2 Kongebok 1:11
Kongen sendte en annen kommandant med femti mann til ham. Han gikk opp og sa til ham: 'Du Guds mann, så sier kongen: Kom straks ned!'
Kongen sendte en annen kommandant med femti mann til ham. Han gikk opp og sa til ham: 'Du Guds mann, så sier kongen: Kom straks ned!'
Så sendte kongen igjen en annen kaptein over femti med sine femti. Han tok til orde og sa til Elia: Guds mann, dette sier kongen: Kom straks ned!
Han sendte igjen en annen kaptein over femti, med hans femti. Denne tok til orde og sa til ham: Guds mann, så sier kongen: Kom straks ned!
Kongen sendte igjen en annen offiser med femti mann. Han tok til orde og sa til ham: Guds mann, så sier kongen: Skynd deg å komme ned!
Så sendte kongen en annen kommandant med femti menn til Elia. Kommandanten sa til ham: 'Mann av Gud, kongen sier: Kom straks ned!'
Igjen sendte kongen en annen høvedsmann over femti med hans femti menn. Han svarte og sa til ham: Du gudsmann, slik har kongen sagt: Kom ned raskt!
Så sendte kongen igjen en annen kaptein med sine femti menn. Og han svarte og sa til ham: O mann av Gud, kongen har sagt: Kom raskt ned.
Kongen sendte enda en offiser med femti mann. Denne offiseren sa til Elia: 'Guds mann, kongen befaler at du må komme straks ned.'
Kongen sendte igjen en annen høvedsmann med femti mann. Han svarte og sa til ham: O, Guds mann, kongen sier: Kom raskt ned.
Han sendte enda en kaptein med femti menn til ham, og han sa: 'Å, Guds mann, slik har kongen befalt: Kom ned med en snarvei!'
Kongen sendte igjen en annen høvedsmann med femti mann. Han svarte og sa til ham: O, Guds mann, kongen sier: Kom raskt ned.
Igjen sendte kongen en annen høvedsmann over femti med hans femti mann. Han sa til ham: ‘Guds mann, slik sier kongen: Skynd deg og kom ned!’
Once again, the king sent another captain with fifty men to Elijah. The captain approached and said to him, 'Man of God, the king says, "Come down quickly!"'
Kongen sendte igjen en annen offiser med femti mann. Denne offiseren talte til Elia og sa: 'Guds mann, kongen sier at du straks skal komme ned.'
Og han sendte atter en anden Høvedsmand over Halvtredsindstyve til ham, og hans Halvtredsindstyve; og han svarede og sagde til ham: Du Guds Mand! saa sagde Kongen: Kom snart ned.
Again also he sent unto him another captain of fifty with his fifty. And he answered and said unto him, O man of God, thus hath the king said, Come down quickly.
Han sendte igjen en annen offiser med femti mann. Denne sa til ham: Du Guds mann, så sier kongen: Kom ned raskt!
Again he sent to him another captain of fifty with his fifty. And he answered and said to him, O man of God, thus says the king, Come down quickly.
Again also he sent unto him another captain of fifty with his fifty. And he answered and said unto him, O man of God, thus hath the king said, Come down quickly.
Igjen sendte han en annen høvedsmann med femti menn. Han sa til ham: Guds mann, slik har kongen sagt: Kom ned raskt.
Kongen sendte en annen offiser med femti mann, og han sa til Elia: 'Du Guds mann, kongen sier: Skynd deg og kom ned.'
Igjen sendte kongen en annen høvedsmann med femti menn til ham. Han svarte og sa til Eli'a: Du gudsmann, så sier kongen: Kom raskt ned.
Kongen sendte igjen en annen leder over femti med sine femti menn til Elia, og sa: Guds mann, kom raskt ned, sier kongen.
And agayne he sent another captayne ouer fyftye vnto him, with his fyftye, which answered, and sayde vnto him: Thou man of God, thus sayeth the kynge: Come downe in all the haist.
Againe also he sent vnto him another captaine ouer fiftie, with his fiftie. Who spake, and saide vnto him, O man of God, thus the King commandeth, Come downe quickely.
Againe also he sent vnto him an other captaine ouer fiftie, with his fiftie: And he spake and saide vnto him, O man of God, thus hath the king saide: Make haste, and come downe.
Again also he sent unto him another captain of fifty with his fifty. And he answered and said unto him, O man of God, thus hath the king said, Come down quickly.
Again he sent to him another captain of fifty and his fifty. He answered him, man of God, thus has the king said, Come down quickly.
And he turneth and sendeth unto him another head of fifty and his fifty, and he answereth and speaketh unto him, `O man of God, thus said the king, Haste, come down.'
And again he sent unto him another captain of fifty and his fifty. And he answered and said unto him, O man of God, thus hath the king said, Come down quickly.
And again he sent unto him another captain of fifty and his fifty. And he answered and said unto him, O man of God, thus hath the king said, Come down quickly.
Then the king sent another captain of fifty with his fifty men; and he said to Elijah, O man of God, the king says, Come down quickly.
Again he sent to him another captain of fifty and his fifty. He answered him, "Man of God, the king has said, 'Come down quickly!'"
The king sent another captain and his fifty soldiers to retrieve Elijah. He went up and told him,“Prophet, this is what the king says,‘Come down at once!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: 'Gå opp og møt kongens budbærere fra Samaria og si til dem: Er det fordi det ikke finnes en Gud i Israel at dere går for å spørre Ba'al-Zebub, guden i Ekron?
4Derfor sier Herren: Sengen du har lagt deg i, skal du ikke komme deg opp fra, men du skal dø.' Og Elia dro av sted.
5Da budbærerne kom tilbake til ham, spurte han dem: 'Hvorfor er dere kommet tilbake?'
6De svarte: 'En mann kom for å møte oss og sa til oss: 'Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes en Gud i Israel at du sender ut folk for å spørre Ba'al-Zebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke komme deg opp fra den sengen du har lagt deg i, men du skal dø.' '
7Kongen spurte dem: 'Hvordan så denne mannen ut som kom for å møte dere og sa dette til dere?'
8De svarte: 'Han hadde en kappe av hår og et belte av lær rundt livet.' Da sa han: 'Det er Elia, tisjbiten.'
9Så sendte han en kommandant med femti mann til Elia. Kommandanten gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde og sa til ham: 'Du Guds mann, kongen befaler deg å komme ned.'
10Elia svarte kommandanten: 'Hvis jeg er en Guds mann, må det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og dine femti mann!' Og ild kom ned fra himmelen og fortærte ham og hans menn.
12Elia svarte: 'Hvis jeg er en Guds mann, må det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og dine femti mann!' Og ild fra Gud kom ned fra himmelen og fortærte ham og hans menn.
13Så sendte kongen en tredje kommandant med femti mann. Denne tredje kommandanten gikk opp og falt på kne foran Elia og bønnfalt ham: 'Du Guds mann, la livet mitt og dine femti tjeneres liv være dyrebart i dine øyne!
14Se, ild kom fra himmelen og fortærte de to første kommandantene og deres menn. Men nå, la meg få beholde livet!'
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Da sto Elia opp og fulgte ham ned til kongen.
16Og han sa til kongen: 'Så sier Herren: Fordi du har sendt budbærere for å spørre Ba'al-Zebub, guden i Ekron, som om det ikke finnes en Gud i Israel til å spørre hans ord, derfor skal du ikke komme deg opp fra den sengen du har lagt deg i, men du skal dø.'
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.
12Hva om jeg går fra deg, og Herrens ånd fører deg bort til et sted jeg ikke vet om? Når jeg så går og forteller Akab det, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Og jeg, din tjener, har fryktet Herren siden min ungdom.
13Er det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg gjemte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
14Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her. Han vil drepe meg.
15Profetdisiplene i Jeriko, som sto på avstand, sa: "Elias ånd hviler over Elisja." De kom ham i møte og bøyde seg for ham til jorden.
16De sa til ham: "Se, her er femti dyktige menn blant dine tjenere. La dem få gå og lete etter din mester. Kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham ned på et eller annet fjell eller dal." Men Elisja svarte: "Nei, send dem ikke avgårde."
