2 Krønikebok 20:27
Deretter vendte alle Juda og Jerusalems menn tilbake med Josjafat i spissen, til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem grunn til å glede seg over sine fiender.
Deretter vendte alle Juda og Jerusalems menn tilbake med Josjafat i spissen, til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem grunn til å glede seg over sine fiender.
Så vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra med glede tilbake til Jerusalem; for Herren hadde gitt dem glede over sine fiender.
Så vendte alle mennene i Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.
Så vendte alle mennene i Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, og de vendte tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.
Deretter vendte alle Juda og Jerusalems menn, anført av Josjafat, tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde fylt dem med glede over deres fiender.
Så vendte alle Juda- og Jerusalems menn tilbake, med Josafat i spissen, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.
Så vendte de tilbake, hver mann fra Juda og Jerusalem, med Josjafat i front, for å dra tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde fått dem til å glede seg over sine fiender.
Deretter vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem, med Josafat i spissen, tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.
Deretter vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem å glede seg over sine fiender.
Så vendte alle Juda og Jerusalem tilbake, med Jehosjafat i spissen, på vei tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem grunn til å fryde seg over sine fiender.
Deretter vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem å glede seg over sine fiender.
Deretter vendte alle menn i Juda og Jerusalem tilbake med Josafat i spissen, med glede, for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.
Then, led by Jehoshaphat, all the men of Judah and Jerusalem returned joyfully to Jerusalem, for the LORD had given them cause to rejoice over their enemies.
Deretter vendte alle menn fra Juda og Jerusalem, med Josjafat i spissen, med glede tilbake til Jerusalem, for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.
Siden vendte sig hver Mand af Juda og Jerusalem tilbage, og Josaphat fremmest for dem, at drage tilbage til Jerusalem med Glæde; thi Herren havde glædet dem over deres Fjender.
Then they returned, every man of Judah and Jerusalem, and Jehoshaphat in the forefront of them, to go again to Jerusalem with joy; for the LORD had made them to rejoice over their enemies.
Så vendte de tilbake, hver mann av Juda og Jerusalem, og Josjafat i spissen for dem, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde fått dem til å fryde seg over sine fiender.
Then they returned, every man of Judah and Jerusalem, with Jehoshaphat in front of them, to go back to Jerusalem with joy, for the LORD had made them to rejoice over their enemies.
Then they returned, every man of Judah and Jerusalem, and Jehoshaphat in the forefront of them, to go again to Jerusalem with joy; for the LORD had made them to rejoice over their enemies.
Deretter vendte alle Juda og Jerusalems menn tilbake, med Josjafat i spissen, til Jerusalem med glede; for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.
Derpå vendte alle menn fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem gleden over sine fiender.
Så vendte de tilbake, hver mann av Juda og Jerusalem, og Josjafat i spissen for dem, for å dra tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.
Så vendte alle mennene i Juda og Jerusalem med Josjafat i spissen tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem grunn til å glede seg over sine fiender.
Then they returned, every man of Judah and Jerusalem, and Jehoshaphat in the forefront of them, to go again to Jerusalem with joy; for Jehovah had made them to rejoice over their enemies.
So euery man of Iuda & Ierusalem turned back agayne, & Iosaphat before them, to go to Ierusale with ioye: for ye LORDE had geuen them gladnesse on their enemies.
Then euery man of Iudah and Ierusalem returned with Iehoshaphat their head, to goe againe to Ierusalem with ioy: for the Lorde had made them to reioyce ouer their enemies.
And so all the men of Iuda and Hierusale returned with Iehosaphat their head, for to go againe to Hierusalem with gladnesse: for the Lord had made them to reioyce ouer their enemies.
Then they returned, every man of Judah and Jerusalem, and Jehoshaphat in the forefront of them, to go again to Jerusalem with joy; for the LORD had made them to rejoice over their enemies.
Then they returned, every man of Judah and Jerusalem, and Jehoshaphat in the forefront of them, to go again to Jerusalem with joy; for Yahweh had made them to rejoice over their enemies.
