2 Kongebok 1:13
Så sendte kongen en tredje kommandant med femti mann. Denne tredje kommandanten gikk opp og falt på kne foran Elia og bønnfalt ham: 'Du Guds mann, la livet mitt og dine femti tjeneres liv være dyrebart i dine øyne!
Så sendte kongen en tredje kommandant med femti mann. Denne tredje kommandanten gikk opp og falt på kne foran Elia og bønnfalt ham: 'Du Guds mann, la livet mitt og dine femti tjeneres liv være dyrebart i dine øyne!
Igjen sendte han en tredje kaptein over femti med sine femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og ba ham: Guds mann, jeg ber deg, la livet mitt og livet til disse dine femti tjenere være verdifulle i dine øyne.
Igjen sendte han en tredje kaptein over femti, med hans femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og bønnfalt ham og sa: Guds mann, måtte mitt liv og livet til disse dine tjenere, femti mann, være verdifullt i dine øyne.
Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Den tredje offiseren gikk opp, kom og falt på kne for Elia. Han ba ham inntrengende og sa til ham: Guds mann, la nå mitt liv og livet til disse dine tjenere, de femti, være dyrebart i dine øyne.
Kongen sendte en tredje kommandant med femti menn. Denne tredje kommandanten gikk opp, falt på kne foran Elia og ba om nåde. Han sa: 'Mann av Gud, vær så snill og spar mitt liv og livet til disse femti tjenerne, som er dine.'
For tredje gang sendte han en høvedsmann over femti med hans femti. Denne tredje høvedsmannen gikk opp, og da han kom, falt han på kne foran Elia og bønnfalt ham og sa: Du gudsmann, la mitt liv og livet til disse femti dine tjenere være dyrebart i dine øyne.
Og han sendte igjen den tredje kapteinen med femti menn. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne foran Elia, og ba ham: O mann av Gud, jeg ber deg, la mitt liv og livet til disse femti tjenerne være dyrebart i dine øyne.
Da sendte kongen en tredje offiser med femti mann. Denne tredje offiseren gikk opp, falt på kne foran Elia og ba om nåde. Han sa: 'Guds mann, vær så snill, la mitt liv og disse femti menns liv være dyrebare i dine øyne.'
Og han sendte igjen en tredje høvedsmann med femti mann. Den tredje høvedsmannen gikk opp, kom og falt på knærne for Elia, og bønnfalt ham. Han sa: O, Guds mann, la mitt liv, og livet til disse femti tjenere, være kostbart i dine øyne.
Så sendte han en tredje kaptein med femti menn. Denne tredje kapteinen gikk opp, møtte Elias og falt på kne for ham. Han ba: 'Å, Guds mann, jeg ber deg: La mitt liv og livet til disse femti tjenestemennene være verdifullt i dine øyne.'
Og han sendte igjen en tredje høvedsmann med femti mann. Den tredje høvedsmannen gikk opp, kom og falt på knærne for Elia, og bønnfalt ham. Han sa: O, Guds mann, la mitt liv, og livet til disse femti tjenere, være kostbart i dine øyne.
For tredje gang sendte kongen en høvedsmann med hans femti mann. Denne tredje høvedsmannen gikk opp, bøyde seg på sine knær for Elia og ba: ‘Guds mann, vær så snill, la mitt liv og livet til disse dine tjenere på femti være dyrebart i dine øyne!’
A third time, the king sent a captain with fifty men. This third captain approached, fell on his knees before Elijah, and pleaded with him, 'Man of God, please let my life and the lives of these fifty servants of yours be precious in your eyes.'
Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Denne tredje offiseren gikk opp, falt på kne for Elia, bønnfalte ham og sa: 'Guds mann, la mitt liv og disse femti tjeners liv være dyrebar i dine øyne.
Da sendte han igjen en Høvedsmand over det tredie Halvtredsindstyve, og hans Halvtredsindstyve; og den tredie Høvedsmand over Halvtredsindstyve steg op og kom og bøiede sig paa sine Knæ for Elias, og bad ham om Naade og talede til ham: Du Guds Mand! Kjære, lad min Sjæl og disse dine halvtredsindstyve Tjeneres Sjæle være dyrebare for dine Øine.
And he sent again a captain of the third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
For tredje gang sendte kongen en offiser med femti mann. Denne offiseren gikk opp, falt på kne foran Elia og bønnfalt ham: Du Guds mann, jeg ber deg, la mitt liv og disse femti tjenernes liv være dyrebart i dine øyne.
And he sent again a captain of a third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up and came and fell on his knees before Elijah, and pleaded with him, and said to him, O man of God, I pray you, let my life, and the life of these fifty servants of yours, be precious in your sight.
