2 Krønikebok 6:17
Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
La nå, Herre, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener David.
La nå, Herre, Israels Gud, det ordet du har talt til din tjener David, bli stadfestet.
Og nå, Herren, Israels Gud, la det ordet du talte til din tjener David, bli stadfestet.
Og nå, HERREN, Israels Gud, la ditt løfte til din tjener David bli stadfestet.
Nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
Nå, derfor, O Herre, Israels Gud, la ditt ord bli bekreftet, som du har talt til din tjener David.
Nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, som du talte til din tjener David.
Herre, Israels Gud, la nå ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
«La derfor ditt ord som du talte til din tjener David bli bekreftet.»
Herre, Israels Gud, la nå ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
Og nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
'Now then, LORD, God of Israel, let Your word that You spoke to Your servant David be confirmed.
Og nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli bekreftet, det som du har talt til din tjener David.
Og nu, Herre, Israels Gud! lad dit Ord være sandt, som du talede til din Tjener, til David.
Now then, O LORD God of Israel, let thy word be verified, which thou hast spoken unto thy servant David.
Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli bekreftet, som du har talt til din tjener David.
Now then, O LORD God of Israel, let your word be verified, which you have spoken to your servant David.
Now then, O LORD God of Israel, let thy word be verified, which thou hast spoken unto thy servant David.
Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli bekreftet, som du talte til din tjener David.
Så la altså, Herre, Israels Gud, ditt ord være fast, slik du talte til din tjener David.
Nå derfor, å Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, som du har talt til din tjener David.
Så nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord til din tjener David bli oppfylt.
Now LORDE God of Israel, let yi worde be verified, which thou hast promysed vnto Dauid thy seruaunt.
And now, O Lorde God of Israel, let thy worde be verified, which thou spakest vnto thy seruant Dauid.
And nowe Lord God of Israel, let thy saying be true whiche thou spakest vnto thy seruaunt Dauid.
Now then, O LORD God of Israel, let thy word be verified, which thou hast spoken unto thy servant David.
Now therefore, Yahweh, the God of Israel, let your word be verified, which you spoke to your servant David.
`And now, O Jehovah, God of Israel, is Thy word stedfast that Thou hast spoken to Thy servant, to David,
Now therefore, O Jehovah, the God of Israel, let thy word be verified, which thou spakest unto thy servant David.
Now therefore, O Jehovah, the God of Israel, let thy word be verified, which thou spakest unto thy servant David.
So now, O Lord, the God of Israel, make your word come true which you said to your servant David.
Now therefore, Yahweh, the God of Israel, let your word be verified, which you spoke to your servant David.
Now, O LORD God of Israel, may the promise you made to your servant David be realized.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Du har holdt dine tjenere David, min far, det du lovet ham. Ja, med munnen talte du det, og med hånden har du oppfylt det, slik som det er i dag.
25Og nå, Herre, Israels Gud, hold din tjener David, min far, det du lovet ham da du sa: "Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone for mitt ansikt, hvis bare dine etterkommere tar vare på sin vei, så de vandrer for mitt ansikt som du har vandret."
26Og nå, Israels Gud, la ditt ord som du har talt til din tjener David, min far, bli bekreftet.
27Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg, enn si dette huset som jeg har bygd.
23Så nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus stå fast til evig tid og gjør som du har sagt.
24La ditt navn bli stort til evig tid, slik at det skal sies: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel. Da skal din tjener Davids hus stå fast for deg.
25For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge et hus for ham. Derfor har din tjener funnet mot til å be for deg.
26Nå, Herre, du er Gud, og du har lovt din tjener denne gode ting.
27Så vær nå villig til å velsigne din tjeners hus, slik at det kan vare for alltid for deg, for du, Herre, har velsignet det, og det skal bli velsignet for alltid.
25Så, Herre Gud, oppfyll det ord du har talt om din tjener og hans hus for evig, og gjør som du har sagt.
26Så skal ditt navn storlig prises for evig, og folk skal si: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel. Ditt tjeners hus David skal stå fast foran deg.
27Herre hærskarenes Gud, Israels Gud, du har åpenbart for din tjener at du vil bygge et hus for ham. Derfor fant din tjener sitt hjerte oppmuntret til å fremsi denne bønnen til deg.
28Og nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sannhet, og du har talt dette gode ord til din tjener.
29Begynn derfor å velsigne din tjeners hus, så det kan stå for evig foran deg. For du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse skal din tjeneres hus være velsignet for evig.
