2 Krønikebok 20:12
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne store mengden som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.'
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne store mengden som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.'
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet heller ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg."
Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke styrke mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»
Å, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne store folkemengden som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.
Å vår Gud, vil du dømme dem? For vi har ikke styrke mot denne store mengden som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
Å, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store skaren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.
«Herre, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne enorme hærskaren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre; våre øyne er kun vendt mot deg.»
Å, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store skaren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi er uten styrke mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
Our God, will you not judge them? For we have no power to face this vast army coming against us. We do not know what to do, but our eyes are on you.
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke til å stå imot denne store hopen som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt til deg.
Vor Gud! vil du ikke dømme over dem? thi der er ingen Kraft i os imod denne store Hob, som kommer imod os, og vi vide ikke, hvad vi skulle gjøre, men vore Øine (ere vendte) til dig.
O our God, wilt thou not judge them? for we have no might against this great company that cometh against us; neither know we what to do: but our eyes are upon thee.
Å vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store mengden som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
O our God, will You not judge them? For we have no power against this great company that comes against us; nor do we know what to do, but our eyes are upon You.
O our God, wilt thou not judge them? for we have no might against this great company that cometh against us; neither know we what to do: but our eyes are upon thee.
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store hær som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store skaren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg."
Vår Gud, vil ikke du dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ikke styrke til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
O oure God, wylt thou not iudge them? For in vs is no strength to withstonde this greate multitude that commeth agaynst vs. We knowe not what we shulde do, but oure eyes loke vnto the.
O our God, wilt thou not iudge them? For there is no strength in vs to stand before this great multitude that commeth against vs, neither doe wee knowe what to doe: but our eyes are toward thee.
O our God, wilt thou not iudge them? for we haue no might against this great companie that commeth against vs: neither wote we what to do, but our eyes be vnto thee.
O our God, wilt thou not judge them? for we have no might against this great company that cometh against us; neither know we what to do: but our eyes [are] upon thee.
Our God, will you not judge them? for we have no might against this great company that comes against us; neither know we what to do: but out eyes are on you.
`O our God, dost Thou not execute judgment upon them? for there is no power in us before this great multitude that hath come against us, and we know not what we do, but on Thee `are' our eyes.'
O our God, wilt thou not judge them? for we have no might against this great company that cometh against us; neither know we what to do: but out eyes are upon thee.
O our God, wilt thou not judge them? for we have no might against this great company that cometh against us; neither know we what to do: but our eyes are upon thee.
O our God, will you not be their judge? for our strength is not equal to this great army which is coming against us; and we are at a loss what to do: but our eyes are on you.
Our God, will you not judge them? For we have no might against this great company that comes against us; neither know we what to do, but our eyes are on you."
Our God, will you not judge them? For we are powerless against this huge army that attacks us! We don’t know what we should do; we look to you for help.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9'Om det kommer onde ting over oss, krig, dom, pest eller hungersnød, vil vi stå foran dette huset og foran deg, for ditt navn er i dette huset. Vi vil rope til deg i vår nød, og du vil høre og frelse.'
10Nå, se, Ammons, Moabs og Seirs fjells folk, som du ikke lot Israel invadere da de kom fra Egyptens land, men de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke,
11se hvordan de lønner oss ved å komme og drive oss ut av din eiendom som du har gitt oss til arv.
13Hele Juda sto der foran Herren, med sine små barn, koner og sønner.
15Han sa: 'Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for denne store hæren, for krigen er ikke deres, men Guds.'
16I morgen skal dere dra ned mot dem. Se, de går opp ved Ziz-høyden, og dere vil finne dem ved enden av dalen foran Jeroel-ørkenen.
17Dere skal ikke trenge å kjempe i denne krigen. Stå standhaftige, stå stille, og se Herrens frelse, Juda og Jerusalem! Frykt ikke, vær ikke redde. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren vil være med dere.'
6Han sa: 'Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Du hersker over alle folkenes riker. I din hånd er det makt og styrke, og ingen kan stå seg mot deg.'
11Herren slo kusjittene for Asa og for Juda, og kusjittene flyktet.
12Se, hos oss er Gud i spissen, hans prester med basunene for å lyde alarm over dere. Israel, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.
17Vi stirret trett etter hjelp, men forgjeves; våre øyne så ivrig etter en nasjon som ikke kunne redde oss.
13Etter alt det som har skjedd med oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, du, vår Gud, har sparsomt straffet oss for våre synder og har gitt oss en rest som er sluppet unna som dette.
14Skulle vi igjen bryte dine bud og knytte bånd med disse avskyeligheters folk? Vil du ikke da bli så sint på oss at du utrydder oss fullstendig, uten noen rest eller overlevende?
