2 Krønikebok 6:29
Hver bønn, enhver påkallelse, som kommer fra hvilket som helst menneske eller fra hele ditt folk Israel, når noe av dem kjenner sin plage og sin smerte og rekker ut sine hender mot dette hus,
Hver bønn, enhver påkallelse, som kommer fra hvilket som helst menneske eller fra hele ditt folk Israel, når noe av dem kjenner sin plage og sin smerte og rekker ut sine hender mot dette hus,
så, enhver bønn og enhver nødsbønn som blir bedt av et menneske eller av hele ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen plage og sin sorg og rekker hendene ut mot dette huset,
og enhver bønn og enhver inderlig begjæring fra et menneske eller fra hele ditt folk Israel – når hver og en kjenner sin plage og sin smerte og brer hendene ut mot dette huset –
da, hver bønn og hver inderlige bønn fra ethvert menneske og fra hele ditt folk Israel, når hver kjenner sin egen plage og smerte og løfter hendene mot dette huset,
hver bønn og hver påkallelse som fremføres av ethvert menneske eller av hele ditt folk Israel, når de er klar over sin plage og sitt elend, og rekker ut hendene mot dette huset,
Så hvilken som helst bønn eller påkallelse som blir gjort av en hvilken som helst mann, eller av hele ditt folk Israel, når hver kjenner sin egen plage og sin sorg og vender sine hender mot dette hus,
Så hvilken som helst bønn eller hvilken som helst bønn som måtte gjøres av noen mann, eller av alt ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen plage og sitt eget sorg, og strekker hendene sine ut i dette huset:
hver bønn, hver ydmyk anmodning som kommer fra et menneske eller hele ditt folk Israel, når de kjenner sin egen plage og smerte og løfter sine hender mot dette hus,
Hva det enn må være som enhver skal be om, så vel som hele ditt folk Israel, når enhver kjenner sin egen plage og sin egen sorg, og breder ut sine hender i dette huset,
da, hva for en bønn eller påkallelse som enn måtte rettes fra en person eller fra hele ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen smerte og sitt eget nød, og strekker ut sine hender i dette huset;
Hva det enn må være som enhver skal be om, så vel som hele ditt folk Israel, når enhver kjenner sin egen plage og sin egen sorg, og breder ut sine hender i dette huset,
hver eneste bønn og påkallelse som noen av hele ditt folk Israel ber, hver enkelt som kjenner sin egen plage og smerte og rekker hendene ut mot dette huset,
and when a prayer or plea is made by anyone among Your people Israel—each aware of their own affliction and pain, and spreading out their hands toward this house—
hvert bønn- og bønnfall som åpner seg fra et menneske eller hele ditt folk Israel, når de kjenner hver sin plage og sin smerte og strekker ut hendene mot dette huset,
al Bøn, al ydmyg Begjæring, som skeer af hvert Menneske eller af alt dit Folk Israel, som kjender hver sin Plage og sin Smerte og udbreder sine Hænder til dette Huus,
Then what prayer or what supplication soever shall be made of any man, or of all thy people Israel, when every one shall know his own sore and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
hver bønn og bønn fra en enkeltperson eller fra hele ditt folk Israel, når enhver kjenner sin egen plage og sorg, og brer hendene ut i dette huset,
Then what prayer or what supplication soever shall be made by any man, or by all your people Israel, when everyone knows his own plague and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
Then what prayer or what supplication soever shall be made of any man, or of all thy people Israel, when every one shall know his own sore and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
enhver bønn og enhver anmodning som gjøres av noen mann, eller av hele ditt folk Israel, når de kjenner hver mann sin egen plage og sin egen sorg, og brer ut sine hender mot dette hus,
om noen, hvem det enn er av ditt folk Israel, føler sin egen plage og smerte, og sprer sine hender mot dette hus,
hva enn bønn og påkallelse som gjøres av en mann eller av hele ditt folk Israel, når de kjenner sin egen plage og sin egen sorg, og brer ut hendene sine mot dette huset;
så hver bønn eller bønnebegjæring som blir fremført av et hvilket som helst menneske eller av hele ditt folk Israel, hvis de innser sin plage og strekker hendene mot dette huset,
who so euer the maketh his prayer or peticion amonge eny maner of men, or amonge all thy people of Israel, yf eny man fele his plage and disease, and spredeth out his handes vnto this house,
Then what prayer and supplication so euer shalbe made of any man, or of all thy people Israel, whe euery one shall knowe his owne plague, and his owne disease, and shall stretch forth his hands toward this house,
Then what supplications and prayers soeuer shalbe made of any man and of all thy people Israel, which shall know euery man his owne sore, and his owne griefe, & shall stretche out their handes towarde this house:
[Then] what prayer [or] what supplication soever shall be made of any man, or of all thy people Israel, when every one shall know his own sore and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
whatever prayer and supplication be made by any man, or by all your people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
any prayer, any supplication that is for any man, and for all Thy people Israel, when they know each his own plague, and his own pain, and he hath spread out his hands towards this house:
what prayer and supplication soever be made by any man, or by all thy people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
what prayer and supplication soever be made by any man, or by all thy people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
Whatever prayer or request for your grace is made by any man, or by all your people Israel, whatever his trouble may be, whose hands are stretched out to this house:
whatever prayer and supplication be made by any man, or by all your people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
When all your people Israel pray and ask for help, as they acknowledge their intense pain and spread out their hands toward this temple,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Om ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, men de vender om til deg og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,
34da hør i himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og før dem tilbake til det landet du gav deres fedre.
