2 Krønikebok 32:31
Likevel, da høvdingene fra Babylon ble sendt til ham for å spørre om undere som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å sette ham på prøve så han kunne vite alt som var i hans hjerte.
Likevel, da høvdingene fra Babylon ble sendt til ham for å spørre om undere som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å sette ham på prøve så han kunne vite alt som var i hans hjerte.
Men da utsendingene fra Babylons fyrster kom for å spørre om underet som var skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så det ble klart hva som var i hjertet hans.
Slik var det også da sendebudene fra Babylons fyrster kom til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet: Gud lot ham være for å prøve ham, så han skulle få kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da utsendingene fra Babylons fyrster ble sendt til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og kjenne alt som var i hans hjerte.
Da ambassadørene fra Babylons fyrster ble sendt til ham for å spørre om det mirakelet som hadde skjedd i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham og for å kjenne alle hjertets tanker.
Men i saken med babylonernes sendebud, som ble sendt for å spørre om tegnet som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så han kunne kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i saken med ambassadørene fra prinsene i Babylon, som sendte til ham for å spørre om underet som skjedde i landet, lot Gud ham være for å prøve ham, så han kunne vite hva som var i hans hjerte.
Men da prinsene fra Babel sendte budbringere for å spørre om det underfulle tegnet som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da de babylonske fyrstenes sendebud kom til ham for å spørre om undret som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i saken til de babylonske fyrstene, som sendte sine sendebud for å undersøke det underverket som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og kjenne alt som lå i hans hjerte.
Men da de babylonske fyrstenes sendebud kom til ham for å spørre om undret som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da babylonernes fyrster sendte bud for å forhøre seg om tegnet som hadde funnet sted i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham, slik at det som var i hans hjerte skulle bli kjent.
However, regarding the envoys sent by the rulers of Babylon to inquire about the miraculous sign that had occurred in the land, God left Hezekiah to test him and to know what was in his heart.
Så på samme tid som Babylons høvdinger sendte folk for å forhøre seg om tegnet som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og for å erkjenne alt som var i hans hjerte.
Men (det skede) saa, der Fyrsterne af Babels Tolke vare sendte til ham at spørge om det underlige Tegn, som var skeet i Landet, da forlod Gud ham for at forsøge ham, for at kjende alt det, som var i hans Hjerte.
Howbeit in the business of the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Men i saken med ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt til ham for å spørre om det under som var skjedd i landet, lot Gud ham være for å prøve ham, for at han skulle vite alt hva som var i hans hjerte.
However, concerning the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire about the wonder that was done in the land, God left him, to test him, that He might know all that was in his heart.
Howbeit in the business of the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to enquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Men i saken om ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt til ham for å undersøke underet som var gjort i landet, lot Gud ham være alene, for å prøve ham, så han skulle få vite alt som var i hans hjerte.
og da ambassadørene fra Babylons ledere, som ble sendt til ham for å spørre om undere i landet, kom, overlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i anliggende med ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt for å spørre ham om undrene som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så han kunne vite alt som var i hans hjerte.
Men i saken med utsendingene sendt av Babylons herskere for å få vite om underet som hadde funnet sted i landet, overlot Gud ham til seg selv for å teste ham og se hva som var i hans hjerte.
But whan the interpreters the chefe of Babilon were sent vnto him, to axe question at him (concernynge the wondertoke that had happened in the londe) God lefte him to be tempted, that it mighte be knowne what soeuer was in his hert.
But because of the ambassadours of the princes of Babel, which sent vnto him to enquire of the wonder that was done in the lande, God left him to trie him, and to knowe all that was in his heart.
And when the princes of Babylon sent vnto him ambassadours, to enquire of the wonder that chaunced in the lande, God left him, to trye him, and that all that was in his heart might be knowen.
Howbeit in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to enquire of the wonder that was [done] in the land, God left him, to try him, that he might know all [that was] in his heart.
However in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
and so with the ambassadors of the heads of Babylon, those sending unto him to inquire of the wonder that hath been in the land, God hath left him to try him, to know all in his heart,
Howbeit in `the business of' the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Howbeit in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
However, in the business of the representatives sent by the rulers of Babylon to get news of the wonder which had taken place in the land, God gave up guiding him, testing him to see what was in his heart.
However in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
So when the envoys arrived from the Babylonian officials to visit him and inquire about the sign that occurred in the land, God left him alone to test him, in order to know his true motives.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Resten av Esekias' gjerninger og hans fromhet er skrevet i Jesaja, Amos' sønns visjon, i boken til Judas og Israels konger.
21Så sendte Herren en engel som utslettet alle krigere, høvdinger og ledere i leiren til Assyrias konge, så han måtte dra tilbake til sitt land i skam. Og da han kom inn i sitt gudshus, felte noen av dem fra hans eget legeme ham der med sverdet.
22Så reddet Herren Esekias og Jerusalem fra Sankerib, kongen av Assyria, og fra alle andre, og førte dem til ro på alle kanter.
23Mange brakte gaver til Herren i Jerusalem og kostbare gjenstander til Esekias, Judas konge, og fra da av ble han opphøyet i øynene til alle nasjonene.
24På den tiden ble Esekias syk til døden, men han ba til Herren, og Herren svarte ham og ga ham et tegn.
25Men Esekias vendte ikke tilbake til Herren i samsvar med den velviljen han hadde opplevd, for hans hjerte ble stolt, og derfor kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
26Men Esekias ydmyket seg for stoltheten i sitt hjerte, han og Jerusalems innbyggere, så derfor kom ikke Herrens vrede over dem i Esekias' dager.
27Esekias hadde stor rikdom og ære, og han laget seg skattekamre for sølv, gull, dyrebare steiner, krydderier, skjold og alle slags kostelige ting.
