2 Krønikebok 32:8
Med ham er en arm av kjøtt, men med oss er Herren vår Gud for å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Og folket stolte på ordene til Esekias, Judas konge.
Med ham er en arm av kjøtt, men med oss er Herren vår Gud for å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Og folket stolte på ordene til Esekias, Judas konge.
Hos ham er det bare menneskelig styrke, men hos oss er Herren vår Gud til å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Og folket stolte på ordene til Hiskia, Juda-kongen.
Med ham er en arm av kjøtt, men med oss er Herren vår Gud, som vil hjelpe oss og kjempe våre kamper. Da satte folket sin lit til ordene fra Hiskia, Judas konge.
Hos ham er bare menneskelig styrke, men hos oss er Herren vår Gud; han vil hjelpe oss og føre våre kriger.» Og folket stolte på ordene til Hiskia, Judas konge.
Med ham har vi en arm av kjøtt og blod, men med oss er Herren vår Gud, som vil hjelpe oss og kjempe våre slag.» Folket ble styrket av ordene til kong Hiskia av Juda.
Med ham er en arm av kjøtt, men med oss er Herren, vår Gud, for å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Og folket tok mot til seg ved ordene fra Hiskia, Judas konge.
Hos ham er kjøttets arm; men hos oss er Herren vår Gud som vil hjelpe oss og kjempe våre strider. Og folket stole på ordene til Hiskia, kongen av Juda.
Med ham er en menneskelig arm, men med oss er Herren vår Gud for å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Og folket stolte fullt på Hiskias, kongen av Juda.
Med ham er en menneskelig styrke, men med oss er Herren vår Gud til å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Og folket tok mot til seg ved ordene til Hiskia, kongen av Juda.
Hos ham finnes bare et menneskelig lem, men hos oss er det Herren, vår Gud, som hjelper oss og kjemper våre kamper. Og folket fant trøst i Hiskias ord, Juda-kongen.
Med ham er en menneskelig styrke, men med oss er Herren vår Gud til å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Og folket tok mot til seg ved ordene til Hiskia, kongen av Juda.
Med ham er en arm av kjøtt, men med oss er Herren vår Gud som skal hjelpe oss og kjempe våre kamper.» Folket stolte på Esekias', Judas konges, ord.
With him is only an arm of flesh, but with us is the LORD our God to help us and to fight our battles." The people regained confidence from the words of Hezekiah king of Judah.
Med ham er en menneskelig styrke, men med oss er Herren vår Gud til å hjelpe oss og kjempe våre kamper.' Og folket stolte på ordene fra Hiskia, kongen av Juda.
Med ham er en kjødelig Arm, men Herren vor Gud er med os, at hjælpe os og at stride vore Krige; og Folket forlod sig fast paa Ezechias, Judæ Konges, Ord.
With him is an arm of flesh; but with us is the LORD our God to help us, and to fight our battles. And the people rested themselves upon the words of Hezekiah king of Judah.
Med ham er en arm av kjød, men med oss er Herren vår Gud for å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Og folket satte sin lit til ordene fra Hiskia, kongen av Juda.
With him is an arm of flesh, but with us is the LORD our God to help us and to fight our battles. And the people relied on the words of Hezekiah king of Judah.
With him is an arm of flesh; but with us is the LORD our God to help us, and to fight our battles. And the people rested themselves upon the words of Hezekiah king of Judah.
med ham er en arm av kjøtt; men med oss er Herren vår Gud for å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Folket satte sin lit til ordene fra Hiskia, kongen av Juda.
Med ham er det en arm av menneskekjøtt, men med oss er Herren vår Gud, for å hjelpe oss og kjempe våre kamper.» Og folket ble styrket av ordene fra Hiskia, kongen av Juda.
Med ham er en arm av kjøtt, men med oss er Herren vår Gud til å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Og folket stolte på ordene til Esekias, kongen av Juda.
Med ham er det menneskelig styrke; men vi har Herren vår Gud til å hjelpe oss og kjempe for oss. Og folket satte sin lit til det Hiskia, kongen av Juda, sa.