And he sent again a captain of the third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
Igjen sendte han en tredje høvedsmann med femti menn. Den tredje høvedsmannen gikk opp, falt på knærne for Elia, ba ham og sa: Guds mann, vær vennlig å la mitt liv og livene til disse femti tjenerne dine være dyrebare i dine øyne.
Kongen sendte en tredje offiser med femti mann, og denne tredje offiseren gikk opp og bøyde seg ned for Elia og ba om nåde. Han sa: 'Du Guds mann, vær nådig mot min sjel og mine femti menns sjeler.
Igjen sendte kongen en tredje høvedsmann med femti menn til ham. Den tredje høvedsmannen gikk opp, falt på kne for Eli'a og tryglet ham og sa: Du gudsmann, jeg ber deg, la mitt liv og livet til disse femti tjenerne dine være dyrebart i dine øyne.
Så sendte han en tredje leder over femti med sine femti menn. Den tredje lederen gikk opp, falt på knærne foran Elia, og ba ham om nåde: Guds mann, la mitt liv og disse femti tjeneres liv ha verdi for deg.
And again he sent the captain of a third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
And he sent again a captain of the third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
Now whan he came to him, he kneled to Elias, and besoughte him, and sayde vnto him: Thou man of God, let my soule and ye soules of thy seruauntes these fyftye, be somwhat worth in thy syghte.
Yet againe he sent the third captaine ouer fiftie with his fiftie; the thirde captaine ouer fiftie went vp, and came, and fell on his knees before Eliiah, and besought him, and saide vnto him, O man of God, I pray thee, let my life and the life of these thy fiftie seruants be precious in thy sight.
And the king yet againe sent the third captaine ouer fiftie, with his fiftie men: And the third captaine ouer fiftie went vp, and came and fell on his knees before Elias, and besought him, & sayde vnto him: Oh man of God, I pray thee let my lyfe and the lyfe of the fiftie thy seruauntes be precious in thy sight.
And he sent again a captain of the third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
Again he sent the captain of a third fifty with his fifty. The third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and begged him, and said to him, man of God, please let my life, and the life of these fifty your servants, be precious in your sight.
And he turneth and sendeth a third head of fifty and his fifty, and the third head of fifty goeth up, and cometh in, and boweth on his knees over-against Elijah, and maketh supplication unto him, and speaketh unto him, `O man of God, let be precious, I pray thee, my soul and the soul of thy servants -- these fifty -- in thine eyes.
And again he sent the captain of a third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
And again he sent the captain of a third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
Then he sent a third captain of fifty with his fifty men; and the third captain of fifty went up, and falling on his knees before Elijah, requesting mercy of him, said, O man of God, let my life and the life of these your fifty servants be of value to you.
Again he sent the captain of a third fifty with his fifty. The third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and begged him, and said to him, "Man of God, please let my life, and the life of these fifty your servants, be precious in your sight.
The king sent a third captain and his fifty soldiers. This third captain went up and fell on his knees before Elijah. He begged for mercy,“Prophet, please have respect for my life and for the lives of these fifty servants of yours.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Se, ild kom fra himmelen og fortærte de to første kommandantene og deres menn. Men nå, la meg få beholde livet!'
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Da sto Elia opp og fulgte ham ned til kongen.
7Kongen spurte dem: 'Hvordan så denne mannen ut som kom for å møte dere og sa dette til dere?'
8De svarte: 'Han hadde en kappe av hår og et belte av lær rundt livet.' Da sa han: 'Det er Elia, tisjbiten.'
9Så sendte han en kommandant med femti mann til Elia. Kommandanten gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde og sa til ham: 'Du Guds mann, kongen befaler deg å komme ned.'
10Elia svarte kommandanten: 'Hvis jeg er en Guds mann, må det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og dine femti mann!' Og ild kom ned fra himmelen og fortærte ham og hans menn.
11Kongen sendte en annen kommandant med femti mann til ham. Han gikk opp og sa til ham: 'Du Guds mann, så sier kongen: Kom straks ned!'
12Elia svarte: 'Hvis jeg er en Guds mann, må det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og dine femti mann!' Og ild fra Gud kom ned fra himmelen og fortærte ham og hans menn.
15Profetdisiplene i Jeriko, som sto på avstand, sa: "Elias ånd hviler over Elisja." De kom ham i møte og bøyde seg for ham til jorden.
16De sa til ham: "Se, her er femti dyktige menn blant dine tjenere. La dem få gå og lete etter din mester. Kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham ned på et eller annet fjell eller dal." Men Elisja svarte: "Nei, send dem ikke avgårde."
17De presset ham så lenge at han til slutt sa: "Send dem av sted." De sendte femti menn av sted, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.
12Hva om jeg går fra deg, og Herrens ånd fører deg bort til et sted jeg ikke vet om? Når jeg så går og forteller Akab det, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Og jeg, din tjener, har fryktet Herren siden min ungdom.
