2 Krønikebok 20:22
Da de begynte å lovpriste og sang, satte Herren bakhold mot Ammons, Moabs og Seirs fjell som kom mot Juda, og de ble slått.
Da de begynte å lovpriste og sang, satte Herren bakhold mot Ammons, Moabs og Seirs fjell som kom mot Juda, og de ble slått.
Da de begynte å synge og lovprise, lot Herren bakhold falle over ammonittene og moabittene og Se’ir-fjellet, som var kommet mot Juda, og de ble slått.
I det øyeblikket de begynte med jubel og lovsang, lot Herren bakholdsangrep komme mot ammonittene, moabittene og folket fra Se’ir, som kom mot Juda, og de ble slått.
Da de begynte med jubel og lovsang, lot Herren et bakhold komme over ammonittene, moabittene og dem fra Se’ir-fjellene som kom mot Juda, og de ble slått.
I det øyeblikket de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakholdsangrep mot ammonittene, moabittene og dem fra Se’ir-fjellene, som var kommet mot Juda, og de ble nedkjempet.
Da de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot ammonittenes barn, moabittene og Seirs fjellvegg som kom mot Juda, og de ble slått.
Og da de begynte å synge og lovprise, skapte Herren et bakholdsangrep mot Ammonittene, Moab, og fjellet Seir, som kom mot Juda; og de ble slått.
Mens de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot Ammon, Moab og Seir-fjellets innbyggere som var kommet mot Juda, og de ble slått.
Da de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som kom mot Juda; og de ble slått.
Og idet de begynte å synge og lovprise, satte Herren feller over ammonittene, moabittene og fjellet Seir, som var kommet mot Juda, og slo dem.
Da de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som kom mot Juda; og de ble slått.
Da de begynte å juble og synge lovsanger, lot Herren fiendene, ammonittene, moabittene og folket fra Seirs fjell, som hadde kommet mot Juda, falle i bakhold, og de ble slått.
As they began to sing and praise, the LORD set ambushes against the men of Ammon, Moab, and Mount Seir who were invading Judah, and they were defeated.
Da de begynte å juble og synge lovsanger, satte Herren bakhold mot ammonittene, moabittene og innbyggerne fra Seir-fjellet som kom imot Juda, og de ble slått.
Og den Tid, de begyndte med Frydeskrig og Lov, lod Herren et Baghold komme paa Ammons Børn, Moab og (dem af) Seirs Bjerg, som vare komne mod Juda, og de bleve slagne.
And when they began to sing and to praise, the LORD set ambushments against the children of Ammon, Moab, and mount Seir, which were come against Judah; and they were smitten.
Og på det tidspunktet de begynte å synge og lovprise, lot Herren bakholdsangrep komme over Ammon, Moab og Seirs fjell, som kom mot Juda, og de ble slått.
Now when they began to sing and to praise, the LORD set ambushes against the children of Ammon, Moab, and Mount Seir, who had come against Judah; and they were defeated.
And when they began to sing and to praise, the LORD set ambushments against the children of Ammon, Moab, and mount Seir, which were come against Judah; and they were smitten.
Da de begynte å synge og prise, satte Herren et bakhold mot Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som hadde kommet mot Juda; og de ble slått.
I det øyeblikket de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakholdsangrep mot Ammon-sønnene, Moab og Seirs fjell, som var kommet mot Juda, og de ble slått.
Da de begynte å synge og prise, satte Herren bakhold mot Ammons barn, Moab og Seirs fjell, som kom mot Juda, og de ble slått.
Og i det øyeblikket de begynte å synge og lovprise, lot Herren et bakhold komme over ammonittene, moabittene og folket fra Seirs fjell, som hadde kommet mot Juda, og de ble slått.
And whan they beganne to geue thankes and prayse, the LORDE caused the hynder watch that was come agaynst Iuda, to come vpon the childre of Ammon, Moab & them of mount Seir, and they smote them.