With him is a fleshly arme, but with vs is the LORDE oure God, to helpe vs and to fighte for vs. And ye people trusted vnto the wordes of Ezechias kynge of Iuda.
With him is an arme of flesh, but with vs is the Lord our God for to helpe vs, & to fight our battels. Then the people were confirmed by the wordes of Hezekiah King of Iudah.
With him is an arme of flesh: but with vs is the Lord our God for to helpe vs, and to fight our battayles. And the people toke a courage through the wordes of Hezekia king of Iuda.
With him [is] an arm of flesh; but with us [is] the LORD our God to help us, and to fight our battles. And the people rested themselves upon the words of Hezekiah king of Judah.
with him is an arm of flesh; but with us is Yahweh our God to help us, and to fight our battles. The people rested themselves on the words of Hezekiah king of Judah.
With him `is' an arm of flesh, and with us `is' Jehovah our God, to help us, and to fight our battles;' and the people are supported by the words of Hezekiah king of Judah.
with him is an arm of flesh; but with us is Jehovah our God to help us, and to fight our battles. And the people rested themselves upon the words of Hezekiah king of Judah.
with him is an arm of flesh; but with us is Jehovah our God to help us, and to fight our battles. And the people rested themselves upon the words of Hezekiah king of Judah.
With him is an arm of flesh; but we have the Lord our God, helping us and fighting for us. And the people put their faith in what Hezekiah, king of Judah, said.
With him is an arm of flesh; but with us is Yahweh our God to help us, and to fight our battles." The people rested themselves on the words of Hezekiah king of Judah.
He has with him mere human strength, but the LORD our God is with us to help us and fight our battles!” The army was encouraged by the words of King Hezekiah of Judah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Vær sterke og modige! Frykt ikke og vær ikke redde for Assyrias konge og hele den mengde som er med ham, for den som er med oss, er større enn den som er med ham.
9Etter dette sendte Sankerib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem mens han selv var ved Lakish, med hele sitt kongedømme med seg, til Esekias, Judas konge, og til hele Juda i Jerusalem, og sa:
10Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva er det dere stoler på, som får dere til å bli værende under beleiring i Jerusalem?
11Er det ikke Esekias som forleder dere til å dø av hunger og tørst, når han sier: Herren vår Gud vil redde oss fra kongen av Assyrias hånd?
11Herren slo kusjittene for Asa og for Juda, og kusjittene flyktet.
19Rab-Sjake sa til dem: «Si til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er det for en tillit som du har?
20Du sier bare ord, men råd og styrke for krig har du ikke. Nå, hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
21Så sendte Herren en engel som utslettet alle krigere, høvdinger og ledere i leiren til Assyrias konge, så han måtte dra tilbake til sitt land i skam. Og da han kom inn i sitt gudshus, felte noen av dem fra hans eget legeme ham der med sverdet.
22Så reddet Herren Esekias og Jerusalem fra Sankerib, kongen av Assyria, og fra alle andre, og førte dem til ro på alle kanter.
18La ikke Hiskia narre dere ved å si: Herren skal redde oss. Har noen av folkenes guder noen gang greid å redde sitt land ut av Assyrias konge?
20Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle rikene på jorden kan vite at du alene er Herren.»
21Da sendte Jesaja, Amos' sønn, beskjed til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud, fordi du har bedt til meg om Sanherib, kongen av Assyria,
16Elisja svarte: 'Vær ikke redd. De som er med oss, er flere enn de som er med dem.'
22Men sier dere til meg: 'Vi stoler på Herren vår Gud,' var det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia fjernet, mens han sa til Juda og Jerusalem: 'Foran dette alteret skal dere tilbe i Jerusalem'?
10«Si til Hiskia, kongen av Juda, slik: Ikke la din Gud, som du stoler på, narre deg ved å si: 'Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyriakongens hånd.'
7Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har fjernet, og har sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
29Så sier kongen: La ikke Hiskia lure dere, for han kan ikke redde dere ut av min hånd.
30La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: 'Herren vil frelse oss. Denne byen vil ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.'
13Vær sterk, la oss gjøre vårt beste for vårt folk og for byene til vår Gud. Og Herren vil gjøre det som er godt i hans øyne."