13Er det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg gjemte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
14Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her. Han vil drepe meg.
15Men Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, i dag skal jeg vise meg for ham.
36Da minofferofferet skulle ofres, trådte profeten Elia frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.
9Men han sa: Hva har jeg gjort galt, at du gir din tjener i Akabs hånd for å drepe meg?
2Da sendte Jezabel en budbringer til Elia og sa: "Må gudene straffe meg, ja enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tid gjør med ditt liv som du har gjort med en av dem."
3Da ble Elia redd, reiste seg og dro for å berge livet, og han kom til Be’er-Sheva i Juda, hvor han lot tjeneren være igjen.
21Deretter strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: «Herre min Gud, la barnets liv vende tilbake i ham!»
22Herren hørte Elias rop, og livet vendte tilbake i barnet, så det ble levende.
23Elia tok barnet, bar det ned fra loftet inn i huset og ga det til moren. «Se,» sa Elia, «sønnen din lever.»
13Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Det lød en stemme som sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
14Han svarte: "Jeg har vært nidkjær for Herren, Allhærs Gud; Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de forsøker å ta mitt liv."
6Elia sa til ham: "Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke!" Så fortsatte de begge.
4Elia sa til ham: "Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke!" Så kom de til Jeriko.
39Da kongen kom forbi, ropte han til ham: «Din tjener gikk ut midt i kampen, og se, en mann kom og brakte en annen mann til meg og sa: Hold denne mannen, hvis han savnes, skal du svare med ditt eget liv, eller du skal betale en talent sølv.»
40Elia sa til dem: Grip Baals profeter; la ikke en av dem slippe unna! De grep dem, og Elia førte dem ned til Kisjon-bekken og drepte dem der.
2Elia sa til Elisja: "Bli her, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke!" Så dro de ned til Betel.
9Der gikk han inn i en hule og overnattet. Da kom Herrens ord til ham og sa: "Hva gjør du her, Elia?"
10Han svarte: "Jeg har vært nidkjær for Herren, Allhærs Gud; Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de forsøker å ta mitt liv."
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: 'Gå opp og møt kongens budbærere fra Samaria og si til dem: Er det fordi det ikke finnes en Gud i Israel at dere går for å spørre Ba'al-Zebub, guden i Ekron?
1Elia fra Tisjbe i Gilead sa til Akab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det i disse årene hverken falle dugg eller regn uten etter mitt ord.»
2Herrens ord kom til ham og sa:
23La oss få to okser, og la dem velge en okse til seg, dele den opp og legge den på veden, men ikke tenne ild. Jeg skal klargjøre den andre oksen og legge den på veden og ikke tenne ild.
9Da de hadde gått over, sa Elia til Elisja: "Be om hva du ønsker at jeg skal gjøre for deg, før jeg blir tatt bort fra deg." Elisja svarte: "La meg få dobbel del av din ånd."
11Men Josjafat spurte: 'Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren til råds gjennom ham?' En av Israels konges tjenere svarte: 'Her er Elisha, Safats sønn, som helte vann over Elias hender.'
21Da vendte Elisha tilbake, tok sine okser og slaktet dem. Med pløyeredskapene kokte han kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Så reiste han seg, fulgte Elia og gikk i hans tjeneste.
17Elisja ba: 'Herre, åpne hans øyne så han kan se.' Herren åpnet tjenerens øyne, og han så fjellet fullt av hester og ildvogner rundt Elisja.
31Kongen ropte: 'Måtte Gud straffe meg både nå og siden om Elisjas hode er på hans skuldre i dag!'
1Det skjedde etter lang tid at Herrens ord kom til Elia i det tredje året og sa: Gå og vis deg for Akab, så vil jeg sende regn over landet.
28Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, som sa:
31Hans tjenere sa til ham: «Vi har hørt at Israels konger er nådige konger. La oss ta sekker på våre hofter og tau på våre hoder, så kan vi kanskje be om nåde overfor Israels konge, så han kan spare ditt liv.»
42Akab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned med ansiktet mellom knærne.
43Han sa til sin tjener: Gå opp og se mot sjøsiden. Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting der. Elia sa: Gå tilbake sju ganger.
5Da budbærerne kom tilbake til ham, spurte han dem: 'Hvorfor er dere kommet tilbake?'
5Da han kom dit, satt hærførerne der. Han sa: 'Jeg har et ord til deg, kommandant.' Jehu spurte: 'Til hvem av oss?' Han svarte: 'Til deg, kommandant.'
42Han sa til kongen: «Så sier Herren: Fordi du har latt en mann jeg har utnevnt til å gå til grunne, slippe unna, skal ditt liv stå for hans liv og ditt folk for hans folk.»