And when they began to shoute, and to prayse, the Lord layed ambushments against the children of Ammon, Moab, and mount Seir, which were come against Iudah, and they slewe one another.
And when they began to shout and to prayse, the Lord layde ambushementes against the children of Ammon, Moab, and mount Seir, whiche were come against Iuda: And they were ouerthrowen with strokes among theselues.
And when they began to sing and to praise, the LORD set ambushments against the children of Ammon, Moab, and mount Seir, which were come against Judah; and they were smitten.
When they began to sing and to praise, Yahweh set liers-in-wait against the children of Ammon, Moab, and Mount Seir, who had come against Judah; and they were struck.
And at the time they have begun with singing and praise, Jehovah hath put ambushments against the sons of Ammon, Moab, and mount Seir, who are coming in to Judah, and they are smitten,
And when they began to sing and to praise, Jehovah set liers-in-wait against the children of Ammon, Moab, and mount Seir, that were come against Judah; and they were smitten.
And when they began to sing and to praise, Jehovah set liers-in-wait against the children of Ammon, Moab, and mount Seir, that were come against Judah; and they were smitten.
And at the first notes of song and praise the Lord sent a surprise attack against the children of Ammon and Moab and the people of Mount Seir, who had come against Judah; and they were overcome.
When they began to sing and to praise, Yahweh set ambushers against the children of Ammon, Moab, and Mount Seir, who had come against Judah; and they were struck.
When they began to shout and praise, the LORD suddenly attacked the Ammonites, Moabites, and men from Mount Seir who were invading Judah, and they were defeated.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Levittene fra Kahatittes og Koras ett lovpriste Herren, Israels Gud, med en høy og mektig stemme.
20Tidlig neste morgen gikk de ut til Tekoa-ørkenen. Mens de gikk ut, sto Josjafat frem og sa: 'Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli bestå! Tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.'
21Han rådførte seg med folket og satte opp andre som skulle synge for Herren og lovprise ham i hellig prakt mens de gikk ut foran hæren, og sa: 'Takk Herren, for hans miskunn varer evig.'
23Ammons og Moabs folk reiste seg mot Seirs innbyggere for å utslette og ødelegge dem. Da de var ferdige med Seirs innbyggere, hjalp de hverandre til å utrydde hverandre.
24Da Juda kom til utsiktspunktet i ørkenen, vendte de seg mot hæren, men se, der lå likene strødd på jorden, uten noen overlevende.
1Etter dette kom Moabs sønner og Ammons sønner, og sammen med dem noen fra ammonittene, mot Josjafat for å føre krig.
2Da kom det bud til Josjafat og sa: 'En stor hær kommer mot deg fra andre siden av havet, fra Aram. Se, de er allerede i Hatzazon-Tamar, det er En-Gedi.'
26På den fjerde dagen samlet de seg i Berakas dal, for der lovpriste de Herren. Derfor kalte de dette stedet Berakas dal til den dag i dag.
27Deretter vendte alle Juda og Jerusalems menn tilbake med Josjafat i spissen, til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem grunn til å glede seg over sine fiender.
28De kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter, til Herrens hus.
29Guds frykt kom over alle rikene på de omliggende landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.
12Se, hos oss er Gud i spissen, hans prester med basunene for å lyde alarm over dere. Israel, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.
13Jeroboam hadde sendt et bakhold for å komme rundt bak dem, så de var foran judaittene, og bakholdet var bak dem.
14Juda vendte seg, og der var krigen foran og bak dem. Da ropte de til Herren, og prestene blåste i basunene.
15Mennene fra Juda hevet et slagrop, og da mennene fra Juda ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abija og Juda.
16Israels barn flyktet for Juda, og Gud overga dem i deres hender.
10Nå, se, Ammons, Moabs og Seirs fjells folk, som du ikke lot Israel invadere da de kom fra Egyptens land, men de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke,
11se hvordan de lønner oss ved å komme og drive oss ut av din eiendom som du har gitt oss til arv.
12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne store mengden som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.'