And they turn back, every man of Judah and Jerusalem, and Jehoshaphat at their head, to go back unto Jerusalem with joy, for Jehovah hath made them rejoice over their enemies.
Then they returned, every man of Judah and Jerusalem, and Jehoshaphat in the forefront of them, to go again to Jerusalem with joy; for Jehovah had made them to rejoice over their enemies.
Then they returned, every man of Judah and Jerusalem, and Jehoshaphat in the forefront of them, to go again to Jerusalem with joy; for Jehovah had made them to rejoice over their enemies.
Then all the men of Judah and Jerusalem went back, with Jehoshaphat at their head, coming back to Jerusalem with joy; for the Lord had made them glad over their haters.
Then they returned, every man of Judah and Jerusalem, and Jehoshaphat in the forefront of them, to go again to Jerusalem with joy; for Yahweh had made them to rejoice over their enemies.
Then all the men of Judah and Jerusalem returned joyfully to Jerusalem with Jehoshaphat leading them; the LORD had given them reason to rejoice over their enemies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28De kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter, til Herrens hus.
29Guds frykt kom over alle rikene på de omliggende landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.
30Josjafats rike hadde fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
1Jehosjafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt palass i Jerusalem.
25Hele Juda-forsamlingen gledet seg, prestene, levittene, og hele forsamlingen som var kommet fra Israel, og de fremmede som var kommet fra Israels land og som bodde i Juda.
26Det var stor glede i Jerusalem, for siden dagene til Salomo, Davids sønn, Israels konge, hadde det ikke vært noe slikt i Jerusalem.
24Da Juda kom til utsiktspunktet i ørkenen, vendte de seg mot hæren, men se, der lå likene strødd på jorden, uten noen overlevende.
25Josjafat og hans folk kom for å ta krigsbyttet og fant rikelig med rikdom hos dem - mange døde kropper, og dyre gjenstander. De tok så mye for seg at de ikke kunne bære alt. De brukte tre dager på å samle byttet, så mye var det.
26På den fjerde dagen samlet de seg i Berakas dal, for der lovpriste de Herren. Derfor kalte de dette stedet Berakas dal til den dag i dag.
20Tidlig neste morgen gikk de ut til Tekoa-ørkenen. Mens de gikk ut, sto Josjafat frem og sa: 'Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli bestå! Tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.'
21Han rådførte seg med folket og satte opp andre som skulle synge for Herren og lovprise ham i hellig prakt mens de gikk ut foran hæren, og sa: 'Takk Herren, for hans miskunn varer evig.'
22Da de begynte å lovpriste og sang, satte Herren bakhold mot Ammons, Moabs og Seirs fjell som kom mot Juda, og de ble slått.
4Jehosjafat ble boende i Jerusalem, men han dro igjen ut blant folket fra Beersjeba til Efraims fjelland og vendte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
15Han sa: 'Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for denne store hæren, for krigen er ikke deres, men Guds.'
16I morgen skal dere dra ned mot dem. Se, de går opp ved Ziz-høyden, og dere vil finne dem ved enden av dalen foran Jeroel-ørkenen.
17Dere skal ikke trenge å kjempe i denne krigen. Stå standhaftige, stå stille, og se Herrens frelse, Juda og Jerusalem! Frykt ikke, vær ikke redde. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren vil være med dere.'
18Josjafat bøyde seg med ansiktet til jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren for å tilbe Herren.
10Guds frykt kom over alle kongerikene i landene rundt Juda, slik at de ikke våget å føre krig mot Jehoshafat.
31Da vognkommandantene så Jehoshafat, sa de: 'Det er Israels konge!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Jehoshafat ropte høyt, og Herren hjalp ham og vendte dem bort fra ham.
32Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, snudde de seg bort fra ham.
1Etter dette kom Moabs sønner og Ammons sønner, og sammen med dem noen fra ammonittene, mot Josjafat for å føre krig.