1På den tiden sendte Merodak-Baladan, sønn av Baladan, kongen av Babylon, brev og gaver til Hiskia, for han hadde hørt at han hadde vært syk og var blitt frisk.
2Hiskia ble glad for dem og viste dem sitt skattkammer, sølvet og gullet, krydrene og den fine oljen, hele våpenlageret sitt og alt som fantes i skattkamrene hans. Det var ikke noe i huset hans eller i hele riket sitt som Hiskia ikke viste dem.
3Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: "Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra?" Hiskia svarte: "De kom fra et land langt borte, fra Babylon."
4Jesaja spurte: "Hva har de sett i huset ditt?" Hiskia svarte: "De har sett alt som er i huset mitt. Det var ikke noe i skattkamrene mine som jeg ikke viste dem."
5Jesaja sa til Hiskia: "Hør Herrens ord, hærskarenes Gud:
13Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort med alle folk i landene? Har noen av landenes guder kunnet frelse deres land av min hånd?
14Hvem blant alle gudene i disse landene som mine fedre har ødelagt, har kunnet frelse sitt folk ut av min hånd, så deres Gud skulle kunne frelse dere fra min hånd?
15Så la ikke Esekias bedra dere eller forlede dere på denne måten, og tro ham ikke. For ingen gud av noen nasjon eller kongerike har kunnet frelse sitt folk ut av min hånd eller mine fedres hånd, hvor mye mindre skal deres Gud kunne frelse dere ut av min hånd.
16Og hans tjenere talte enda mer imot Herren Gud og mot Esekias, hans tjener.
17Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og talte imot ham og sa: Som gudene til folkeslagene i de landene ikke har frelst sitt folk fra min hånd, på samme måte skal ikke Esekias' Gud frelse sitt folk fra min hånd.
9Etter dette sendte Sankerib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem mens han selv var ved Lakish, med hele sitt kongedømme med seg, til Esekias, Judas konge, og til hele Juda i Jerusalem, og sa:
10Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva er det dere stoler på, som får dere til å bli værende under beleiring i Jerusalem?
11Er det ikke Esekias som forleder dere til å dø av hunger og tørst, når han sier: Herren vår Gud vil redde oss fra kongen av Assyrias hånd?
20Dette gjorde Hiskia over hele Juda, og han gjorde det som var godt, rett og sant for Herren hans Gud.
21Alt han gjorde for å tjene Guds hus, etterleve Loven og budene, og helhjertet søkte Gud, gjorde han med hell og framgang.
30Det var Esekias som stengte øverste kilde til Gihonvannene og ledet dem nedover til Davids by vestover. Og Esekias lykkes i alt han gjorde.
12På den tiden sendte Berodak-Baladan, sønn av Baladan, Babylons konge, brev og gaver til Hiskia, for han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk.
13Hiskia tok vel imot sendebudene og viste dem hele skattkammeret sitt, sølvet, gullet, balsamene, den fine oljen, våpenhuset sitt, og alt som fantes i skattkamrene hans. Det var ingenting i palasset eller i hele hans rike som Hiskia ikke viste dem.
14Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: 'Hva sa disse mennene, og hvorfra kom de til deg?' Hiskia svarte: 'De kom fra et land langt borte, fra Babylon.'
15Jesaja spurte: 'Hva så de i ditt palass?' Hiskia svarte: 'Alt som er i mitt hus, så de. Det er ingenting blant mine eiendeler som jeg ikke viste dem.'
16Da sa Jesaja til Hiskia: 'Hør Herrens ord:'
10«Si til Hiskia, kongen av Juda, slik: Ikke la din Gud, som du stoler på, narre deg ved å si: 'Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyriakongens hånd.'
21Da sendte Jesaja, Amos' sønn, beskjed til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud, fordi du har bedt til meg om Sanherib, kongen av Assyria,
26Men til kongen av Juda som sendte dere for å søke Herren, skal dere si slik: Så sier Herren, Israels Gud angående ordene du har hørt:
1Etter alt dette som var skjedd og blitt bekreftet, kom Sankerib, kongen av Assyria, til Juda. Han beleiret de befestede byene og tenkte å innta dem.
2Da Esekias så at Sankerib var kommet og hadde bestemt seg for å føre krig mot Jerusalem,
3rådførte han seg med sine høvdinger og krigsmenn om å stoppe vannet fra kildene utenfor byen, og de støttet hans plan.
29Så sier kongen: La ikke Hiskia lure dere, for han kan ikke redde dere ut av min hånd.
30La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: 'Herren vil frelse oss. Denne byen vil ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.'
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
22Hiskia sa: Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?
18La ikke Hiskia narre dere ved å si: Herren skal redde oss. Har noen av folkenes guder noen gang greid å redde sitt land ut av Assyrias konge?
4Jesaja hadde ennå ikke forlatt den midtre gården, da Herrens ord kom til ham og sa:
10«Slik skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du setter din lit til, lure deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hender.»
15Hiskia ga alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens palass.
3Han sa: «Å, Herre, kom i hu hvordan jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et helt hjerte, og hvordan jeg har gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt med høy røst.
4Herrens ord kom til Jesaja, og sa:
19Hiskia sa til Jesaja: 'Herrens ord som du har talt, er godt.' For han tenkte: 'Er det ikke i det minste fred og trygghet i mine dager?'
26Ahaz' andre gjerninger og alle hans veier, fra først til sist, er skrevet ned i boken for Judas og Israels konger.
5Da kong Hiskias tjenere kom til Jesaja,
8Hiskia sa til Jesaja: "Herrens ord som du har talt, er godt." For han tenkte: "Det vil være fred og sikkerhet i mine dager."
15Hiskia ba til Herren og sa: