2 Krønikebok 7:3
Da så alle Israels barn ilden falle ned og Herrens herlighet over huset. De bøyde seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og lovet Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer evig.
Da så alle Israels barn ilden falle ned og Herrens herlighet over huset. De bøyde seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og lovet Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer evig.
Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og priste Herren og sa: For han er god; for hans miskunn varer evig.
Alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet. De bøyde seg med ansiktet til jorden på steingulvet, kastet seg ned og priste Herren: «Han er god, hans miskunn varer evig.»
Da alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet var over huset, falt de på kne med ansiktet mot jorden på steingulvet. De tilba og lovet Herren: «For han er god, hans miskunn varer evig.»
Alle Israels barn så ilden falle, og Herrens herlighet var over huset. Da bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilbad Herren og lovpriste ham, for han er god, og hans miskunn varer til evig tid.
Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet var over huset, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på stenhellen og tilba og priste Herren og sa: "For Han er god; Hans miskunn varer til evig tid."
Og da hele Israels barn så hvordan ilden kom ned, og HERRENS herlighet var over huset, bøyde de seg med ansiktet mot bakken og tilbad, og lovpriste HERREN og sa: For han er god; for hans miskunn varer evig.
Da alle Israels barn så ilden falle ned og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden, tilba og takket Herren, for han er god og hans miskunn varer evig.
Og da alle israelittene så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på steinbelegget og tilba, og priste Herren, idet de sa: For han er god, hans miskunn varer evig.
Da alle Israels barn så hvordan ilden steg ned og at Herrens herlighet dekket huset, falt de med ansiktene mot jorden på fortauet, tilba og lovpriste Herren, og sa: «For han er god; hans barmhjertighet varer evig.»
Og da alle israelittene så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på steinbelegget og tilba, og priste Herren, idet de sa: For han er god, hans miskunn varer evig.
Alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet hvilte over templet. De bøyde seg ned med ansiktet mot bakken på den flisebelagte golvflaten, tilbad og lovet Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer til evig tid.
When all the Israelites saw the fire come down and the glory of the LORD on the temple, they bowed down with their faces to the ground on the pavement and worshiped, giving thanks to the LORD, saying, "He is good; His love endures forever."
Alle Israels barn så ilden komme ned og Herrens herlighet over huset. De falt ned med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og takket Herren, for han er god, hans miskunn varer til evig tid.
Der alle Israels Børn saae Ilden nedfalde og Herrens Herlighed over Huset, da bøiede de sig ned med Ansigterne til Jorden mod Gulvet, og tilbade og takkede Herren, at han er god, at hans Miskundhed er evindelig.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, saying, For he is good; for his mercy endureth for ever.
Da hele Israel så hvordan ilden kom ned, og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på brolegningen og tilba og priste Herren og sa: «For han er god; hans miskunn varer evig.»
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed with their faces to the ground on the pavement, and worshiped and praised the LORD, saying, For He is good; for His mercy endures forever.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, saying, For he is good; for his mercy endureth for ever.
Alle Israels barn så på da ilden kom ned, og da Yahwehs herlighet var over huset; og de bøyde seg med ansiktet til jorden på steinhellen og tilba, og takket Yahweh, og sa: For han er god; for hans miskunnhet varer evig.
Og alle Israels barn så ilden stige ned og Herrens herlighet over huset. De bøyde seg med ansiktene mot jorden på steinbrolegningen og tilbad og priste Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer til evig tid.
Og alle Israels barn så på da ilden kom ned, og Herrens herlighet var over huset. De bøyde seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba, og takket Herren med ordene: «For han er god, for hans miskunn varer evig.»
Og hele Israel så på mens ilden kom ned, og Herrens herlighet var på huset; og de bøyde seg ned på knærne, med ansiktet mot jorden, og tilba og priste Herren og sa: Han er god, for hans miskunn varer til evig tid.
