2 Kongebok 19:17
«Det er sant, Herre, at assyrerkongene har ødelagt folkene og deres land.»
«Det er sant, Herre, at assyrerkongene har ødelagt folkene og deres land.»
Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt folkene og landene deres
Sannelig, Herre, kongene i Assyria har ødelagt folkene og deres land.
Det er sant, Herre: Assyrias konger har ødelagt folkeslagene og deres land.
Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt folkeslagene og deres land.
Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt nasjonene og deres land.
Sannelig, Herre, kongene av Assyria har ødelagt nasjonene og deres land,
Det er sant, Herre, at kongene av Assyria har ødelagt folkeslagene og deres land.
«Det er sant, Herre, at kongene av Assyria har ødelagt nasjonene og deres land.»
Sannelig, HERRE, de assyriske kongene har ødelagt nasjoner og deres land,
«Det er sant, Herre, at kongene av Assyria har ødelagt nasjonene og deres land.»
Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt nasjonene og deres land.
Truly, Lord, the kings of Assyria have devastated the nations and their lands.
Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt folkene og deres land.
Det er sandt, Herre! Kongerne af Assyrien have ødelagt Hedningerne og deres Land,
Of a truth, LORD, the kings of Assyria have destroyed the nations and their lands,
Sanne nok, Herre, har Assyrias konger ødelagt nasjonene og deres land.
Truly, LORD, the kings of Assyria have destroyed the nations and their lands,
Of a truth, LORD, the kings of Assyria have destroyed the nations and their lands,
Det er sant, Herre, at kongene av Assyria har ødelagt alle nasjoner og deres land,
'Det er sant, Herre, assyrerkongene har ødelagt nasjonene og deres land.'
Det er sant, Herre, at kongene i Assyria har ødelagt nasjonene og deres land.
Det er sant, Herre, at kongene av Assyria har ødelagt folkene og deres land,
It is true (O LORDE) that the kynges of Assiria haue destroyed the Heythen and their londe with the swerde,
Trueth it is, Lord, that the Kings of Asshur haue destroyed the nations and their landes,
Of a trueth Lorde, the kinges of Assyria haue destroyed nations and their landes,
Of a truth, LORD, the kings of Assyria have destroyed the nations and their lands,
Of a truth, Yahweh, the kings of Assyria have laid waste the nations and their lands,
`Truly, O Jehovah, kings of Asshur have laid waste the nations, and their land,
Of a truth, Jehovah, the kings of Assyria have laid waste the nations and their lands,
Of a truth, Jehovah, the kings of Assyria have laid waste the nations and their lands,
Truly, O Lord, the kings of Assyria have made waste the nations and their lands,
Truly, Yahweh, the kings of Assyria have laid waste the nations and their lands,
It is true, LORD, that the kings of Assyria have destroyed the nations and their lands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Bøy ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle ordene som Sanherib har sendt for å håne den levende Gud.
18Det er sant, Herre, at Assyriakongene har ødelagt alle disse landene og deres områder.
19De har kastet deres guder i ilden, for de var ikke guder, men menneskehender, laget av tre og stein. Derfor kunne de ødelegge dem.
20Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle rikene på jorden kan vite at du alene er Herren.»
21Da sendte Jesaja, Amos' sønn, beskjed til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud, fordi du har bedt til meg om Sanherib, kongen av Assyria,
10«Slik skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du setter din lit til, lure deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hender.»
11«Du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, hvordan de har tilintetgjort dem. Hvordan kan da du bli frelst?»
12«Har noen av folkenes guder reddet dem som mine fedre ødela, slik som Gozan, Karan, Resef og Edens sønner i Telassar?»
13«Hvor er kongen av Hamat, kongen av Arpad, kongen av byene Sefarvajim, Hena og Ivva?»
10«Si til Hiskia, kongen av Juda, slik: Ikke la din Gud, som du stoler på, narre deg ved å si: 'Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyriakongens hånd.'
11Du har vel hørt hva Assyriakonger har gjort med alle landene ved å ødelegge dem. Skal du da slippe unna?
12Mente Gudene til de folkeslagene som mine fedre ødela, å redde dem: Gosan, Karan, Resef og Edens barn som var i Telassar?
18«De har kastet deres guder i ilden, for de var ikke guder, men verk av menneskehender, tre og stein, og de ødela dem.»
19«Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd så alle jordens riker må vite at du alene er Herre.»
20Da sendte Jesaja, Amots' sønn, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt din bønn angående Sankerib, kongen av Assyria.»
33Har noen av nasjonenes guder virkelig kunne frelse sitt land fra Assyrias konges hånd?
34Hvor er gudene i Hamat og Arpad? Hvor er gudene fra Sefarvaim, Hena og Ivvah? Har de frelst Samaria fra min hånd?
35Hvem blant alle gudene i disse landene har frelst sitt land fra min hånd, at Herren skulle frelse Jerusalem fra min hånd?»
