2 Kongebok 13:14
Elisja ble syk med den sykdommen han skulle dø av, og Joasj, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: 'Min far, min far, Israels vogn og ryttere!'
Elisja ble syk med den sykdommen han skulle dø av, og Joasj, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: 'Min far, min far, Israels vogn og ryttere!'
Elisa var blitt syk av den sykdommen han skulle dø av. Da kom Joasj, Israels konge, ned til ham; han gråt over ansiktet hans og sa: Min far, min far! Du som er Israels vogner og ryttere.
Da Elisja ble syk av den sykdommen han skulle dø av, kom Joasj, Israels konge, ned til ham. Han gråt over ham og sa: Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!
Elisa ble syk av den sykdommen han skulle dø av. Da kom Joasj, Israels konge, ned til ham, gråt over ansiktet hans og sa: «Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!»
Elisa ble syk og lå for døden. Da kom Joasj, Israels konge, ned til ham, gråt over ham og sa: 'Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!'
Elisha ble syk i sin sykdom og døde. Og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over hans ansikt, og sa: «Min far, min far, Israels vogner og ryttere!»
Og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham, og gråt over ham, og sa: "Å, min far, min far, stridsvognene til Israel og rytterne hans!"
Elisa ble syk av sykdommen han døde av, og Joas, Israels konge, kom ned til ham og gråt over ham og sa: Min far! Min far! Israels vogn og hans ryttere!
Nå ble Elisja syk av den sykdommen han skulle dø av. Joash, Israels konge, gikk ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: "Min far, min far! Israels vogner og ryttere!"
Da Elisha ble syk av den sykdom han døde av, kom Israels konge Joash ned til ham, gråt over hans ansikt og sa: «Min far, min far, Israels vogn og hans hestmenn!»
Nå ble Elisja syk av den sykdommen han skulle dø av. Joash, Israels konge, gikk ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: "Min far, min far! Israels vogner og ryttere!"
Da Elisha ble syk med den sykdommen han skulle dø av, kom Joasj, Israels konge, ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: "Min far, min far, Israels vogner og ryttere!"
Now Elisha had fallen sick with the illness from which he would die. Joash king of Israel came down to him, wept over him, and said, 'My father, my father! The chariots and horsemen of Israel!'
Elisja ble syk med den sykdommen han skulle dø av, og Joasj, Israels konge, kom ned til ham, gråt over hans ansikt og sa: 'Min far, min far, Israels vogner og ryttere!'
Og Elisa blev syg af den Sygdom, af hvilken han døde, og Joas, Israels Konge, kom ned til ham og græd for hans Ansigt og sagde: Min Fader! min Fader! Israels Vogn og hans Ryttere!
Now Elisha was fallen sick of his sickness whereof he died. And Joash the king of Israel came down unto him, and wept over his face, and said, O my father, my father, the chariot of Israel, and the horsemen thereof.
Elisha ble syk av den sykdommen han døde av. Joasj, Israels konge, kom ned til ham, gråt over hans ansikt og sa: «Min far, min far! Israels vogner og ryttere!»
Now Elisha had fallen sick of the illness from which he died, and Joash the king of Israel came down to him, wept over him, and said, "O my father, my father, the chariots of Israel and their horsemen!"
Now Elisha was fallen sick of his sickness whereof he died. And Joash the king of Israel came down unto him, and wept over his face, and said, O my father, my father, the chariot of Israel, and the horsemen thereof.
Elisha var syk med den sykdommen han døde av: og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over ham og sa: Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!
Elisha ble syk av den sykdommen han døde av, og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over ansiktet hans og sa: 'Min far, min far, Israels vogn og dens ryttere.'
Elisja var blitt syk av den sykdommen han døde av. Joasj, kongen av Israel, kom ned til ham, gråt over ham og sa: "Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!"
Nå ble Elisja syk av den sykdommen han skulle dø av: og Joasj, kongen av Israel, kom ned til ham, og gråt over ham og sa: Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!
As for Eliseus, he fell in to a sicknes, wherof he dyed. And Ioas the kynge of Israel came downe vnto him, and wepte for him, and saide: My father, my father, the charetman of Israel, and his horsmen.
