2 Krønikebok 25:22

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Juda ble slått av Israel, og de flyktet til sine hjem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 4:10 : 10 Og filisterne kjempet, og Israel ble beseiret igjen. De flyktet hver til sitt telt, og det var et svært stort nederlag – tretti tusen israelittiske fotfolk falt.
  • 1 Kong 22:36 : 36 Om kvelden gikk et rop gjennom hæren: 'Hver mann til sin by og hver mann til sitt land.'
  • 2 Krøn 28:5-6 : 5 Derfor gav Herren hans Gud ham i kongen av Arams hånd, som slo ham og tok mange fanger, og førte dem til Damaskus. Han ble også gitt i Israels konges hånd, som påførte ham et stort nederlag. 6 Pekah, Remaljas sønn, drepte i Juda et hundre og tjue tusen tapre krigere på en dag, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 94%

    11Men Amasja ville ikke lytte. Så dro Joasj, Israels konge, opp, og de møtte hverandre ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj i Juda.

    12Juda led nederlag for Israel, og de flyktet hver til sitt hjem.

    13Joasj, Israels konge, fanget Amasja, kongen av Juda, sønn av Joasj, sønn av Akasja, ved Bet-Sjemesj. Så kom han til Jerusalem og brøt ned en del av Jerusalems bymur, fra Efraim-porten til Hjørneporten, fire hundre alen lang.

  • 13Jeroboam hadde sendt et bakhold for å komme rundt bak dem, så de var foran judaittene, og bakholdet var bak dem.

    14Juda vendte seg, og der var krigen foran og bak dem. Da ropte de til Herren, og prestene blåste i basunene.

    15Mennene fra Juda hevet et slagrop, og da mennene fra Juda ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abija og Juda.

    16Israels barn flyktet for Juda, og Gud overga dem i deres hender.

  • 21Joas, Israels konge, dro opp, og han og Amasja, Juda konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj, som tilhører Juda.

  • 23Joas, Israels konge, tok Amasja, Juda konge, sønn av Joas, sønn av Jeohahas, til fange ved Bet-Sjemesj og førte ham til Jerusalem. Han rev en del av Jerusalems mur, fra Efraim-porten til hjørneporten, fire hundre alen.

  • 18Israels barn ble ydmyket på den tiden, men Judas barn ble sterke fordi de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.

  • 24Da Juda kom til utsiktspunktet i ørkenen, vendte de seg mot hæren, men se, der lå likene strødd på jorden, uten noen overlevende.

  • 14Joab og folket som var med ham, nærmet seg arameerne for å kjempe, og de flyktet for ham.

    15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, hans bror, og gikk inn i byen. Joab gikk tilbake til Jerusalem.

  • 9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble hardt presset.

  • 19Selv ikke Juda holdt Herrens, deres Guds, bud, men levde etter de skikker som Israel hadde innført.

  • 15Josva og hele Israel lot som om de ble slått og flyktet mot ørkenen.

  • 70%

    21Hver mann ble stående på sin plass rundt leiren, mens hele leiren løp, ropte og flyktet.

    22Da de blåste i de tre hundre trompetene, vendte Herren sverdet av hver mann mot hans venn i hele leiren, og hele hæren flyktet mot Bet-Shitta mot Tserera, helt til utkanten av Abel-Mehola ved Tabbat.

  • 22Alle Israels menn som hadde gjemt seg i Efraim-fjellene, hørte at filistrene flyktet, og de sluttet seg også til kampen.

  • 19Du sier 'Jeg har slått Edom!' og du er blitt hovmodig i ditt hjerte. Vær nå hjemme. Hvorfor prøve å trekke ulykke over deg selv, så du faller og hele Juda med deg?"

  • 42De vendte seg og flyktet for Israels menn mot ødemarken, men kampen overmannet dem. De som kom fra byen ødela dem midt blant dem.

  • 8Juda ble avkledd forsvaret. Den dagen så dere mot arsenalene i skogpalasset.

  • 32Benjamins barn sa: "De er slått foran oss, som før." Mens Israels barn sa: "La oss flykte og lokke dem vekk fra byen til veiene."

  • 2ble Juda hans helligdom, Israel hans kongedømme.

  • 10Så Amasja skilte ut troppene som hadde kommet til ham fra Efraim for å dra tilbake til sitt eget sted. De ble meget sinte på Juda og dro tilbake i stor vrede.

  • 10Og filisterne kjempet, og Israel ble beseiret igjen. De flyktet hver til sitt telt, og det var et svært stort nederlag – tretti tusen israelittiske fotfolk falt.

  • 17Edomittene hadde igjen kommet og slått Juda og tatt fanger.

  • 2Så trakk alle Israels menn seg fra David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men Judas menn holdt fast ved sin konge, fra Jordan til Jerusalem.

  • 7Der ble Israels hær slått av Davids tjenere, og nederlaget var stort den dagen, tjue tusen mann ble drept.

  • 43Alle Judas menn svarte Israels menn og sa: 'Kongen er nær oss. Hvorfor blir dere sinte over dette? Har vi spist kongens mat, eller har vi fått noen gave?'

  • 13De som var i den styrken som Amasja hadde sendt tilbake, plyndret byene i Juda, fra Samaria til Bet-Horon. De drepte tre tusen mennesker og tok stort bytte.

  • 24Da dro Israels barn derfra, hver til sin stamme og slekt, og dro hjem til sine arvede områder.

  • 19Herren ydmyket Juda på grunn av Ahaz, Israels konge, for han hadde drevet Judea bort fra Herren, og han hadde begått forræderi mot Herren.

  • 13Joab og folket som var med ham gikk til kamp mot arameerne som flyktet fra ham.

  • 14Det vil være som en jaget rådyr, eller som sauer uten gjeter; hver vil vende seg til sitt eget folk og flykte til sitt eget land.

  • 16Da hele Israel så at kongen ikke hadde lyttet til dem, svarte de kongen og sa: "Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!" Og Israel dro til sine telt.

  • 4Juda dro opp, og Herren ga kanaaneerne og perisittene i deres hånd, og de slo dem ved Besek, ti tusen mann.

  • 18Israels barn dro opp og gikk til Betel for å spørre Gud, og de spurte: "Hvem av oss skal først dra opp til kamp mot Benjamins barn?" Herren sa: "Juda skal først."

  • 24Alle Israels menn, når de så mannen, flyktet for ham, for de var meget redde.