And all the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Jehovah was upon the house; and they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and gave thanks unto Jehovah, [saying], For he is good; for his lovingkindness [endureth] for ever.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, saying, For he is good; for his mercy endureth for ever.
And all the children of Israel sawe the fyre fall downe, and the glory of the LORDE ouer the house: and they fell on their knees wt their faces to the grounde vpon the pauement, and worshipped, and gaue thankes vnto the LORDE, because he is gracious, and because his mercy endureth for euer.
And when all the children of Israel saw the fire, and the glory of the Lord come downe vpon the house, they bowed themselues with their faces to the earth vpon the pauement, and worshipped and praysed the Lord, saying, For he is good, because his mercy lasteth for euer.
And when al the children of Israel saw howe the fire and the glorie of the Lord came downe vpon the house, they fell downe flat vpon their faces to the earth vpon the pauement, and worshipped and confessed vnto the lord, That he is gracious, and that his mercie lasteth euer.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, [saying], For [he is] good; for his mercy [endureth] for ever.
All the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Yahweh was on the house; and they bowed themselves with their faces to the ground on the pavement, and worshiped, and gave thanks to Yahweh, [saying], For he is good; for his loving kindness endures for ever.
And all the sons of Israel are looking on the descending of the fire, and the honour of Jehovah on the house, and they bow -- faces to the earth -- on the pavement, and do obeisance, and give thanks to Jehovah, for good, for to the age `is' His kindness.
And all the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Jehovah was upon the house; and they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and gave thanks unto Jehovah, `saying', For he is good; for his lovingkindness `endureth' for ever.
And all the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Jehovah was upon the house; and they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and gave thanks unto Jehovah, [saying], For he is good; for his lovingkindness [endureth] for ever.
And all the children of Israel were looking on when the fire came down, and the glory of the Lord was on the house; and they went down on their knees, with their faces to the earth, worshipping and praising the Lord, and saying, He is good; for his mercy is unchanging for ever.
All the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Yahweh was on the house; and they bowed themselves with their faces to the ground on the pavement, and worshiped, and gave thanks to Yahweh, [saying], "For he is good; for his loving kindness endures for ever."
When all the Israelites saw the fire come down and the LORD’s splendor over the temple, they got on their knees with their faces downward toward the pavement. They worshiped and gave thanks to the LORD, saying,“Certainly he is good; certainly his loyal love endures!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11De sang lov og takksigelser til Herren, 'For han er god, for hans miskunn varer evig over Israel.' Og hele folket ropte med høye rop mens de lovpriste Herren, fordi grunnvollen til Herrens hus var lagt.
1Da Salomo hadde avsluttet sin bønn, falt ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og ofrene, og Herrens herlighet fylte huset.
2Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus, fordi Herrens herlighet fylte Herrens hus.
13Det skjedde, da trompetblåserne og sangerne gikk sammen om å lyde som en enhet og lovprise og takke Herren, da lyden av trompeter, cymbaler og andre musikkinstrumenter hevet stemmen til lovprisning: "For han er god, hans miskunnhet varer evig," at Herrens hus ble fylt med en sky.
14Prestene kunne ikke stå og utføre tjenesten på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Guds hus.
23Moses og Aron gikk inn i åpenbaringsteltet. Da de kom ut, velsignet de folket, og Herrens herlighet åpenbarte seg for hele folket.
24Det kom en ild fra Herren som fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Folket så dette, jublet og falt på ansiktet.
4Kongen og hele folket ofret slaktoffer for Herrens åsyn.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og slikket opp vannet i grøften.
39Da folket så dette, kastet de seg ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
1Gi takk til Herren, for han er god, for hans miskunn varer evig.
3Kongen snudde seg og velsignet hele menigheten av Israel mens hele menigheten sto.
17Herrens herlighet var å se som en fortærende ild på fjelltoppene for Israels barn.
1Halleluja! Pris Herren, for han er god, for hans kjærlighet varer evig.
34Takk Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evig.
29Takk Herren, for han er god, for hans miskunn varer evig.