When Elisha fell sicke of his sickenesse whereof he dyed, Ioash the King of Israel came downe vnto him, and wept vpon his face, and sayd, O my father, my father, the charet of Israel, and the horsemen of the same.
When Elisa was fallen sicke of his sicknesse whereof he dyed, Ioas the king of Israel came downe vnto him, and wept before him, and saide: O my father, my father, the charet of Israel, & the horsemen of the same.
Now Elisha was fallen sick of his sickness whereof he died. And Joash the king of Israel came down unto him, and wept over his face, and said, O my father, my father, the chariot of Israel, and the horsemen thereof.
Now Elisha was fallen sick of his sickness of which he died: and Joash the king of Israel came down to him, and wept over him, and said, My father, my father, the chariots of Israel and the horsemen of it!
And Elisha hath been sick with his sickness in which he dieth, and come down unto him doth Joash king of Israel, and weepeth on his face, and saith, `My father, my father, the chariot of Israel, and its horsemen.'
Now Elisha was fallen sick of his sickness whereof he died: and Joash the king of Israel came down unto him, and wept over him, and said, My father, my father, the chariots of Israel and the horsemen thereof!
Now Elisha was fallen sick of his sickness whereof he died: and Joash the king of Israel came down unto him, and wept over him, and said, My father, my father, the chariots of Israel and the horsemen thereof!
Now Elisha became ill with the disease which was the cause of his death: and Joash, king of Israel, came down to him, and weeping over him said, My father, my father, the war-carriages of Israel and its horsemen!
Now Elisha was fallen sick of his sickness of which he died: and Joash the king of Israel came down to him, and wept over him, and said, "My father, my father, the chariots of Israel and its horsemen!"
Elisha Makes One Final Prophecy Now Elisha had a terminal illness. King Joash of Israel went down to visit him. He wept before him and said,“My father, my father! The chariot and horsemen of Israel!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Elisja så det og ropte: "Far, far, Israels vogner og ryttere!" Og da han ikke lenger kunne se ham, tok han tak i klærne sine og rev dem i to.
13Elisja tok opp Elias kappe som hadde falt av ham, og vendte tilbake og sto ved bredden av Jordan.
12Resten av Joasjs gjerninger, alt han gjorde, og hans makt, det han kjempet mot Amasja, kongen av Juda, er de ikke nedskrevet i krønikene for Israels konger?
13Joasj lå til hvile med sine fedre, og Jeroboam satt på hans trone. Joasj ble begravet i Samaria med Israels konger.
15Elisja sa til ham: 'Ta en bue og piler,' og han tok en bue og piler til ham.
8Resten av Joahas' gjerninger, alt han gjorde, og hans makt, er de ikke nedskrevet i krønikene for Israels konger?
9Joahas lå til hvile med sine fedre, og de begravet ham i Samaria. Og hans sønn Joasj ble konge etter ham.
10I det trettiende og syvende året til Joasj, konge av Juda, ble Joasj, sønn av Joahas, konge over Israel i Samaria, og han regjerte i seksten år.
20Elisja døde og ble begravet. Moabs bander pleide å komme inn i landet hver vår.
21En dag, mens de skulle begrave en mann, så de en gjeng, og kastet mannen i Elisjas grav. Da mannen rørte ved Elisjas ben, levde han opp og sto opp på føttene sine.
16Så ellishevet Joasj seg til sine fedre og ble begravet i Samaria med Israels konger, og Jeroboam, hans sønn, ble konge etter ham.
32Da Elisja kom inn i huset, så han gutten ligge død på sengen hans.
10Elisja svarte: 'Gå og si til ham:
24Hans tjenere førte ham ut av vognen, satte ham i hans andre vogn og kjørte ham til Jerusalem, hvor han døde og ble gravlagt i sine fedres graver. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
37Kongen døde og kom til Samaria, og de begravde kongen i Samaria.
34Men en mann spente buen i sin villfarelse og traff kongen av Israel mellom ringene og brynene. Da sa han til sin vognstyrer: 'Vend deg og før meg ut av krigen, for jeg er såret.'