12Se, hos oss er Gud i spissen, hans prester med basunene for å lyde alarm over dere. Israel, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.
1Etter alt dette som var skjedd og blitt bekreftet, kom Sankerib, kongen av Assyria, til Juda. Han beleiret de befestede byene og tenkte å innta dem.
2Da Esekias så at Sankerib var kommet og hadde bestemt seg for å føre krig mot Jerusalem,
3rådførte han seg med sine høvdinger og krigsmenn om å stoppe vannet fra kildene utenfor byen, og de støttet hans plan.
12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne store mengden som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.'
13Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort med alle folk i landene? Har noen av landenes guder kunnet frelse deres land av min hånd?
14Hvem blant alle gudene i disse landene som mine fedre har ødelagt, har kunnet frelse sitt folk ut av min hånd, så deres Gud skulle kunne frelse dere fra min hånd?
15Så la ikke Esekias bedra dere eller forlede dere på denne måten, og tro ham ikke. For ingen gud av noen nasjon eller kongerike har kunnet frelse sitt folk ut av min hånd eller mine fedres hånd, hvor mye mindre skal deres Gud kunne frelse dere ut av min hånd.
15Han sa: 'Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for denne store hæren, for krigen er ikke deres, men Guds.'
17Dere skal ikke trenge å kjempe i denne krigen. Stå standhaftige, stå stille, og se Herrens frelse, Juda og Jerusalem! Frykt ikke, vær ikke redde. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren vil være med dere.'
10Smi planer, men de skal bli gjort til intet; tal et ord, men det skal ikke stå fast, for Gud er med oss.
15Ikke la Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren skal nok redde oss, og denne byen skal ikke bli gitt i hånden til kongen av Assyria.
5Jesaja sa til Hiskia: "Hør Herrens ord, hærskarenes Gud:
5Jeg sier at dette kun er tomme ord: Kraft og styrke for krigen. Men hvem har du satset på, så du har gjort opprør mot meg?
13Under dem var en hærstyrke på tre hundre syv tusen fem hundre som gjorde krigstjeneste med kraft og styrke for å hjelpe kongen mot fienden.
10«Slik skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du setter din lit til, lure deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hender.»
8Og Assyria skal falle, men ikke for et menneskes sverd. Et sverd som ikke tilhører en mann, skal fortære dem. De skal flykte for sverdet, og de unge krigerne skal bli treller.
19«Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd så alle jordens riker må vite at du alene er Herre.»
17Bøy ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle ordene som Sanherib har sendt for å håne den levende Gud.
18Det er sant, Herre, at Assyriakongene har ødelagt alle disse landene og deres områder.
19De skal kjempe mot deg, men de skal ikke seire over deg, for jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg.»
7Folkene bruser, riker vakler; han lar sin røst lyde, jorden smelter.
12Vær sterke og la oss stå fast for vårt folk og for byene til vår Gud. Måtte Herren gjøre det som er godt i Hans øyne."
6Jonatan sa til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til disse uomskårne. Kanskje Herren vil vise oss velvilje, for det er ingen hindring for Herren å gi seier enten ved mange eller ved få.»
23Arams tjenerne sa til kongen: «Deres guder er fjellguder, det er derfor de overvant oss. Men hvis vi kjemper mot dem på flat mark, vil vi sikkert overvinne dem.
7Herren var med ham, og alt han foretok seg, lyktes. Han gjorde opprør mot Assyrias konge og tjente ham ikke.
6Jeg vil også redde deg fra Assyrias konge og denne byen, og jeg vil beskytte denne byen.»
22For jeg skammet meg over å be kongen om hær og hester for å beskytte oss mot fienden på veien, siden vi hadde sagt til kongen: "Vår Guds hånd er over alle dem som søker Ham til det gode, men Hans styrke og sinne er mot alle dem som forlater Ham."
32Og hver stav som Herren lar falle på ham med torden, med harper og lyrer, skal kjempe i krig mot dem.
18Er ikke Herren deres Gud med dere? Han har gitt dere fred omkring, for han har gitt meg landets innbyggere i min hånd, og landet er underlagt Herren og hans folk.