35Når himmelen holdes lukket og det ikke er regn, fordi de har syndet mot deg, men de ber mot dette stedet og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd, fordi du har ydmyket dem,
36da hør i himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd. Lær dem den gode vei som de skal vandre på, og send regn over ditt land, som du har gitt ditt folk til arv.
37Når det er sult i landet, pest, kornrust, meldugg, gresshoppesvermer eller larver når fienden beleirer dem i en av deres byer, når det er noen plage eller sykdom,
38så hva enn bønnen eller påkallelsen måtte være fra hvilket som helst menneske eller fra hele ditt folk Israel, når de kjenner hver sitt hjertes plage og rekker ut sine hender mot dette huset,
39hør da i himmelen, din boligplass, og tilgi, grip inn, gi hver etter alle sine veier, du som kjenner hvert hjertes innerste tanker, for du, du alene kjenner alle menneskebarnes hjerter.
24Når ditt folk Israel blir slått av fiender fordi de synder mot deg, og de vender om til deg og bekjenner ditt navn, og ber og påkaller deg i dette hus,
25da hør du fra himmelen og tilgi ditt folk Israels synd, og før dem tilbake til det land du gav dem og deres fedre.
26Når himmelen er lukket og det ikke regner fordi de har syndet mot deg, og de ber mot dette hus og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd når du plager dem,
27da hør du fra himmelen, tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd; for du lærer dem den gode vei som de skal vandre på, og gi regn over ditt land som du har gitt ditt folk til arv.
28Når det er sult i landet, pest, brannsår eller sopp, gresshopper eller lus, når deres fiender omringer dem i landet innenfor deres porter, hver plagende eller hvilken som helst sykdom,
30så hør du fra himlene, der du bor, og tilgi og gi hver og en etter hans veier, slik du kjenner hans hjerte, fordi du alene kjenner menneskenes barns hjerter.
37og de tar det til hjertene i det landet hvor de holdes fanget og kommer til deg og ber om nåde i det land de er tatt til fange og sier: Vi har syndet, vi har gjort urett, vi har vært ugudelige.'
38Når de vender om til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i det land de føres til fangenskap, og de ber mot sitt land som du ga til deres fedre, mot den byen du har utvalgt, og mot det huset som jeg har bygd for ditt navn,
39da hør fra himmelen, fra ditt boplass, deres bønn og deres påkallelse, og utfør rett over dem, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
40Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører lyttende til bønnen fra dette sted.
19Men vend deg til din tjeners bønn og påkallelse, Herre min Gud, for å høre på ropet og bønnen som din tjener ber for ditt åsyn,
20at dine øyne må være åpne mot dette hus dag og natt, mot det stedet hvor du har sagt at du vil sette ditt navn der, for å høre på bønnen som din tjener ber mot dette sted.
21Og hør på din tjeners og ditt folk Israels bønn når de ber mot dette sted, og hør fra himmelen der du bor, og når du hører, tilgi.
22Når en mann synder mot sin neste og de legger på ham en ed for å ta ham med eden til å stå fremfor alteret i dette huset,
28Men vend deg til din tjeners bønn og hans begjæring, Herre min Gud, og hør det rop og den bønn som din tjener ber til deg i dag.