31Folket trodde, og da de hørte at Herren hadde besøkt Israels barn og hadde sett deres lidelse, bøyde de seg og tilba.
10Da prestene gikk ut av det hellige riket, fylte skyen Herrens hus.
11Prestene kunne ikke stå der og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
6Prestene sto på sine poster, og levittene med Herrens musikkinstrumenter som kong David hadde laget for å prise Herren, fordi hans miskunnhet varer evig. David lovpriste ved deres ledelse mens prestene blåste i trompeter, og hele Israel sto der.
7Jeg vil minnes Herrens nåde, Herrens pris, i alt det Herren har gitt oss, for sin store godhet mot Israels hus, som han har gitt oss etter sin barmhjertighet og hans rike nåde.
29Når de hadde fullført ofringen, knelte kongen og alle som var sammen med ham og bøyde seg i tilbedelse.
30Kong Hiskia og lederne sa til levittene at de skulle lovprise Herren med Davids og seeren Asafs ord. Så sang de lovprisninger med glede og bøyde seg og tilba.
1Pris Herren, for han er god, hans miskunn varer evig.
18Josjafat bøyde seg med ansiktet til jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren for å tilbe Herren.
6Himmelen forkynner hans rettferdighet, og alle folk ser hans herlighet.
1Takk Herren, for han er god, for hans miskunn varer evig.
2La Israel nå si: For hans miskunn varer evig.
3La Arons hus nå si: For hans miskunn varer evig.
3De ropte til hverandre og sa: "Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! Hele jorden er full av hans herlighet."
6Esra lovpriste Herren, den store Gud, og hele folket svarte: 'Amen, amen!' mens de løftet hendene. Deretter bøyde de seg og tilba Herren med ansiktene mot jorden.
3Lovpris Herren, for Herren er god; syng for hans navn, for det er herlig.
14Så vendte kongen seg om og velsignet hele Israels forsamling mens hele Israels forsamling stod.
2For hans godhet mot oss er mektig, og Herrens trofasthet varer evig. Halleluja!
36Velsignet er Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. Og hele folket sa: Amen, og lovet Herren.
6Moses og Aron gikk bort fra menigheten til inngangen av møteteltet og kastet seg ned på sitt ansikt. Herrens herlighet viste seg for dem.
10Hele menigheten talte om å steine dem. Men Herrens herlighet viste seg i møte teltet for alle Israels barn.
11Han som førte Israel ut fra dem, hans miskunn varer evig.
14Han sa: Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg, verken i himmelen eller på jorden, som holder pakten og nåden mot dine tjenere som vandrer framfor deg av hele sitt hjerte.
10Hele folket så skystøtten stå ved inngangen til teltet, og de reiste seg og tilba, hver ved inngangen til sitt eget telt.
27Prakt og herlighet er foran ham, styrke og glede er der han bor.
2Herrens navn være velsignet fra nå av og til evig tid.
3Fra solens oppgang til dens nedgang skal Herrens navn prises.
27Prestene og levittene reiste seg og velsignet folket, og deres stemme ble hørt, og bønnen deres nådde opp til hans hellige bolig i himmelen.
8Da bøyde Moses seg hastig mot jorden og tilba.
5Levittene, Jeshua, Kadmiel, Bani, Hashabneja, Sherebja, Hodia, Shebanja, og Petahja, sa: Stå opp og pris Herren, deres Gud, fra evighet til evighet! Ingen kan gjøre ditt navns herlighet større og over all velsignelse og lovprisning.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt dette i kongens hjerte for å ære Herrens hus som er i Jerusalem!
20David sa til hele forsamlingen: "Lov nå Herren deres Gud!" Så lovet hele forsamlingen Herren, fedrenes Gud, bøyde seg og tilbad Herren og kongen.
3Hans verk er prakt og herlighet, og hans rettferdighet varer evig.
10De så Israels Gud, og under hans føtter var det som en brolagt flate av safirsten, klar som himmelen selv.