2 Kongebok 19:22
«Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og løftet dine øyne i stolthet? Mot Israels Hellige!»
«Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og løftet dine øyne i stolthet? Mot Israels Hellige!»
Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot den Hellige i Israel.
Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne i hovmod? Mot Israels Hellige!
Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne hovmodig? Mot Israels Hellige.
Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige!
Hvem har du spottet og hånet? Mot hvem har du løftet din stemme og opphøyd dine øyne høyt? Mot Israels Hellige!
Hvem har du bespotta og irettesatt? og mot hvem har du hevet stemmen, og løftet øynene? Selv mot den Hellige i Israel.
Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din stemme og dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
«Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet øynene stolt? Mot Israels Hellige.»
Hvem har du irettesatt og frektet mot? Mot hvem har du opphøyet din røst og løftet dine øyne i høyden? Jo, mot Israels Hellige.
«Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet øynene stolt? Mot Israels Hellige.»
Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din stemme og løftet dine øyne i stolthet? Mot Israels Hellige!
Whom have you mocked and insulted? Against whom have you raised your voice and lifted your eyes in arrogance? It is against the Holy One of Israel!
Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne i stolthet? Mot Israels Hellige!
Hvem haver du bespottet og forhaanet? og imod hvem opløftede du Røsten? og du opløftede dine Øine høit mod Israels Hellige.
Whom hast thou reproached and blasphemed? and against whom hast thou exalted thy voice, and lifted up thine eyes on high? even against the Holy One of Israel.
Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din stemme og løftet dine øyne mot det høye? Mot Israels Hellige.
Whom have you reproached and blasphemed? and against whom have you exalted your voice, and lifted up your eyes on high? even against the Holy One of Israel.
Whom hast thou reproached and blasphemed? and against whom hast thou exalted thy voice, and lifted up thine eyes on high? even against the Holy One of Israel.
Hvem har du hånet og spottet? Hvem har du hevet din stemme og løftet dine øyne høyt mot? Det er mot Israels Hellige.
'Hvem har du hånt og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige!'
Hvem har du hånet og spottet? Og mot hvem har du hevet din stemme og løftet dine øyne i det høye? Mot Israels Hellige.
Hvem har du hånet og baktalt? Mot hvem har du løftet din røst og dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
Whom hast thou defied and blasphemed? and against whom hast thou exalted thy voice and lifted up thine eyes on high? [even] against the Holy One of Israel.
Whom hast thou reproached and blasphemed? and against whom hast thou exalted thy voice, and lifted up thine eyes on high? even against the Holy One of Israel.
Whom hast thou despysed & blasphemed? Ouer whom hast thou lifte vp thy voyce? Eue agaynst ye holy one in Israel hast thou lifte vp thine eyes:
Whome hast thou railed on? And whome hast thou blasphemed? And against whome hast thou exalted thy voyce, and lifted vp thine eyes on hie? euen against the Holie one of Israel.
Whom hast thou rayled on? and whom hast thou blasphemed? Against whom hast thou exalted thy voyce, and lyfted vp thyne eyes so hye? Euen against the holy of Israel.
Whom hast thou reproached and blasphemed? and against whom hast thou exalted [thy] voice, and lifted up thine eyes on high? [even] against the Holy [One] of Israel.
Whom have you defied and blasphemed? and against whom have you exalted your voice and lifted up your eyes on high? [even] against the Holy One of Israel.
Whom hast thou reproached and reviled? And against whom lifted up a voice? Yea, thou dost lift up on high thine eyes -- Against the Holy One of Israel!
Whom hast thou defied and blasphemed? and against whom hast thou exalted thy voice and lifted up thine eyes on high? `even' against the Holy One of Israel.
Whom hast thou defied and blasphemed? and against whom hast thou exalted thy voice and lifted up thine eyes on high? [even] against the Holy One of Israel.
Against whom have you said evil and bitter things? against whom has your voice been loud and your eyes lifted up? even against the Holy One of Israel.
Whom have you defied and blasphemed? Against whom have you exalted your voice and lifted up your eyes on high? Against the Holy One of Israel.
Whom have you taunted and hurled insults at? At whom have you shouted, and looked so arrogantly? At the Holy One of Israel!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22er dette ordet som Herren har talt mot ham: 'Jomfru, datter av Sion, forakter og spotter deg. Datteren av Jerusalem rister på hodet etter deg.
23Hvem har du hånt og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og høyt hevet dine øyne? Mot Israels Hellige.
24Ved dine budbærere har du hånt Herren og sagt: «Med mine mange vogner har jeg steget opp til de høyeste fjellene, til Libanons ytterste høyder. Jeg har hugget ned dets høyeste sedrer, dets ypperste sypresser, og jeg har kommet til dets høyeste topp, til dets fruktbare skog.
23«Gjennom dine tjenere har du hånet Herren, og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg dratt opp høye fjell, til Libanons høyder. Jeg har hugget ned dens høyeste sedrer, dens beste sypresser, og jeg har nådd dens ytterste avkrok, dens tette skog.'»
21«Dette er det ord Herren har talt mot ham: 'Jomfruen, Sions datter, har foraktet deg, ledd av deg. Jerusalems datter har ristet på hodet etter deg.'»
25Hvem vil dere da sammenligne meg med, så jeg skulle være lik ham? sier Den hellige.
12Da skal du vite at jeg er Herren. Jeg har hørt alle dine hånord som du har uttalt mot Israels fjell, der du sier: 'De er lagt øde, og de er gitt oss til føde.'
13Dere talte store ord mot meg med deres munn, og dere overøste meg med deres ord; jeg har hørt det.
11Ven dere bort fra veien, dra dere bort fra stien, la oss ikke se Israels Hellige lenger.
