2 Krønikebok 18:8
Så kalte Israels konge på en av sine embetsmenn og sa: 'Bruk tid på å få hit Mika, sønn av Jimla.'
Så kalte Israels konge på en av sine embetsmenn og sa: 'Bruk tid på å få hit Mika, sønn av Jimla.'
Da kalte Israels konge på en av sine hoffmenn og sa: Hent straks Mika, sønn av Jimla.
Israels konge ropte på en offiser og sa: «Skynd deg, hent Mika, Jimlas sønn!»
Israels konge ropte på en hoffmann og sa: Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn.
Så kalte Israels konge på en hoffmann og sa: 'Hent raskt Mika, sønn av Jimla.'
Så kalte Israels konge en av sine tjenere og sa: «Hent raskt Mika, sønn av Jimla.»
Og kongen av Israel kalte på en av sine offiserer og sa: «Hent raskt Mikaiah, Imlas sønn!»
Da kalte Israels konge på en hoffmann og sa: Hent raskt Mika, Jimlas sønn.
Da kalte Israels konge på en av sine tjenere og sa: Hent straks Mika, sønn av Jimla.
Israels konge befalte en av sine offiserer: «Hent raskt Mikaia, Imlas sønn.»
Da kalte Israels konge på en av sine tjenere og sa: Hent straks Mika, sønn av Jimla.
Så kalte Israels konge på en av hoffmennene sine og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
So the king of Israel called one of his officials and said, 'Quickly bring Micaiah son of Imlah.'
Så kalte Israels konge på en hoffmann og sa: 'Skynd deg og hent Mika, Imlas sønn!'
Da kaldte Israels Konge ad en Kammertjener og sagde: Hent snart Michæas, Jimlas Søn.
And the king of Israel called for one of his officers, and said, Fetch quickly Micaiah the son of Imla.
Da kalte Israels konge på en av sine offiserer og sa: Hent raskt Mika, sønn av Jimla.
And the king of Israel called for an officer, and said, Bring quickly Micaiah the son of Imla.
And the king of Israel called for one of his officers, and said, Fetch quickly Micaiah the son of Imla.
Så kalte Israels konge en offiser og sa: Få hit Mika, sønn av Jimla, raskt.
Israels konge kalte på en offiser og sa: 'Skynd deg å hente Mika, sønn av Imla.'
Så kalte Israels konge på en offiser og sa: Hent raskt Mika, sønn av Jimla.
Så kalte Israels konge på en av sine tjenere og sa: Gå fort og hent Mika, sønn av Jimla.
And the kynge of Israel called one of his chamberlaynes, & sayde: Brynge hither soone Micheas the sonne of Iemla.
And the King of Israel called an eunuche, & said, Call quickly Michaiah the sonne of Imla.
And the king of Israel called one of his chamberlaynes, and sayde: Fetch hyther quickly Michea the sonne of Iemla.
And the king of Israel called for one [of his] officers, and said, Fetch quickly Micaiah the son of Imla.
Then the king of Israel called an officer, and said, Get quickly Micaiah the son of Imla.
And the king of Israel calleth unto a certain officer, and saith, `Hasten Micaiah son of Imlah.'
Then the king of Israel called an officer, and said, Fetch quickly Micaiah the son of Imla.
Then the king of Israel called an officer, and said, Fetch quickly Micaiah the son of Imla.
Then the king of Israel sent for one of his unsexed servants and said, Go quickly and come back with Micaiah, the son of Imla.
Then the king of Israel called an officer, and said, "Get Micaiah the son of Imla quickly."
The king of Israel summoned an officer and said,“Quickly bring Micaiah son of Imlah.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Joasjafat sa til kongen av Israel: 'La oss spørre Herren først i dag.'
6Kongen av Israel samlet de omkring fire hundre profetene og spurte dem: 'Skal jeg dra mot Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.'
7Men Joasjafat spurte: 'Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren gjennom ham også?'
8Kongen av Israel sa til Joasjafat: 'Det er én mann igjen som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla.' Joasjafat sa: 'La ikke kongen si det slik.'
9Da kalte kongen av Israel på en hoffmann og sa: 'Hent snarere Mika, sønn av Jimla.'
10Kongen av Israel og Joasjafat, kongen av Juda, satt i hver sin trone, iført sine kongelige klær, på treskingplassen ved inngangen til Samarias port. Alle profetene profeterte for dem.
4Jehoshafat sa til Israels konge: 'La oss først spørre Herren i dag.'
5Da kalte Israels konge sammen profetene, fire hundre mann, og han sa til dem: 'Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' Og de sa: 'Dra opp, for Gud vil gi byen i kongens hånd.'