16«Herre, bøy ditt øre og hør! Herre, åpne dine øyne og se! Hør alle ordene som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud.»
18La ikke Hiskia narre dere ved å si: Herren skal redde oss. Har noen av folkenes guder noen gang greid å redde sitt land ut av Assyrias konge?
19Hvor er gudene fra Hamat og Arpad? Hvor er gudene fra Sefarvajim? Har de reddet Samaria fra min hånd?
13Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort med alle folk i landene? Har noen av landenes guder kunnet frelse deres land av min hånd?
14Hvem blant alle gudene i disse landene som mine fedre har ødelagt, har kunnet frelse sitt folk ut av min hånd, så deres Gud skulle kunne frelse dere fra min hånd?
15Så la ikke Esekias bedra dere eller forlede dere på denne måten, og tro ham ikke. For ingen gud av noen nasjon eller kongerike har kunnet frelse sitt folk ut av min hånd eller mine fedres hånd, hvor mye mindre skal deres Gud kunne frelse dere ut av min hånd.
25Kommer jeg uten Herrens vilje mot dette stedet for å ødelegge det? Herren sa til meg: 'Dra opp mot dette landet og ødelegg det!'»
17Herren skal føre en tid over deg og ditt folk og din fars hus som ikke har kommet siden dagen da Efraim skilte seg fra Juda, nemlig kongen av Assur.
25Jeg vil knuse Assur i mitt land og på mine fjell vil jeg tråkke ham under føttene. Hans åk skal bli fjernet fra dem, og hans byrde skal bli fjernet fra deres skuldre.
26Dette er den plan som er fastsatt for hele jorden, og dette er den hånd som er utstrakt over alle nasjoner.
21Så sendte Herren en engel som utslettet alle krigere, høvdinger og ledere i leiren til Assyrias konge, så han måtte dra tilbake til sitt land i skam. Og da han kom inn i sitt gudshus, felte noen av dem fra hans eget legeme ham der med sverdet.
10Nå sier jeg: Har jeg kommet opp mot dette landet for å ødelegge det uten Herrens vilje? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
13Han vil strekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assyria. Han vil gjøre Ninive til en øde ruin, tørr som en ørken.
13For han sier: 'Ved min egen styrkes makt har jeg gjort det, og av min visdom, for jeg er klok; jeg har fjernet folkets grenser og plyndret deres skatter, og som en mektig mann har jeg styrtet dem ned.'
31For ved Herrens røst skal Assur bli knust, med staven han slår.
6sa Jesaja til dem: «Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, de ord som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.»
7«Se, jeg vil legge en ånd i ham, så han hører et rykte og vender tilbake til sitt land. Jeg vil få ham drept med sverd i hans eget land.»
5Jesaja sa til Hiskia: "Hør Herrens ord, hærskarenes Gud:
9Kongen av Assur lyttet til ham. Assurs konge dro opp til Damaskus, inntok den, og førte innbyggerne til Kir og drepte Rezin.
6Resten av Jakobs ætlinger skal være blant mange folk som dugg fra Herren, som regnskurer over gresset, som ikke håper på mennesker og ikke venter på folk.
16Da sa Jesaja til Hiskia: 'Hør Herrens ord:'
8Og Assyria skal falle, men ikke for et menneskes sverd. Et sverd som ikke tilhører en mann, skal fortære dem. De skal flykte for sverdet, og de unge krigerne skal bli treller.
9Etter dette sendte Sankerib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem mens han selv var ved Lakish, med hele sitt kongedømme med seg, til Esekias, Judas konge, og til hele Juda i Jerusalem, og sa:
10Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva er det dere stoler på, som får dere til å bli værende under beleiring i Jerusalem?
13I det fjortende året av kong Hiskia dro Sankerib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.
17Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og talte imot ham og sa: Som gudene til folkeslagene i de landene ikke har frelst sitt folk fra min hånd, på samme måte skal ikke Esekias' Gud frelse sitt folk fra min hånd.
26Det ble sagt til kongen av Assyria: De folkeslagene som du har bortført og bosatt i byene i Samaria, kjenner ikke landets Guders rett, så Gudene har sendt løver blant dem, og se, de dreper dem fordi de ikke kjenner landets Guders rett.
27Så ga kongen av Assyria befaling om å sende en av prestene som var bortført fra Samaria tilbake, så han kunne dra og bo der og lære dem hvordan de skulle frykte landets guder.
7Hvis jeg taler mot et folk og et rike, for å rykke opp, rive ned og ødelegge,
23Inntil Herren fjernet Israel fra sitt ansikt som han hadde sagt gjennom alle sine tjenere profetene. Så ble Israel drevet i landflyktighet bort fra sitt land til Assyria og er der til denne dag.
2For Herrens vrede er rettet mot alle folkene, og hans harme mot hele deres hær; han har lyktes i å ødelegge dem og gitt dem over til slakt.
18Dine hyrder sover, Assurs konge, dine stormenn hviler. Ditt folk er spredt over fjellene, og det er ingen som samler dem.