17De presset ham så lenge at han til slutt sa: "Send dem av sted." De sendte femti menn av sted, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
2Herrens ord kom til ham og sa:
28Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, som sa:
2Da sendte Jezabel en budbringer til Elia og sa: "Må gudene straffe meg, ja enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tid gjør med ditt liv som du har gjort med en av dem."
5Da han kom dit, satt hærførerne der. Han sa: 'Jeg har et ord til deg, kommandant.' Jehu spurte: 'Til hvem av oss?' Han svarte: 'Til deg, kommandant.'
40Elia sa til dem: Grip Baals profeter; la ikke en av dem slippe unna! De grep dem, og Elia førte dem ned til Kisjon-bekken og drepte dem der.
17Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, som sa:
18"Reis deg, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som nå er i nabots vinmark for å ta den i eie.
9Der gikk han inn i en hule og overnattet. Da kom Herrens ord til ham og sa: "Hva gjør du her, Elia?"
31Kongen ropte: 'Måtte Gud straffe meg både nå og siden om Elisjas hode er på hans skuldre i dag!'
32Elisja satt hjemme, og de eldste satt sammen med ham. Kongen hadde sendt en utsending foran seg. Men før utsendingen kom, sa Elisja til de eldste: 'Se, denne morderens sønn har sendt en mann for å ta hodet av meg! Når utsendingen kommer, lukk døren og trykk ham mot dørkarmen. Hører dere ikke lyden av hans herres fotspor bak ham?'
20Da forlot Elisha oksene og løp etter Elia og sa: "La meg kysse min far og mor farvel, så vil jeg følge deg." Elia svarte: "Gå tilbake, hva har jeg gjort deg?"
21Da vendte Elisha tilbake, tok sine okser og slaktet dem. Med pløyeredskapene kokte han kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Så reiste han seg, fulgte Elia og gikk i hans tjeneste.
13Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Det lød en stemme som sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
23La oss få to okser, og la dem velge en okse til seg, dele den opp og legge den på veden, men ikke tenne ild. Jeg skal klargjøre den andre oksen og legge den på veden og ikke tenne ild.
25Derfra dro han til Karmel-fjellet og vendte deretter tilbake til Samaria.
11Mens de gikk og snakket sammen, kom plutselig en ildvogn med ildhester og skilte dem fra hverandre. Elia steg opp til himmelen i stormvinden.
12Josjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
8Men da Elisja, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han beskjed til kongen: "Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han vite at det finnes en profet i Israel."
9Da kalte kongen av Israel på en hoffmann og sa: 'Hent snarere Mika, sønn av Jimla.'
25Elia sa til Baals profeter: Velg den ene oksen og gjør klar først, siden dere er mange. Påkall deres guds navn, men tenn ikke ild.
11Det bodde en gammel profet i Betel. Hans sønner kom og fortalte ham om alt det gudsmannen hadde gjort den dagen i Betel, og ordene han hadde talt til kongen, fortalte de deres far også.
13En profet trådte frem for Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Ser du hele denne store hæren? I dag vil jeg gi den i din hånd, så du skal vite at jeg er Herren.»
8Elia svarte ham: Ja, det er meg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
16Mens han ennå snakket, kom en annen og sa: 'Guds ild falt fra himmelen og fortærte sauene og tjenerne dine, og jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg.'
10Kongen i Israel sendte folk til stedet som Guds mann hadde advart ham mot, og han holdt seg borte derfra, ikke bare en gang, men flere ganger.
16Da sa han: «Kom med meg og se min nidkjærhet for Herren.» Så lot han ham kjøre med seg i vognen.
21Elia trådte fram for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Hvis Herren er Gud, så følg ham, men hvis Baal er Gud, så følg ham. Men folket svarte ham ikke et ord.
14Han dro etter gudsmannen og fant ham sittende under et eiketre. Han spurte: 'Er du gudsmannen som kom fra Juda?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.'
9Han sa til Ben-Hadads budbringere: «Si til min herre kongen: Alt det du først sendte og ba om, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.» Budbringerne dro av sted og ga ham beskjed.