6Men Jehoshafat spurte: 'Er det ikke noen annen Herrens profet her, som vi kan spørre om råd?'
7Israels konge svarte Jehoshafat: 'Det er fortsatt en mann vi kan spørre Herren til råd fra, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla.' Og Jehoshafat sa: 'Kongen må ikke si slik.'
23Da gikk Sidkia, sønn av Kenaana, fram, slo Mika på kinnet og sa: 'Hvordan har Herrens ånd gått fra meg til å tale til deg?'
24Mika svarte: 'Se, du skal se på den dagen når du går inn i et rom i rommet for å skjule deg.'
25Israels konge sa: 'Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens leder, og til Joash, kongens sønn.'
26'Si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham bare lite brød og vann til jeg kommer tilbake i fred.'
27Mika sa: 'Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg.' Og han sa: 'Hør, alle folk!'
28Så dro Israels konge og Jehoshafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
24Sikja, sønn av Kenana, gikk bort og slo Mika på kinnet og spurte: 'Hvor gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?'
25Mika svarte: 'Se, du skal få se det den dagen du går inn i et rom i et rom for å gjemme deg.'
26Kongen av Israel sa: 'Ta Mika og bring ham tilbake til Amon, byens høvding, og til kongens sønn Joasj.'
27Si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og la ham spise nødens brød og drikke nødens vann til jeg kommer tilbake i fred.'
28Mika sa: 'Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, da har ikke Herren talt gjennom meg.' Og han sa: 'Hør dette, alle dere folk.'
29Kongen av Israel og Joasjafat, kongen av Juda, drog opp mot Ramot i Gilead.
12Alle profetene profeterte på samme måte og sa: 'Dra opp mot Ramot i Gilead og seire, for Herren vil gi det i kongens hånd.'
13Sendebudet som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: 'Se, ordene til profetene enes om å gi kongen et godt svar. La ditt ord være som en av dem og tal godt.'
14Mika svarte: 'Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det skal jeg tale.'
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: 'Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være?' Han svarte: 'Dra opp og seire, for Herren skal gi det i kongens hånd.'
16Kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger skal jeg la deg sverge at du bare taler sannhet til meg i Herrens navn?'
17Mika sa: 'Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde, og Herren sa: De har ingen leder. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.'
18Da sa kongen av Israel til Joasjafat: 'Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt om meg, bare ondt?'
19Mika sa: 'Hør derfor Herrens ord. Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
11Alle profetene profeterte det samme og sa: 'Dra opp til Ramot i Gilead og vær seiersrik! Herren vil overgi byen i kongens hånd.'
12Budbringeren som hadde gått for å kalle på Mika, sa til ham: 'Se, profetenes ord taler med en munn det gode til kongen. La også ditt ord være som en av dem, og tal godt.'
13Mika svarte: 'Så sant Herren lever, det som min Gud sier, det vil jeg tale.'
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: 'Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' Han svarte: 'Dra opp, og vær seiersrik! De vil bli overgitt i deres hånd.'
15Kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger må jeg besverge deg at du ikke skal si annet enn sannheten i Herrens navn?'
17Israels konge sa til Jehoshafat: 'Sa jeg ikke til deg at han profeterer ikke noe godt om meg, men bare ondt?'
18Mika sa videre: 'Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre hånd.'
19Herren sa: 'Hvem vil forføre Akab, kongen av Israel, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?' Den ene sa slik, og den andre sa slik.
9Israels konge og Jehoshafat, Judas konge, satt i sine kongelige klær på tronene ved treskeplassen ved inngangen til Samarias port. Alle profetene profeterte foran dem.
10Da sa Israels konge: 'Akk, Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
11Men Josjafat spurte: 'Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren til råds gjennom ham?' En av Israels konges tjenere svarte: 'Her er Elisha, Safats sønn, som helte vann over Elias hender.'
12Josjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Men Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og din mors profeter!' Israels konge svarte: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
7Israels konge kalte sammen alle de eldste i landet og sa: «Se nå og legg merke til at denne mannen ønsker ulykke for oss, siden han har sendt bud til meg etter mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, uten at jeg har nektet ham noe.»
20Akab sendte bud blant alle Israels barn og samlet profetene på Karmelfjellet.
11Kongen i Aram ble veldig urolig for dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: 'Kan dere ikke fortelle meg hvem av oss som er på kongen av Israels side?'
8Men da Elisja, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han beskjed til kongen: "Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han vite at det finnes en profet i Israel."
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
11Mikaja, sønn av Gemarja, sønn av Sjafan, hørte alle Herrens ord fra boken.
30Kongen av Aram hadde gitt vognoffiserene sine ordre: 'Ikke slåss med liten eller stor, men bare med Israels konge.'