2 Kongebok 10:9
Neste morgen stod han frem og sa til folket: «Dere er skyldfrie. Jeg konspirerte mot min herre og drepte ham, men hvem slo ihjel alle disse?
Neste morgen stod han frem og sa til folket: «Dere er skyldfrie. Jeg konspirerte mot min herre og drepte ham, men hvem slo ihjel alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til alt folket: Dere er skyldfrie. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og drepte ham. Men hvem var det som drepte alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til hele folket: Dere er uskyldige. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og slo ham i hjel. Men hvem slo i hjel alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til hele folket: Dere er uskyldige. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og drepte ham. Men hvem slo i hjel alle disse?
Neste morgen gikk han ut, sto frem og sa til hele folket: 'Dere er uskyldige. Se, jeg har sammensverget meg mot min herre og drept ham. Men hvem har så drept alle disse?'
Og om morgenen gikk han ut, stod der og sa til hele folket: «Dere er rettferdige. Se, jeg har sammensverget meg mot min herre og drept ham, men hvem har slått alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stod og sa til folket: Dere er rettferdige; jeg konspirerte mot min herre, og drepte ham; men hvem drepte alle disse?
Neste morgen sto han opp, gikk ut og sa til hele folket: Dere er rettferdige! Se, jeg lagde en plan mot min herre og drepte ham. Men hvem har drept alle disse?
Og om morgenen gikk han ut, sto der og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham, men hvem har drept alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stilte seg og sa til folket: «Dere har rett. Se, jeg la en plan mot min herre og slo ham ihjel – men hvem slo ihjel alle disse?»
Og om morgenen gikk han ut, sto der og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham, men hvem har drept alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stilte seg opp og sa til hele folket: «Dere er rettferdige. Se, jeg har gjort opprør mot min herre og drept ham. Men hvem har drept alle disse?
In the morning, he went out, stood before all the people, and said, "You are innocent. I conspired against my master and killed him, but who killed all these?
Neste morgen sto han og sa til alle folket: «Dere er rettferdige. Se, jeg gjorde en sammensvergelse mot min herre og drepte ham, men hvem slo da alle disse i hjel?
Og det skede om Morgenen, der han gik ud og stod (der), da sagde han til alt Folket: I ere retfærdige! see, jeg, jeg haver gjort et Forbund imod min Herre og slaaet ham ihjel, men hvo haver slaget alle disse?
And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, Ye be righteous: behold, I conspired against my master, and slew him: but who slew all these?
Om morgenen gikk han ut og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg konspirerte mot min herre og drepte ham, men hvem har drept alle disse?
And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, You are righteous: behold, I conspired against my master, and killed him: but who killed all these?
And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, Ye be righteous: behold, I conspired against my master, and slew him: but who slew all these?
Da det ble morgen, gikk han ut, sto og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham, men hvem har slått alle disse?
Om morgenen gikk han ut og stilte seg, og sa til folket: ‘Dere er rettferdige; se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham – men hvem slo i hjel alle disse?
Om morgenen gikk han ut og sto og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham; men hvem har drept alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stanset og sa til alle folket der: Dere er rettskafne menn; det er sant at jeg la planer mot min herre og drepte ham; men hvem har ansvar for å drepe alle disse?
And on the morow whan he wente forth, he stode, and sayde vnto all the people: Are ye righteous? Beholde, I haue made an appoyntmet against my lorde, and slayne him, who hath slayne all these then?
And when it was day, he went out, & stood and sayd to all the people, Ye be righteous: behold, I conspired against my master, & slew him: but who slew all these?
And when it was day, he went out, and stoode, and sayde to al the folke, Ye be righteous: Behold, I conspired against my maister, and slue him: But who slue all these?
And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, Ye [be] righteous: behold, I conspired against my master, and slew him: but who slew all these?
It happened in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, You are righteous: behold, I conspired against my master, and killed him; but who struck all these?
And it cometh to pass in the morning, that he goeth out, and standeth, and saith unto all the people, `Righteous are ye; lo, I have conspired against my lord, and slay him -- and who smote all these?
And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, Ye are righteous: behold, I conspired against my master, and slew him; but who smote all these?
