2 Kongebok 14:27
Men Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen. Så reddet han dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
Men Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen. Så reddet han dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
Og Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen; derfor frelste han dem ved Jeroboam, Joasjs sønn.
Og Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen; derfor frelste han dem ved Jeroboam, Joasjs sønn.
Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen. Derfor berget han dem gjennom Jeroboam, Joasjs sønn.
Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved hånd av Jeroboam, Joasjs sønn.
Og Herren sa ikke at han ville utslette navnet Israel fra under himmelen; men han frelste dem ved hånden til Jeroboam, sønn av Joash.
Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboams, Joas sønns hånd.
Herren sa ikke at han ville slette ut Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasjs hånd.
Men Herren ville ikke utslette Israels navn fra under himmelen; han frelste dem i stedet ved hånden til Jeroboam, sønn av Joash.
Herren sa ikke at han ville slette ut Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasjs hånd.
Herren hadde ikke talt om å utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
But the LORD had not said He would blot out the name of Israel from under heaven, so He saved them by the hand of Jeroboam son of Joash.
Herren hadde ikke sagt at Han ville utslette navnet Israel under himmelen, så Han frelste dem gjennom Jeroboam, sønn av Joasj.
Og Herren havde ikke sagt, at han vilde udslette Israels Navn under Himmelen; men han frelste dem ved Jeroboams, Joas Søns, Haand.
And the LORD said not that he would blot out the name of Israel from under heaven: but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
Men Herren sa ikke at han ville utslette Israels navn under himmelen. Han reddet dem ved hånd fra Jeroboam, Joashs sønn.
And the LORD did not say that He would blot out the name of Israel from under heaven, but He saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
And the LORD said not that he would blot out the name of Israel from under heaven: but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
Herren hadde ikke sagt at han ville utradere Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved hånden til Jeroboam, sønn av Joasj.
Herren hadde ikke besluttet å utslette Israels navn fra himmelen, men han frelste dem ved Jeroboams, sønn av Joash, hånd.
Herren sa ikke at han ville utslette Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboams, Joasjs sønns, hånd.
Herren hadde ikke sagt at Israels navn skulle utslettes fra jorden; men han ga dem en frelser i Jeroboam, sønn av Joasj.
And the LORDE sayde not that he wolde destroye the name of Israel from vnder heaue. And he helped the by Ieroboam the sonne of Ioas.
Yet the Lord had not decreed to put out the name of Israel from vnder the heauen: therefore he preserued them by the hand of Ieroboam the sonne of Ioash.
And the Lorde saide not that he would put out the name of Israel from vnder heauen: but he helped them by the hande of Ieroboam the sonne of Ioas.
And the LORD said not that he would blot out the name of Israel from under heaven: but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
Yahweh didn't say that he would blot out the name of Israel from under the sky; but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
and Jehovah hath not spoken to blot out the name of Israel from under the heavens, and saveth them by the hand of Jeroboam son of Joash.
And Jehovah said not that he would blot out the name of Israel from under heaven; but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
And Jehovah said not that he would blot out the name of Israel from under heaven; but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
And the Lord had not said that the name of Israel was to be taken away from the earth; but he gave them a saviour in Jeroboam, the son of Joash.
Yahweh didn't say that he would blot out the name of Israel from under the sky; but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
The LORD had not decreed that he would blot out Israel’s memory from under heaven, so he delivered them through Jeroboam son of Joash.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Det som ellers er å si om Jeroboam, alt det han gjorde og hans store gjerninger, og hvordan han gjenerobret Damaskus og Hamat for Israel, står skrevet i boken om Israels kongers historie.
23I det femtende året til Amasja, sønn av Joasj, konge over Juda, ble Jeroboam, sønn av Joasj, konge over Israel i Samaria, og han regjerte førtien år.
24Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte seg ikke bort fra noen av Jeroboams synder, han som forledet Israel til synd.
25Han gjenerobret Israels land, fra Lebo-Hamat til Arabahavet, i samsvar med det Herren, Israels Gud, hadde sagt gjennom sin tjener Jonas, sønn av Amittai, profeten fra Gat-Hahefer.
26For Herren så Israels nød, hvordan den var bitter. Det var ingen, verken fri eller fanget, som kunne hjelpe Israel.
2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne og fulgte syndene til Jeroboam, sønn av Nebat, som hadde fått Israel til å synde, og han vendte seg ikke bort fra dem.
3Herrens vrede flammet opp mot Israel, og Han overgav dem i hendene til Hazael, kongen av Aram, og til Ben-Hadad, sønn av Hazael, hele tiden.
4Joahas bønnfalt Herren, og Herren lyttet til ham, for Han så hvordan Israel ble undertrykt av Arams konge.
5Herren ga Israel en redningsmann, slik at de kom seg ut fra under Arams hånd, og Israels barn bodde i sine hjem som før.
6Men de vendte seg ikke bort fra syndene til Jeroboams hus, som fikk Israel til å synde, men fulgte dem. Og også Asjera-støtten sto fortsatt i Samaria.
13Hele Israel skal sørge over ham og begrave ham, for han alene av Jeroboams slekt skal komme til graven, fordi det ble funnet noe godt i ham for Herren, Israels Gud, i Jeroboams hus.
14Herren skal også oppreise en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams ætt. Dette skal skje allerede nå.