29La dine øyne være åpne mot dette huset natt og dag, mot det stedet du har sagt at ditt navn skal være der, så du hører bønnen din tjener ber mot dette stedet.
30Hør din tjeners bønn og ditt folk Israels bønn når de ber mot dette stedet. Ja, hør fra ditt boligsted, fra himmelen, og når du hører, så tilgi!
31Når noen synder mot sin neste og må sverge en ed og får edens forbannelse, når denne ed blir lagt foran ditt alter i dette huset,
9'Om det kommer onde ting over oss, krig, dom, pest eller hungersnød, vil vi stå foran dette huset og foran deg, for ditt navn er i dette huset. Vi vil rope til deg i vår nød, og du vil høre og frelse.'
32Også når en fremmed, som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm, når de kommer og ber mot dette hus,
33da hør du fra himmelen, fra ditt boplass, og gjør etter alt det den fremmede roper til deg, slik at alle jordens folk kan kjenne ditt navn og frykte deg, likesom ditt folk Israel, og de skal vite at ditt navn er nevnt over dette hus som jeg har bygd.
34Når ditt folk går ut i strid mot sine fiender i den vei du sender dem, og de ber til deg mot denne byen som du har valgt, og det huset som jeg har bygd for ditt navn,
35da hør fra himmelen deres bønn og deres påkallelse, og utfør rett over dem.
52La dine øyne være åpne mot din tjeners og ditt folk Israels begjæring, så du hører på dem hver gang de roper til deg.
13Om jeg lukker himmelen, så det ikke finnes regn, eller befaler gresshopper å fortære landet, eller sender pest blant mitt folk,
14og mitt folk, som er kalt ved mitt navn, ydmyker seg, ber, søker mitt ansikt og vender om fra sine onde veier, så vil jeg høre fra himmelen og tilgi deres synd og lege deres land.
15Nå vil mine øyne være åpne og mine ører lydhøre for bønnene som blir bedt på dette stedet.
42for de vil høre om ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm, når de kommer og ber mot dette huset,
43da hør i himmelen, din boligplass, og gi dem alt de roper ut til deg om, slik at alle jordens folk kan kjenne ditt navn og frykte deg, som ditt folk Israel gjør, og slik at de vet at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygd.
44Når ditt folk drar ut til krig mot sine fiender på den vei du sender dem på, og de ber til Herren mot byen du har valgt og det huset jeg har bygd for ditt navn,
45så hør i himmelen deres bønn og begjæring og ta deg av deres sak.
47men så vender de om i sitt hjerte i det landet de er bortført til, og bønnfaller deg i landet til fangevokterne sine, og sier: "Vi har syndet, vi har gjort ille, vi har handlet urettferdig",
48og med hele sitt hjerte og hele sin sjel vender seg til deg i fiendelandet til deres fiender som har tatt dem til fange, og ber til deg mot deres land som du gav fedrene deres, byen som du har valgt, og huset jeg har bygd for ditt navn,
49da hør i himmelen, din boligplass, deres bønn og begjæring, og ta deg av deres sak.
6La ditt øre være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du hører din tjeners bønn, som jeg nå dag og natt ber for dine tjenere, Israels barn. Jeg bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg. Jeg og min fars hus har syndet.
12Og han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og bredte ut sine hender.
13For Salomo hadde laget en bronsesokkel og satt den midt i forgården; den var fem alen lang, fem alen bred, og tre alen høy, og han sto på den, knelte ned på sitt knær i nærvær av hele Israels menighet og bredte ut sine hender mot himmelen.
54Da Salomo hadde fullført hele denne bønnen og begjæringen til Herren, stod han opp fra Herrens alter, der han hadde knelt med sine hender strukket ut mot himmelen.
16"Herre, vår Gud, all denne rikdommen som vi har forberedt for å bygge deg et hus til ditt hellige navn, kommer fra din hånd, og alt tilhører deg."
17Nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og begjæring, og la ditt åsyn lyse over din ødelagte helligdom, for din egen skyld, Herre.
59Må disse ordene, som jeg har bedt til Herren, være nær Herren vår Gud dag og natt slik at han ivaretar sin tjeners og sitt folk Israels rett hver dag som den er.
22Så stod Salomo foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen.
27Herre hærskarenes Gud, Israels Gud, du har åpenbart for din tjener at du vil bygge et hus for ham. Derfor fant din tjener sitt hjerte oppmuntret til å fremsi denne bønnen til deg.