And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, Ye are righteous: behold, I conspired against my master, and slew him; but who smote all these?
And in the morning he went out and, stopping, said to all the people there, You are upright men: it is true that I made designs against my master, and put him to death; but who is responsible for the death of all these?
It happened in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, "You are righteous. Behold, I conspired against my master, and killed him; but who struck all these?
In the morning he went out and stood there. Then he said to all the people,“You are innocent. I conspired against my master and killed him. But who struck down all of these men?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da skrev Jehu et nytt brev til dem og sa: «Hvis dere er med meg og vil adlyde meg, så ta hodene til deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el i morgen ved denne tiden.» Kongens sønner, sytti i alt, var hos byens stormenn som fostret dem.
7Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og slo dem ihjel, alle sytti, la hodene i kurver og sendte dem til Jehu i Jisre'el.
8En budbringer kom og fortalte Jehu: «De har brakt hodene til kongens sønner.» Da sa han: «Legg dem i to hauger ved portens inngang til morgenen.»
9Men han sa: Hva har jeg gjort galt, at du gir din tjener i Akabs hånd for å drepe meg?
5Da han kom dit, satt hærførerne der. Han sa: 'Jeg har et ord til deg, kommandant.' Jehu spurte: 'Til hvem av oss?' Han svarte: 'Til deg, kommandant.'
6Jehu reiste seg og gikk inn i huset, hvor han helte oljen over hodet hans og sa: 'Så sier Herren Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, Israel.'
7Du skal slå ned Akabs hus, din herre, så Jeg kan hevne blodet av mine profeter og alle Herrens tjenere på Jesabel.
10Dere skal vite at ingenting av Herrens ord som Han har talt mot Ahabs hus, vil falle til jorden. For Herren har gjort det Han talte gjennom sin tjener Elias.»
11Så slo Jehu ihjel alle som var igjen av Ahabs hus i Jisre'el, også alle hans stormenn, hans nærmeste venner og hans prester, til ingen var tilbake.
12Da reiste Jehu og dro mot Samaria. På veien ved Bet-Eked av hyrdene
11Da Jehu gikk ut til sin herres tjenere, spurte de ham: 'Er alt i orden? Hvorfor kom denne galningen til deg?' Han svarte: 'Dere kjenner mannen og hans prat.'
12De sa: 'Det er ikke sant! Si oss hva han sa!' Og han svarte: 'Han sa: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.'
5Da kongeriket var styrket under hans styre, drepte han de tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
9Da sa han til meg: 'Kom hit og gjør ende på meg, for jeg er grepet av angst, selv om livet ennå er i meg.'
10Så gikk jeg til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hans hode og armbåndet som var på hans arm, og jeg har brakt dem hit til min herre."
11I dag har dine øyne sett at Herren overgav deg i min hånd i hulen. Noen rådet meg til å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'
15David kalte så til en av sine menn og sa: "Gå frem og slå ham ned!" Og han slo ham ned, så han døde.
16David sa til ham: "Du har selv tatt ditt liv, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: 'Jeg har drept Herrens salvede.'"
14Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her. Han vil drepe meg.
38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en høvding og en stor mann har falt i Israel i dag?
25Jehu sa til sin offiser Bidkar: 'Ta ham opp og kast ham på Nabot fra Jisre'els åker, for husk hvordan du og jeg red sammen bak Akab, hans far, da Herren lot denne forbannelsen komme over ham.'
26'For sikkert så jeg i går Nabots blod og hans sønners blod, sier Herren, og jeg vil gjengjelde deg i denne åkeren, sier Herren.' Så, ta ham opp og kast ham der, akkurat som Herren har sagt.
27Da Judas konge Akasja så dette, flyktet han gjennom hagen, men Jehu forfulgte ham og sa: 'Skyt ham også i vognen.' De gjorde det på veien opp til Gur, nær Ib'leam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
13En profet trådte frem for Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Ser du hele denne store hæren? I dag vil jeg gi den i din hånd, så du skal vite at jeg er Herren.»
17Da han kom til Samaria, slo han alle som var igjen av Ahabs slekt i Samaria, helt til de var utryddet, i samsvar med Herrens ord som Han hadde talt til Elias.