15Herren vil slå Israel så det vakler som et rør i vannet. Han vil rykke bort Israel fra dette gode landet som han ga deres fedre, og spre dem bortom elven, fordi de laget asjera-planker og krenket Herren.
16Han vil gi Israel opp på grunn av Jeroboams synder, fordi han syndet og førte Israel til å synde.
23Men Herren viste nåde mot dem og hadde medfølelse med dem, og Han vendte seg til dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, og ville ikke ødelegge dem eller kaste dem fra sitt åsyn til nå.
7Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: 'Jeg løftet deg opp fra folket og satte deg som fyrste over mitt folk Israel.'
19Det som ellers er å si om Jeroboam, om hans kriger og hans makt, det er skrevet i boken om Israels kongers historie.
20Så Herren forkastet hele Israels ætt og ydmyket dem, overga dem i røvernes hender, til han kastet dem ut fra sitt ansikt.
21Da Israel rev seg løs fra Davids hus og gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge, forførte Jeroboam Israel bort fra Herren og fikk dem til å begå stor synd.
22Israels barn fortsatte med alle Jeroboams synder som han hadde begått, og vendte ikke bort fra dem.
23Inntil Herren fjernet Israel fra sitt ansikt som han hadde sagt gjennom alle sine tjenere profetene. Så ble Israel drevet i landflyktighet bort fra sitt land til Assyria og er der til denne dag.
11Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne og vendte seg ikke bort fra noen av syndene til Jeroboam, sønn av Nebat, som fikk Israel til å synde, men fulgte dem.
12Resten av Joasjs gjerninger, alt han gjorde, og hans makt, det han kjempet mot Amasja, kongen av Juda, er de ikke nedskrevet i krønikene for Israels konger?
24Selv om de kom med et lite antall menn, overgav Herren en meget stor hær i deres hender, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Således ble de straffet mot Joas.
15Kongen ville ikke høre på folket, for det var en vending fra Gud, for at Herren kunne fullføre sitt ord som han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, ved Ahia fra Sjilo.
15Kongen lyttet ikke til folket, for dette vendte seg slik fra Herren, for at han skulle oppfylle sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
15Det som ellers er å si om Joasj, det han gjorde og hans store gjerninger, og striden han hadde med Amasja, kongen over Juda, står skrevet i boken om Israels kongers historie.
16Så ellishevet Joasj seg til sine fedre og ble begravet i Samaria med Israels konger, og Jeroboam, hans sønn, ble konge etter ham.
26Jeroboam tenkte med seg selv: "Riket vil vende tilbake til Davids hus nå.
17Men Israel blir frelst ved Herren med evig frelse. De skal ikke skamme seg eller bli ydmyket for all evighet.
6Jeg vil styrke Judas hus og frelse Josefs hus. Jeg vil gjenopprette dem fordi jeg har hatt medlidenhet med dem, og de skal bli som om jeg aldri hadde forkastet dem. For jeg er Herren deres Gud, og jeg vil svare dem.
7Da Herren så at de hadde ydmyket seg, kom Herrens ord til Sjemaia og sa: De har ydmyket seg, derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem en viss redning, og min vrede skal ikke bli utøst over Jerusalem gjennom Sjisjak.
7Men over Judas hus vil jeg vise nåde, og jeg vil redde dem ved Herren deres Gud og ikke ved bue, sverd, krig, hester eller ryttere.
18Israels barn ble ydmyket på den tiden, men Judas barn ble sterke fordi de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.
5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene, selv om landet er fullt av skyld mot Israels Hellige.
15Mennene fra Juda hevet et slagrop, og da mennene fra Juda ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abija og Juda.
16Israels barn flyktet for Juda, og Gud overga dem i deres hender.
4Så sier Herren: Dra ikke opp og kjemp ikke mot deres brødre! Vend tilbake, hver mann til sitt hus, for dette er kommet fra meg. De adlød Herrens ord og vendte tilbake, gav opp sin reise mot Jeroboam.
7For så sier Herren: Rop av glede for Jakob med fryd, jubel ved folkets hode; syng høyt og pris Herren, si: Frels ditt folk, Herren, Israels rest.
7Men en Guds mann kom til ham og sa: "Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, med alle Efraims etterkommere.
29Så snart han ble konge, slo han hele Jeroboams hus. Han lot ingen sjel av Jeroboams etterkommere overleve, slik det var sagt av Herren ved hans tjener Ahia fra Silo.
30Dette skjedde på grunn av Jeroboams synder som han hadde syndet og fått Israel til å synde, og fordi han hadde krenket Herren, Israels Gud.
28Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte seg ikke bort fra de synder som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå.
12Fordi han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg bort fra ham, og han ble ikke fullstendig ødelagt. Også i Juda var det gode ting.
8Resten av Joahas' gjerninger, alt han gjorde, og hans makt, er de ikke nedskrevet i krønikene for Israels konger?
24‘Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp, og dere skal ikke kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend hver mann tilbake til sitt hus, for dette er skjedd etter min vilje.'" Og de adlød Herrens ord og dro hjem igjen etter Herrens befaling.
11Herren sendte Jerubba'al, Bedan, Jefta og Samuel og frelste dere fra deres fienders hånd rundt omkring, så dere kunne bo trygt.
13Og som dere ble en forbannelse blant folkeslagene, Juda hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, men la deres hender bli sterke.
15Herren har fjernet dine dommer, Han har kastet bort dine fiender. Herren, Israels Konge, er i din midte. Du skal ikke lenger frykte noe ondt.