2 Kongebok 23:26
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra sin store vrede som var antent mot Juda på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å vekke hans sinne.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra sin store vrede som var antent mot Juda på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å vekke hans sinne.
Likevel vendte ikke Herren seg fra sin store, brennende vrede, som hans harme var opptent mot Juda med, på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å vekke ham.
Likevel vendte Herren ikke om fra sin store, brennende vrede, som hadde flammet opp mot Juda for alle de krenkelser som Manasse hadde egget ham med.
Likevel vendte ikke Herren om fra sin store, brennende vrede, som var blitt tent mot Juda på grunn av alle de provokasjonene som Manasse hadde forvoldt.
Likevel vek ikke Herren fra sin store harme, som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alle de provokasjonene Manasse hadde fremprovosert.
Likevel vendte ikke Herren tilbake fra sin store brennende vrede, som var påtent mot Juda, på grunn av alt det Manasse hadde vekket hans vrede med.
Ikke desto mindre vendte ikke Herren seg fra sin store vrede, som var vakt mot Juda, på grunn av alle provokasjonene som Manasse hadde provosert ham med.
Men Herren vendte seg ikke bort fra sin store vrede, som tent var mot Juda på grunn av alle de provokasjonene Manasse hadde forårsaket.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra den store vrede som hans sinne hadde flammet opp mot Juda med, på grunn av alle de provokasjonene som Manasse hadde vakte ham med.
Likevel avsto ikke Herren fra sin intense vrede, med hvilken hans sinne var tent mot Juda på grunn av alle de fornærmelser Manasseh hadde påført ham.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra den store vrede som hans sinne hadde flammet opp mot Juda med, på grunn av alle de provokasjonene som Manasse hadde vakte ham med.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra sin store brennende vrede, som var opptent mot Juda på grunn av alle de krenkelsene Manasse hadde gjort for å vekke hans vrede.
However, the LORD did not turn from the fierce anger that burned against Judah because of all that Manasseh had done to provoke Him to anger.
Likevel vendte ikke Herren tilbake fra sin store vrede som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alt det onde Manasse hadde gjort for å provosere ham.
Dog vendte Herren ikke om fra sin store Vredes Grumhed, som hans Vrede var optændt med mod Juda for alle de Opirrelser, som Manasse havde opirret ham med.
Notwithstanding the LORD turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations that Manasseh had provoked him withal.
Men Herren vendte ikke bort sin store, brennende vrede som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alt det som Manasse hadde utfordret ham med.
Nevertheless, the LORD did not turn from the fierceness of His great wrath, with which His anger was kindled against Judah, because of all the provocations with which Manasseh had provoked Him.
Notwithstanding the LORD turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations that Manasseh had provoked him withal.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra sin store vrede, som hans harme var flammet opp for mot Juda, på grunn av det Manasse hadde gjort for å vekke hans vrede.
Likevel, Herren vendte ikke om fra sin store, brennende harme, som hadde opptent hans vrede mot Juda på grunn av alle de provokasjoner som Manasse hadde forårsaket.
Likevel vendte Herren ikke bort fra den store vrede som glødet mot Juda, på grunn av alle de overtredelser som Manasse hadde fremprovosert.
Men fortsatt hadde ikke Herrens vrede vendt seg bort fra Juda, på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å vekke Herrens vrede.
Notwithstanding, Jehovah turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations wherewith Manasseh had provoked him.
Notwithstanding the LORD turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations that Manasseh had provoked him withal.
Yet turned not the LORDE from the indignacion of his greate wrath, wherwith he was displeased ouer Iuda, because of all the prouocacion wherwith Manasses had prouoked him.
Notwithstanding the Lord turned not from the fiercenesse of his great wrath wherewith he was angrie against Iudah, because of all the prouocatios wherwith Manasseh had prouoked him.
Notwithstanding, the Lorde turned not from the fiercenesse of his great wrath wherewith he was angry against Iuda, because of all the prouocations that Manasse had prouoked him withall.