2Da kom det bud til Josjafat og sa: 'En stor hær kommer mot deg fra andre siden av havet, fra Aram. Se, de er allerede i Hatzazon-Tamar, det er En-Gedi.'
14Juda vendte seg, og der var krigen foran og bak dem. Da ropte de til Herren, og prestene blåste i basunene.
15Mennene fra Juda hevet et slagrop, og da mennene fra Juda ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abija og Juda.
43Den dagen ofret de store offer og gledet seg, for Gud hadde gitt dem stor glede. Også kvinnene og barna gledet seg, og Jerusalems glede kunne høres langt borte.
22De feiret de usyrede brøds høytid i syv dager med glede, fordi Herren hadde gledet dem, og hadde vendt Assurs konges hjerte til å styrke deres hender i arbeidet på Guds hus, Israels Gud.
14Og til Amasa si: 'Er du ikke mitt eget kjøtt og blod? Måtte Gud straffe meg, om du ikke skal bli hærfører over meg i stedet for Joab hele tiden fra nå av.'
15Han vant hjertet til alle mennene i Juda som om de var én mann, og de sendte bud til kongen og sa: 'Vend tilbake, du selv og alle dine tjenere.'
14De sverget eden til Herren med høy røst, med jubel, trompeter og horn.
15Hele Juda gledet seg over eden, for de hadde sverget av hele sitt hjerte og søkt ham med helhjertet vilje. Han lot seg finne av dem, og Herren gav dem ro på alle kanter.
4Juda samlet seg for å søke hjelp fra Herren. Fra alle Juda byer kom de for å søke Herren.
32Da vognmesternes høvitsmenn så Joasjafat, sa de: 'Dette må være kongen av Israel!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Joasjafat ropte ut.
33Da vognmesternes høvitsmenn så at det ikke var kongen av Israel, vendte de seg bort fra ham.
8I Jerusalem innsatte Jehosjafat også levittene, prestene og overhodene for Israels familier for Herrens dom og for saker som angår stridigheter. De vendte tilbake til Jerusalem.
5Derfor befestet Herren kongeriket i hans hånd, og hele Juda brakte gaver til Jehoshafat, og han fikk stor rikdom og ære.
9Folket gledet seg over å gi frivillig, fordi de med et helt hjerte gav til Herren. Også David, kongen, var fylt av stor glede.
18Israels barn ble ydmyket på den tiden, men Judas barn ble sterke fordi de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.
20Da ropte folket, og prestene blåste i basunene. Da folket hørte lyden av basunen, satte de i et stort rop, og muren falt sammen, så folket gikk rett opp mot byen og inntok den.
8Sion hører det og gleder seg, Judas døtre fryder seg over dine dommer, Herre.
9Bryt ut i jubel sammen, Jerusalems ruiner, for Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
13Hele Juda sto der foran Herren, med sine små barn, koner og sønner.
11De som Herren har forløst skal komme tilbake, de skal komme til Sion med jubel. Evig glede skal krone dem, fryd og glede skal de få, sorg og sukk skal flykte.
13Han hadde mye arbeid i byene i Juda, og soldater, tapre krigere, i Jerusalem.
44Men offerhaugene ble ikke avskaffet. Folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på dem.
15Vi fortsatte å arbeide. Halvparten holdt spyd fra morgen til stjernenes frembrudd.
10Så Amasja skilte ut troppene som hadde kommet til ham fra Efraim for å dra tilbake til sitt eget sted. De ble meget sinte på Juda og dro tilbake i stor vrede.
10Herrens løskjøpte skal vende tilbake, de skal komme til Sion med jubel, med evig glede over sine hoder. Fryd og glede skal de få, sorg og sukk skal flykte bort.
27Ved innvielsen av Jerusalems mur kalte de levittene fra alle deres bosteder for å bringe dem til Jerusalem for å holde innvielse med glede og lovprisning, med sang, cymbaler, harper og lyrer.
12Også i Juda var Guds hånd virksom for å gi dem ett hjerte til å følge kongens og ledernes påbud etter Herrens ord.