12Derfor sier Israels Hellige: Fordi dere har forkastet dette ordet og stoler på undertrykkelse og vrangvilje, og støtter dere til det,
27Var ikke Israel en latter for deg? Ble han funnet blant tyver, at hver gang du taler om ham, rister du på hodet?
6Rop høyt og juble, du som bor på Sion, for stor er Israels Hellige blant deg!»
13Dere har talt sterke ord mot meg, sier Herren. Men dere sier: 'Hva har vi snakket mot deg?'.
1Hvordan har Herren, i sin vrede, overskygget datteren Sion! Han har kastet Israels prakt fra himmelen til jorden, og har ikke husket sin fotskammel på sin vredes dag.
11På den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger som du har gjort opprør mot Meg; for da vil Jeg fjerne fra deg dine stolte skrytende, og du vil ikke lenger opphøye deg selv på Mitt hellige fjell.
2Se, jeg har gjort deg liten blant nasjonene; du er svært foraktet.
3Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klipperedene, på høyden av din bolig. Du sier i ditt hjerte: Hvem kan få meg ned på jorden?
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du ble høy i vekst, og toppen nådde inn blant tett løvverk, og ditt hjerte ble stolt over din høyde,
6For så sier Herren Gud: Fordi du har klappet i hendene, trampet med føttene og gledet deg av hele ditt hjerte over Israels land,
19For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige er vår konge.
8Mine helligdommer har du foraktet, og mine sabbater har du vanhelliget.
3Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men jeg finner ingen ro.
51Husk, Herre, hvordan dine tjenere blir hånet, hvordan jeg bærer i mitt bryst hånen fra mange folk,
16Hele dagen er min vanære foran meg, og skammen dekker mitt ansikt,
12Når Herren har fullført alt sitt arbeid på Sion-fjellet og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av kongen av Assurs stolthet og hans overmodige blikk.
4Gjennom ditt utøste blod er du skyldig, ved dine avguder som du laget har du gjort deg uren. Du har latt dine dager nærme seg, og kommet til slutten av dine år. Derfor gjør jeg deg til spott blant folkene, til hån for alle land.
5De som er nært og de som er fjernt vil håne deg, du vanhellige og beryktet i opprøret.
31Se, jeg er imot deg, du stolt, sier Herren Gud hærskarenes Gud, for din dag er kommet da jeg skal straffe deg.
7Så sier Herren, den Hellige i Israel, deres forløser, til ham som er foraktet av menneskene, til ham som er avskydde av folket, til tjeneren for herskere: Konger skal se det og reise seg, fyrster skal kaste seg ned, på grunn av Herren som er trofast, Israels Hellige, som har utvalgt deg.
10Dette skal bli deres lønn for deres stolthet, fordi de vantro spottet og roste seg over Herrens hærskultur.
15For så sier den Høye og Opphøyede, som troner for evig, og hvis navn er hellig: 'Jeg bor i det høye og hellige, men også hos dem som har en sønderknust og ydmyk ånd, for å gi liv til de sønderknustes ånd og gi liv til hjertene til de nedbøyde.'
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også dette hånet deres fedre meg ved at de var troløse mot meg.
4Hvorfor skryter du av dalene, din flyktige datter, du som stoler på skatter, sier: Hvem kan komme mot meg?
5Dere skal se det med egne øyne og si: 'Herren er stor også utenfor Israels grenser.'
16'Hva gjør du her, og hvem har du her, siden du har hogd ut en grav her for deg selv, som hogger ut en grav i høyden og som hugger en bolig i klippen?'
17'Se, Herren skal kaste deg bort, O mektige mann. Han skal gripe fatt i deg hardt.
14De undertrykkerne dine barn av dem som plaget deg, skal komme bøyd frem til deg. Alle som foraktet deg, skal kaste seg ned foran dine føtter, og de skal kalle deg Herrens by, Israels Hellige Sion.
29Hvorfor vil dere strid med meg? Dere har alle gjort opprør mot meg, sier Herren.
16Din frykt skal forføre deg, stoltheten i ditt hjerte, du som bor i klippekløftene, holder deg høyt oppe. Om du hever ditt rede så høyt som ørnen, skal jeg kaste deg ned derfra, sier Herren.
13Derfor sier Herren: Spør blant folkeslagene, hvem har hørt noe slikt? Yomfru Israel har gjort noe fryktelig.
18Husk dette: fienden har hånet Herren, og et uerfaren folk har foraktet ditt navn.
1Et budskap om dalen med visjonen: Hva feiler deg, at hele byen har gått opp på hustakene?
2Så sier Herren Gud: Fordi fienden sa om dere: 'Ha! De gamle høydene har blitt vår eiendom,'
57før din egen ondskap ble avdekket, lik den tiden da du var til skamme for deres døtre i Syria og dets omgivelser, fillisternes døtre som avskydde deg rundt omkring.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, som jeg skal prise meg av.
6Vend tilbake til Ham, dere Israel-barn, som har falt dypt i frafall.
13Se, jeg er imot deg, du som sitter i dalen, du klippe på sletten, sier Herren, dere som sier: 'Hvem skal slå oss, og hvem kan trenge inn i våre tilholdssteder?'
13Du sa i ditt hjerte: 'Jeg skal stige opp til himmelen, over Guds stjerner skal jeg reise min trone og sitte på mo’ad-fjellet i nordens ytterste grenser.'
5Så hva har jeg her, sier Herren, når mitt folk er blitt tatt bort uten betaling? Herskerne deres hyler, sier Herren, og hele dagen blir mitt navn spottet.
28Derfor har jeg vanhelliget de hellige fyrster, og overgitt Jakob til bann og Israel til skjellsord.