Notwithstanding the LORD turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations that Manasseh had provoked him withal.
Notwithstanding, Yahweh didn't turn from the fierceness of his great wrath, with which his anger was kindled against Judah, because of all the provocation with which Manasseh had provoked him.
Only, Jehovah hath not turned back from the fierceness of His great anger with which His anger burned against Judah, because of all the provocations with which Manasseh provoked him,
Notwithstanding, Jehovah turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations wherewith Manasseh had provoked him.
Notwithstanding, Jehovah turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations wherewith Manasseh had provoked him.
But still the heat of the Lord's wrath was not turned back from Judah, because of all Manasseh had done in moving him to wrath.
Notwithstanding, Yahweh didn't turn from the fierceness of his great wrath, with which his anger was kindled against Judah, because of all the provocation with which Manasseh had provoked him.
Yet the LORD’s great anger against Judah did not subside; he was still infuriated by all the things Manasseh had done.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Det skjedde etter Herrens ord mot Juda for å fjerne dem fra hans åsyn på grunn av Manasses synder, alt det han hadde gjort.
9Men Manasse førte Juda og Jerusalems innbyggere på avveie til å gjøre mer ondt enn de nasjonene som Herren hadde tilintetgjort foran Israels folkeslag.
10Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke lytte.
9Men de hørte ikke, og Menasje forførte dem til å gjøre mer ondt enn de folkeslagene Herren hadde ødelagt foran Israels barn.
10Og Herren talte gjennom sine profeter og sa:
11«Fordi Menasje, Judas konge, har gjort disse avskyelighetene og har gjort mer ondt enn alt det amorittene som var før ham, har gjort, og fått Juda til å synde med sine avguder,
16Så sier Herren: Se, jeg vil sende ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alt som står skrevet i boken som Judas konge har lest.
17Fordi de har forlatt meg og har brent røkelse for andre guder for å gjøre meg vred med alt de har gjort, skal min vrede flamme opp mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.
25fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med alle sine henders verk. Min vrede vil bli utgytt over dette stedet og ikke bli slukket.
26Men til kongen av Juda som sendte dere for å søke Herren, skal dere si slik: Så sier Herren, Israels Gud angående ordene du har hørt:
25Men Esekias vendte ikke tilbake til Herren i samsvar med den velviljen han hadde opplevd, for hans hjerte ble stolt, og derfor kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
26Men Esekias ydmyket seg for stoltheten i sitt hjerte, han og Jerusalems innbyggere, så derfor kom ikke Herrens vrede over dem i Esekias' dager.
30For Israels barn og Judas barn har bare gjort det som er ondt i mine øyne fra sin ungdom av. For Israels barn har kun vekket meg til harme med sine henders gjerninger, sier Herren.
31Denne byen har vært årsak til min vrede og min harme fra den dagen de bygde den, til denne dag, så jeg kunne fjerne den fra mitt åsyn.
32På grunn av alt det onde som Israels barn og Judas barn har gjort for å vekke min vrede – de, deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere.
6Derfor brant min vrede ut mot byene i Juda og gatene i Jerusalem, og de ble lagt i ruiner, slik de er den dag i dag.
15fordi de har gjort det som er ondt i mine øyne og har vekket min harme fra den dagen deres fedre dro ut av Egypt, og til denne dag.»
16Menasje utøste også uskyldig blod i stor mengde, til han fylte Jerusalem fra den ene enden til den andre, i tillegg til de syndene han fikk Juda til å begå ved å gjøre det som var ondt i Herrens øyne.
17Det som ellers er å fortelle om Menasje, alt han gjorde, og den synden han begikk, står oppskrevet i boken om Judas kongers historie.
25I hver by i Juda laget han offerhøyer for å ofre til andre guder og utfordret Herren, sine forfedres Gud, til harme.
4Jeg vil gjøre dem til skrekk for alle jordens riker på grunn av det Manasse, Esekias' sønn, kongen av Juda, gjorde i Jerusalem.
