 'Vend om og ta meg ut av kampen, for jeg er såret.'
34Striden raste den dagen, og Israels konge sto opprett i vognen mot arameerne til kvelden. Da solen gikk ned, døde han.
28Så dro Israels konge og Jehoshafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Jehoshafat: 'Jeg vil forklé meg og gå i kamp, men du ta på deg dine kongelige klær.' Så kledde Israels konge seg om, og de dro i kampen.
11Kongen i Aram ble veldig urolig for dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: 'Kan dere ikke fortelle meg hvem av oss som er på kongen av Israels side?'
12En av tjenerne hans svarte: 'Ingen, herre konge! Men det er Elisja, profeten i Israel, som forteller kongen i Israel hva du sier i ditt soverom.'
8Kongen i Aram var i krig med Israel og rådførte seg med tjenerne sine, og sa: 'På det stedet vil jeg slå leir.'
9Da sendte Guds mann et bud til kongen i Israel og sa: 'Pass deg for å dra forbi det stedet, for der har arameerne slått leir.'
1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele hæren sin, trettito konger var med ham, samt hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria, og kjempet mot byen.
2Han sendte budbringere til Ahab, Israels konge, inn i byen.
20slo hver mann sin motstander, og arameerne flyktet. Israels menn jaget dem, og Ben-Hadad, Arams konge, slapp unna på en hest sammen med kavaleriet.
21Israels konge dro ut og slo ned hestene og vognene, og påførte arameerne et stort nederlag.
22Profeten kom til Israels konge og sa: «Gå og styrk deg! Sørg for å vite hva du skal gjøre, for neste år vil Arams konge komme mot deg.»
23Arams tjenerne sa til kongen: «Deres guder er fjellguder, det er derfor de overvant oss. Men hvis vi kjemper mot dem på flat mark, vil vi sikkert overvinne dem.
24Gjør følgende: Fjern kongene fra deres plass og sett feltherrer isteden.
25Samle en hær lik den du mistet, med like mange hester og vogner, så skal vi kjempe mot dem på flat mark. Da vil vi sikkert overvinne dem.» Og han lyttet til deres råd og gjorde som de sa.
3Kongen av Israel sa til tjenerne sine: 'Vet dere ikke at Ramot i Gilead er vårt, men vi sitter stille uten å ta det fra kongen av Aram?'
4Han spurte Joasjafat: 'Vil du bli med meg for å gå til krig mot Ramot i Gilead?' Joasjafat svarte kongen av Israel: 'Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
5Joasjafat sa til kongen av Israel: 'La oss spørre Herren først i dag.'
6Kongen av Israel samlet de omkring fire hundre profetene og spurte dem: 'Skal jeg dra mot Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.'
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: 'Vil du gå med meg til Ramot i Gilead?' Og han svarte ham: 'Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk. Vi vil være med deg i krigen.'
4Jehoshafat sa til Israels konge: 'La oss først spørre Herren i dag.'
5Da kalte Israels konge sammen profetene, fire hundre mann, og han sa til dem: 'Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' Og de sa: 'Dra opp, for Gud vil gi byen i kongens hånd.'
6For Herren hadde latt arameernes leir høre lyden av vogner, hester og en stor hær, så de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid mot oss kongene av hetittene og egypterne for å komme mot oss.
27Israels menn ble også inspisert og forsynte seg med proviant. De dro ut for å møte arameerne. Israels menn leiret seg overfor dem som to flokker med geitebukker, mens arameerne fylte hele landet.
28Guds mann kom til Israels konge og sa: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren er en fjellgud og ikke en dalgud, vil jeg gi hele denne store hæren i din hånd, så dere skal vite at jeg er Herren.»
18Da sa kongen av Israel til Joasjafat: 'Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt om meg, bare ondt?'
24Selv om de kom med et lite antall menn, overgav Herren en meget stor hær i deres hender, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Således ble de straffet mot Joas.
17Israels konge sa til Jehoshafat: 'Sa jeg ikke til deg at han profeterer ikke noe godt om meg, men bare ondt?'
15Kongen Joram vendte tilbake til Jisre'el for å bli helbredet etter at arameerne hadde såret ham i kampen mot Hazael, kongen av Aram. Jehu sa: 'Hvis dere er med meg, la ingen flykte fra byen for å fortelle dette i Jisre'el.'
13En profet trådte frem for Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Ser du hele denne store hæren? I dag vil jeg gi den i din hånd, så du skal vite at jeg er Herren.»
15Han sa: 'Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for denne store hæren, for krigen er ikke deres, men Guds.'
7Men en Guds mann kom til ham og sa: "Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, med alle Efraims etterkommere.
5Han fulgte også deres råd og dro med Joram, Akabs sønn, Israels konge, til krig mot Hazael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead. Men arameerne slo Joram.
12Josjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Men Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og din mors profeter!' Israels konge svarte: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
19Da alle kongene som var Hadadesers tjenere så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og arameerne fryktet å hjelpe ammonittene lenger.
12Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har dratt ut av leiren for å gjemme seg i marken og tenkt: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og trenge inn i byen.
17Da David fikk beskjed om dette, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom mot dem. Han stilte seg opp mot dem, gjorde seg klar for kamp, og arameerne kjempet mot ham.
21Da kongen i Israel så dem, sa han til Elisja: 'Skal jeg hugge dem ned, far?'