14Han sa: Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg, verken i himmelen eller på jorden, som holder pakten og nåden mot dine tjenere som vandrer framfor deg av hele sitt hjerte.
15Du har holdt det du lovet din tjener David, min far. Med din munn talte du, og med din hånd har du oppfylt det som denne dag.
16Nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du har lovet ham: Ingen være uten mann fra din ætt på tronen i Israel, om dine barn bare holder sine veier slik at de vandrer i min lov, som du har gjort framfor meg.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sine hender har fullført det.
18Men bor Gud virkelig blant menneskene på jorden? Se, himlene, ja, himlenes himler kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette hus som jeg har bygd!
19Men vend deg til din tjeners bønn og påkallelse, Herre min Gud, for å høre på ropet og bønnen som din tjener ber for ditt åsyn,
10Og Herren har oppfylt sine ord, for jeg har kommet i stedet for min far David og sitter nå på tronen i Israel, slik Herren lovet, og har bygd huset for Herren, Israels Gud.
11Jeg har satt der Arken som er pakten med Herren, som Han opprettet med Israels barn.
15Og han sa: "Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sin hånd har oppfylt det han sa:
7Det var Davids, min fars, hjerte å bygge et hus til Herrens navn, Israels Gud.
8Men Gud sa til min far David: Siden det var ditt hjerte å bygge et hus til mitt navn, gjorde du vel i å ha det i ditt hjerte.
11Herrens ord kom til Salomo, og sa:
12Når det gjelder dette huset som du bygger, hvis du vandrer etter mine forskrifter, gjør mine dommer, og holder alle mine bud og følger dem, så vil jeg oppfylle mitt ord til deg, som jeg talte til David, din far.
11Nå, min sønn, måtte Herren være med deg; måtte du ha suksess og bygge huset for Herren din Gud, slik som han har talt om deg.
4Sånn at Herren vil oppfylle sitt løfte til meg, sagt med ordet: Hvis dine sønner holder fast ved sin vei og vandrer for mitt ansikt i sannhet med hele sitt hjerte og hele sin sjel, da skal det aldri mangle en mann av dine etterkommere på Israels trone.
20Og Herren har oppfylt sitt ord som han talte, for jeg har reist meg i stedet for min far David, og jeg har satt meg på Israels trone som Herren lovet, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds navn.
19Og som om dette skulle være lite i dine øyne, Herre Gud, har du også talt om din tjeners framtidige hus. Dette er menneskets lov, Herre Gud!
20Hva mer kan David si til deg? Du kjenner din tjener, Herre Gud.
21For ditt ords skyld og ifølge ditt hjerte har du gjort denne store ting og gjort det kjent for din tjener.
15Natan talte til David i samsvar med alle disse ordene og hele synet.
16Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Gud Herre, og hva er mitt hus, at du har brakt meg så langt?
17Likevel, Gud, har du også talt om din tjeners hus langt fram i tid, og du har sett meg som en betydelig mann, Herre Gud.
18Hva mer kan David si til deg om ære for din tjener? For du kjenner din tjener.
19Herre, for din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort alle disse store ting for å avsløre alle disse store gjerningene.
9Herre Gud, la ditt løfte til min far David bli oppfylt, for du har gjort meg til konge over et folk så tallrikt som jordens støv.
6Overalt hvor jeg har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt til en av dommerne i Israel, som jeg ga befaling til å gjete mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd et hus av seder for meg?
7Si nå derfor til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
17Og du, hvis du vandrer for meg som din far David gjorde, og gjør alt jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og mine lover,
18så skal jeg grunnfeste ditt kongerikes trone, slik jeg lovet din far David, at det alltid skal være en som hersker i Israel av ditt hus.
16Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast for evig foran deg. Din trone skal grunnfestes for evig.
17Natan formidlet alle disse ordene og hele dette synet til David.
17Det var i min far Davids hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
40Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører lyttende til bønnen fra dette sted.
5så vil jeg befeste din kongelige trone over Israel for alltid, slik jeg lovet din far David, da jeg sa: Det skal aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone.
5Juda og Israel bodde trygt, hver mann under sin vinstokk og sitt fikentre, fra Dan til Beer-Sheva, alle Salomos dager.
38Hvis du lytter til alt jeg befaler deg, og vandrer på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne ved å holde mine lover og bud, som min tjener David gjorde, så vil jeg være med deg. Jeg skal bygge for deg et varig hus, slik som jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.