20Det var på grunn av Herrens vrede som dette rammet Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
27Herren hadde sagt: "Også Juda vil jeg fjerne fra mitt ansikt, slik jeg fjernet Israel, og jeg vil forsmå denne byen Jerusalem som jeg har valgt, og det huset hvor jeg sa: Mitt navn skal være der."
20Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han sa: 'Fordi dette folket har overtrådt min pakt som jeg gav deres fedre, og ikke har lyttet til min røst,'
23Men han ydmyket seg ikke for Herren, som Manasse, hans far, hadde gjort. Amon økte sin skyld ytterligere.
18Herren ble meget vred på Israel og fjernet dem fra hans åsyn; ikke noe annet enn Juda-stammen alene ble tilbake.
25Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk, han har løftet sin hånd mot dem og slått dem, fjellene skjelver og likene deres ligger som søppel midt i gatene. Men hans vrede er ikke vendt bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
27I sin vrede, harme og sterke vrede rykket Herren dem opp fra deres land og kastet dem til et annet land, slik det er i dag.
24Herrens vrede skal ikke vende tilbake før han har utført og fullbyrdet sine hjertes tanker; i de siste dager skal dere forstå det.
26Men de handlet trassig og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som advarte dem for å bringe dem tilbake til deg, og de begikk store fornærmelser.
3For på grunn av Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut fra sin nærhet. Siddkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
25Det fantes ingen konge før ham som vendte seg til Herren av hele sitt hjerte, all sin sjel og all sin styrke etter Moseloven, og det var heller ingen etter ham som gjorde som han.
19Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet han ikke Herren og ba for Herrens gunst? Så angret Herren det onde han hadde talt mot dem. Og vi gjør stor skade mot våre egne sjeler.
8Derfor blusse Herrens vrede opp mot Juda og Jerusalem, og Han har gjort dem til et skremmende syn, til ødeleggelse og hån, slik som dere ser med egne øyne.
7Men dere har ikke hørt på meg, sier Herren, slik at dere gjør meg vred med deres egne henders verk til deres eget onde.
12Fordi han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg bort fra ham, og han ble ikke fullstendig ødelagt. Også i Juda var det gode ting.
26Han fulgte i Jeroboams, Nebats sønns, synder ved å lede Israel til synd, og han provoserte Herren, Israels Gud, med deres avguder.
18Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte seg ikke bort fra de synder som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå, i hele sin regjeringstid.
22Juda gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og de vakte hans sjalusi med syndene de gjorde, mer enn deres fedre hadde gjort.
3Likevel holdt han fast ved de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå. Han vendte seg ikke bort fra dem.
10Og til tross for alt dette vendte ikke hennes forræderske søster Juda tilbake til meg med hele sitt hjerte, men bare i løgn, sier Herren.
9Du har gjort mer ondt enn alle de som var før deg. Du har gått og laget deg andre guder og støpte statuer for å vekke min harme, og du har vendt meg ryggen.
38Men han var barmhjertig, sonet skyld og ødela dem ikke. Han holdt ofte tilbake sin vrede og vekket ikke opp hele sitt sinne.
15Herren ble meget vred på Amasja og sendte en profet til ham, som sa: "Hvorfor søker du disse folks guder, som ikke engang klarte å frelse sitt eget folk fra din hånd?"
2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, på samme måte som de avskyelige handlingene til nasjonene som Herren drev ut for Israels folk.
9Herren ble vred på Salomo fordi hans hjerte hadde vendt seg bort fra Herren, Israels Gud, som hadde vist seg for ham to ganger.
20Herrens vrede skal ikke vende tilbake før han har utført og fullført sitt hjertes tanker. I de siste dager skal dere forstå det klart.
13Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar som hadde latt ham sverge troskap ved Gud. Han var stivnakket og forherdet sitt hjerte, slik at han ikke vendte om til Herren, Israels Gud.
13Derfor skal Herren hogge av både hodet og halen, palmen og sivet, på én dag.