15Herren Gud, Israels Gud, du er rettferdig, for vi har blitt spart som en rest som i dag. Se, vi er foran deg i vår skyld, for ingen kan stå foran deg på grunn av dette."
20Vi erkjenner, Herre, vår ugudelighet, våre fedres synd, for vi har syndet mot deg.
9Da fienderne våre hørte at vi hadde fått vite om komplottet, og at Gud hadde gjort rådslagningen deres til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sin oppgave.
32Nå, vår Gud, den store Gud, mektig og fryktinngytende, som holder pakten og nåden, la ikke alt dette onde som har rammet oss virke lite for deg, det som har rammet våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk fra assyrerkongenes dager til denne dag.
12Han har oppfylt sine ord som han talte mot oss og mot våre dommere som styrte oss, ved å føre over oss en stor ulykke. For under hele himmelen har ingenting som dette hendt, som det som har kommet over Jerusalem.
13Som det står skrevet i Moses’ lov, har all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke bønnfalt Herren vår Gud, så vi kunne vende om fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
14Derfor var Herren våken over katastrofen og brakte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjorde, men vi har ikke hørt hans røst.
22For jeg skammet meg over å be kongen om hær og hester for å beskytte oss mot fienden på veien, siden vi hadde sagt til kongen: "Vår Guds hånd er over alle dem som søker Ham til det gode, men Hans styrke og sinne er mot alle dem som forlater Ham."
12Har ikke du, Gud, forkastet oss? Og vil du ikke, Gud, dra ut med våre hærer?
1En sang ved festreisene. Til deg løfter jeg mine øyne, du som troner i himmelen.
2Se, som tjenernes øyne er vendt mot deres herres hånd, som tjenestepikens øyne er vendt mot hennes frues hånd, slik er våre øyne vendt mot Herren vår Gud, til han viser oss nåde.
3Vis oss nåde, Herre, vis oss nåde, for vi er blitt mettet av forakt.
13Vær sterk, la oss gjøre vårt beste for vårt folk og for byene til vår Gud. Og Herren vil gjøre det som er godt i hans øyne."
7Nå vet jeg at Herren frelser sin salvede; han svarer ham fra sin hellige himmel med de frelsende gjerninger av sin høyre hånd.
20Herre, det er ingen som deg, og det er ingen Gud utenom deg, i alt det vi har hørt med våre ører.
18Min Gud, bøy ditt øre og hør, åpne dine øyne og se vår ødeleggelse og byen som ditt navn er nevnt over. For ikke på grunn av vår rettferdighet legger vi frem våre bønner for deg, men på grunn av din store barmhjertighet.
2Og de sa til profeten Jeremia: «La vår bønn komme fram for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest. Vi er bare få igjen av mange, som du ser.
3Måtte Herren din Gud vise oss veien vi skal gå og hva vi skal gjøre.»
17på grunn av den som håner og spotter, på grunn av fienden og hevneren.
10Og nå, hva kan vi si, vår Gud, etter dette? For vi har forlatt dine bud,
12Herren, hærskarenes Gud, som prøver de rettferdige, ser hjerter og sinn. La meg se din hevn over dem, for jeg har lagt min sak frem for deg.
8Med ham er en arm av kjøtt, men med oss er Herren vår Gud for å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Og folket stolte på ordene til Esekias, Judas konge.
13Herre vår Gud, andre herrer enn deg har hersket over oss, men gjennom deg alene minnes vi ditt navn.
3For nå sier de: 'Vi har ingen konge, fordi vi ikke frykter Herren. Men hva kan en konge gjøre for oss?'
20Så vi kan være som alle andre nasjoner, med en konge som leder oss og som fører våre kriger."
20Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle rikene på jorden kan vite at du alene er Herren.»
16Stå nå fram og se den store gjerningen Herren vil gjøre for deres øyne.
20For du knuste oss på et sted med sjakaler og dekket oss med dødens skygge.
10Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; over Filisterland roper jeg høyt.
11Hvem vil føre meg inn i den befestede byen? Hvem leder meg til Edom?
17For dette er vårt hjerte tungt, våre øyne er blitt formørket.
7Herre, du er rettferdig, mens vi i dag står med skam i ansiktet, vi menneskene fra Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de nær og de fjerne, i alle de landene du har drevet dem bort til på grunn av den utroskapen de har vist mot deg.
20Men Herren, hærskarenes Gud, dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte. Jeg vil se hevn over dem, for til deg har jeg kunngjort min sak.
4Juda samlet seg for å søke hjelp fra Herren. Fra alle Juda byer kom de for å søke Herren.