35Striden ble hardere den dagen, og kongen ble støttet opp i vognen mot arameerne og døde om kvelden, mens blodet rant ut av såret i vognen.
21Da kongen i Israel så dem, sa han til Elisja: 'Skal jeg hugge dem ned, far?'
10Da sa Israels konge: 'Akk, Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
11Men Josjafat spurte: 'Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren til råds gjennom ham?' En av Israels konges tjenere svarte: 'Her er Elisha, Safats sønn, som helte vann over Elias hender.'
12Josjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Men Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og din mors profeter!' Israels konge svarte: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
34Striden raste den dagen, og Israels konge sto opprett i vognen mot arameerne til kvelden. Da solen gikk ned, døde han.
7Elisja kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen i Aram, lå syk. Det ble fortalt ham: 'Guds mann er kommet hit.'
18De begravde ham, og hele Israel sørget over ham, i samsvar med Herrens ord som han hadde talt ved sin tjener, profeten Akia.
16Og han sa til kongen: 'Så sier Herren: Fordi du har sendt budbærere for å spørre Ba'al-Zebub, guden i Ekron, som om det ikke finnes en Gud i Israel til å spørre hans ord, derfor skal du ikke komme deg opp fra den sengen du har lagt deg i, men du skal dø.'
17Så døde han, i henhold til Herrens ord som Elia hadde talt. Og Joram ble konge i hans sted i det andre året til Joram, sønn av Josafat, kongen av Juda, fordi han ikke hadde noen sønn.
22Kongen Joas husket ikke den kjærligheten Jojada, hans far, hadde vist ham, og han drepte hans sønn. Mens Sakarja døde, sa han: 'Må Herren se det og kreve det!'
8Men da Elisja, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han beskjed til kongen: "Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han vite at det finnes en profet i Israel."
9Naaman kom da med sine hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
20Så ropte han til Herren og sa: «Herre min Gud, har du også ført ulykken over denne enken som jeg bor hos, ved å la sønnen hennes dø?»
21Deretter strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: «Herre min Gud, la barnets liv vende tilbake i ham!»
13Hele Israel skal sørge over ham og begrave ham, for han alene av Jeroboams slekt skal komme til graven, fordi det ble funnet noe godt i ham for Herren, Israels Gud, i Jeroboams hus.
24Selv om de kom med et lite antall menn, overgav Herren en meget stor hær i deres hender, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Således ble de straffet mot Joas.
25Da de dro bort fra ham, forlot de ham hardt såret. Hans tjenere gjorde så opprør mot ham for å hevne Jojada prestens sønner, og de drepte ham i hans seng. Så døde han og ble gravlagt i Davids by, men ikke i kongenes grave.
15Profetdisiplene i Jeriko, som sto på avstand, sa: "Elias ånd hviler over Elisja." De kom ham i møte og bøyde seg for ham til jorden.
17Etter dette ble sønnen til kvinnen som eide huset syk. Han ble så syk at det ikke var liv i ham lenger.
20Han bar ham til moren, og gutten satt på fanget hennes til midt på dagen, og så døde han.
1Kongen ble rystet og gikk opp til portrommet og gråt. Mens han gikk, sa han: 'Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om bare jeg hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!'
30Hans tjenere førte ham død fra Megiddo, brakte ham til Jerusalem, og gravla ham i hans egen grav. Folket i landet tok så Josias sønn Joahas, salvet ham og gjorde ham til konge etter sin far.
6Han vendte tilbake til Jisre'el for å bli helbredet av de sårene han hadde fått ved Ramot i krigen mot Hazael, kongen av Aram. Ahazja, Jorams sønn, kongen av Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisre'el fordi han var syk.
32Da vognmesternes høvitsmenn så Joasjafat, sa de: 'Dette må være kongen av Israel!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Joasjafat ropte ut.
25Joasj, sønn av Joahas, tok tilbake byene fra Ben-Hadad, sønn av Hazael, som han hadde tatt fra Joahas, hans far, i krig. Tre ganger slo Joasj ham og tok tilbake Israels byer.