24Da de kom til Israels leir, reiste israelittene seg og slo Moab, så de flyktet for dem. Deretter rykket israelittene inn i landet og slo Moab.
15Han sa: 'Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for denne store hæren, for krigen er ikke deres, men Guds.'
16I morgen skal dere dra ned mot dem. Se, de går opp ved Ziz-høyden, og dere vil finne dem ved enden av dalen foran Jeroel-ørkenen.
17Dere skal ikke trenge å kjempe i denne krigen. Stå standhaftige, stå stille, og se Herrens frelse, Juda og Jerusalem! Frykt ikke, vær ikke redde. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren vil være med dere.'
36Benjamins barn så at de var nederlaget nær. Israels menn lot Benjamin få plass, for de stolte på bakholdet de hadde lagt ved Gibea.
37Bakholdet skyndte seg og sprang inn i Gibea; bakholdet rykket frem og slo hele byen med sverd.
31Da vognkommandantene så Jehoshafat, sa de: 'Det er Israels konge!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Jehoshafat ropte høyt, og Herren hjalp ham og vendte dem bort fra ham.
32Da vognmesternes høvitsmenn så Joasjafat, sa de: 'Dette må være kongen av Israel!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Joasjafat ropte ut.
21Da hørte alle i Moab at kongene hadde dratt opp for å kjempe mot dem, og alle som kunne bære våpen, unge som gamle, ble stasjonert ved grensen.
32Så gikk Jefta i kamp mot ammonittene, og Herren lot dem falle i hans hender.
14Joab og folket som var med ham, nærmet seg arameerne for å kjempe, og de flyktet for ham.
15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, hans bror, og gikk inn i byen. Joab gikk tilbake til Jerusalem.
9Ammonittene kom ut og stilte opp til kamp ved byporten, mens de kongene som hadde kommet, stod for seg selv ute på marken.
10Da Joab så at kampfronten var både foran og bak ham, valgte han ut noen av Israels beste menn og stilte dem opp mot arameerne.
18Israels barn ble ydmyket på den tiden, men Judas barn ble sterke fordi de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.
2"Lov Herren når Israels ledere tar ansvar og folket villig gir seg i kamp.
22La et rop bli hørt fra deres hus, når du plutselig fører en hær mot dem. For de har gravd en grav for å fange meg og lagt feller under mine føtter.
28Han sa til dem: "Følg meg, for Herren har gitt deres fiender, moabittene, i deres hånd." De fulgte ham, og inntok vadestedene over Jordan som førte til Moab, og tillot ingen å passere.
13De som var i den styrken som Amasja hadde sendt tilbake, plyndret byene i Juda, fra Samaria til Bet-Horon. De drepte tre tusen mennesker og tok stort bytte.
29Så la Israel et bakhold rundt Gibea.
14Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjaj og gikk inn i byen. Joab vendte tilbake fra ammonittene og dro til Jerusalem.
39Da Israels menn snudde i kampen, begynte Benjamin å slå dem til jorden med omtrent 30 menn av Israel og sa: "Sannelig, de er slått foran oss som i den første kampen."
22For mange falt døde fordi krigen var fra Gud. De bosatte seg i deres sted helt til fangenskapet.
7Der ble Israels hær slått av Davids tjenere, og nederlaget var stort den dagen, tjue tusen mann ble drept.
8Herren overgav dem til israelittene, som slo og forfulgte dem helt til Store-Sidon, Misrephot-Majim og videre til Mispedalen i øst. De slo dem slik at ingen overlevende ble igjen.
9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble hardt presset.
8Ammonittene dro ut og stilte seg opp til kamp ved byporten, mens arameerne fra Soba, Rehob, mennene fra Tob og Maaka stod for seg selv ute på marken.
17'Legg fiendskap mot midjanittene og slå dem ned.
9Så dro Joram ut med sine førere, og alle stridsvognene med ham. Han sto opp om natten og slo edomittene som hadde omringet ham og hans vognførere.