31Kongen ropte: 'Måtte Gud straffe meg både nå og siden om Elisjas hode er på hans skuldre i dag!'
32Elisja satt hjemme, og de eldste satt sammen med ham. Kongen hadde sendt en utsending foran seg. Men før utsendingen kom, sa Elisja til de eldste: 'Se, denne morderens sønn har sendt en mann for å ta hodet av meg! Når utsendingen kommer, lukk døren og trykk ham mot dørkarmen. Hører dere ikke lyden av hans herres fotspor bak ham?'
20Nå, herre konge, er øynene til hele Israel rettet mot deg, i forventningen om at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
1Ahab fortalte Jezabel alt det Elia hadde gjort og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
31Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Drep ham der og begrav ham. Så vil du fjerne skyld for blodet som Joab har utøst uten grunn, fra meg og min fars hus.
32Herren vil gjengjelde hans uskyldige blod på hans hode, ettersom han drepte to menn, mer rettferdige og bedre enn han selv, nemlig Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, uten min far Davids viten.
32Han så opp mot vinduet og ropte: 'Hvem er med meg? Hvem?' Og to-tre hoffmenn så ned mot ham.
25Da de var ferdig med å bære fram brennofferet, sa Jehu til vaktene og lederne: «Gå inn og slå dem ihjel. La ingen slippe ut.» Så slo de dem med sverdets egg og kastet kroppene deres ut. Så gikk de inn i bygningen til Ba'als hus.
27Han svarte: 'Min herre og konge, tjeneren min bedro meg. For jeg, din tjener, sa: Sal min esel så jeg kan sette meg på den og dra med kongen, fordi jeg er lam.'
17Kongen hadde satt den offiseren som han lente seg til ved porten, og folket trampet ham ned i porten, så han døde, slik Guds mann hadde sagt den gang kongen kom ned til ham.
18"Reis deg, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som nå er i nabots vinmark for å ta den i eie.
19Si til ham: 'Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt i eie?' Og si til ham: 'På det stedet hvor hundene slikket Nabots blod, skal hundene også slikke ditt blod.'"
40Mens din tjener var opptatt med dette og hint, var han borte. Israels konge sa til ham: «Så er din dom; du har selv avgjort det.»
7Nå har hele slekten vendt seg mot din tjenerinne og sier: ‘Gi oss drapsmannen, så vi kan drepe ham for hans broderblod og utslette arvingen!’ De vil også slukke den siste gløden jeg har, så min manns navn og etterslekt ikke blir bevart på jorden.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.
8Mens Jehu holdt dom over Akabs hus, fant han Judas fyrster og Ahazjas slektninger som var i tjeneste hos Ahazja, og drepte dem.
3Da kongedømmet var blitt styrket under ham, drepte han tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
14Slik gjorde Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, opprør mot Joram. Joram hadde vært vokter ved Ramot i Gilead, sammen med hele Israel, mot Hazael, kongen av Aram.
13men har fulgt Israels kongers veier og drevet avgudsdyrkelse, slik Akabs hus gjorde, har du fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive hor. Og også drept dine brødre, din fars hus, bedre menn enn deg selv.
8Dere skal omringe kongen på alle sider, hver med våpen i hånden. Den som nærmer seg rekkene, skal drepes. Vær med kongen både når han går ut og når han kommer inn.
31Da kom kusjitten, og kusjitten sa: "Måtte min herre kongen høre gode nyheter: Herren har i dag befridd deg fra alle som reiste seg mot deg."
16Kongen sa: "Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus."
10Så stå tidlig opp i morgen, du og dine herres tjenere som kom med deg. Stå tidlig opp når det blir lyst og dra av sted.
7'Du elsker dine fiender og hater dine venner. Du har i dag vist at verken hærførere eller tjenere betyr noe for deg. For i dag forstår jeg at du ville vært fornøyd om Absalom var i live, og vi alle var døde.'
19La nå min herre, kongen, lytte til sin tjener. Om det er Herren som har oppildnet deg mot meg, da la ham motta et offer. Men om det er mennesker, måtte de være forbannet for Herrens åsyn, fordi de i dag har drevet meg bort fra å ha andel i Herrens arv og sagt: Gå bort, tjen andre guder.