2 Kongebok 3:13
Men Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og din mors profeter!' Israels konge svarte: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
Men Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og din mors profeter!' Israels konge svarte: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter! Men Israels konge sa til ham: Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.
Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei; det er Herren som har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
Elisa sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til profetene dine foreldrene!» Israels konge svarte: «Nei, for Herren har ført disse tre kongene hit for å gi dem i Moabs hånd.»
Elisa sa til Israels konge: "Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til dine fars profeter og til dine mors profeter!" Men Israels konge sa til ham: "Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem over i Moabs hånd."
Elisa sa til kongen av Israel: 'Hva har jeg å gjøre med deg? Gå til dine fars profeter og til din mors profeter.' Men kongen av Israel sa til ham: 'Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.'
Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter. Men Israels konge sa til ham: Nei, for Herren har kalt disse tre kongene for å gi dem i Moabs hånd.
Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter.» Men Israels konge sa til ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd.»
Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå heller til profetene til din far og din mor.' Men kongen svarte: 'Nei, for Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hender.'
Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter.» Men Israels konge sa til ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd.»
Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for det er Herren som har kalt disse tre kongene for å overgi dem i moabittenes hånd.'
Elisha said to the king of Israel, "What do we have to do with each other? Go to the prophets of your father and the prophets of your mother." But the king of Israel said to him, "No, because it is the LORD who has called these three kings together to hand them over to Moab."
Elisja sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for Herren har kalt disse tre konger sammen for å overgi dem i Moabs hånd.'
Da sagde Elisa til Israels Konge: Hvad haver jeg med dig at gjøre? gak til din Faders Propheter og til din Moders Propheter; og Israels Konge sagde til ham: (Ak) nei! thi Herren haver kaldet disse tre Konger at give dem i Moabs Haand.
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay: for the LORD hath called these three kings together, to deliver them into the hand of Moab.
Elisha sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.» Men Israels konge svarte ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»
And Elisha said to the king of Israel, "What have I to do with you? Go to the prophets of your father and to the prophets of your mother." And the king of Israel said to him, "No, for the LORD has called these three kings together to deliver them into the hand of Moab."
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay: for the LORD hath called these three kings together, to deliver them into the hand of Moab.
Elisha sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter.» Israels konge sa til ham: «Nei; for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»
Elisja sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
Elisha sa til kongen av Israel: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter. Men kongen av Israel sa til ham: Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.
Men Elisja sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter. Og Israels konge sa: Nei; for Herren har samlet disse tre kongene for å gi dem i Moabs hender.
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay; for Jehovah hath called these three kings together to deliver them into the hand of Moab.
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay: for the LORD hath called these three kings together, to deliver them into the hand of Moab.
But Eliseus sayde vnto the kynge of Israel: What hast thou to do wt me? go to the prophetes of thy father & to yi mothers prophetes. The kinge of Israel saide vnto him: No, for ye LORDE hath called these thre kynges, to delyuer them in to the handes of the Moabites.
And Elisha sayde vnto the King of Israel, What haue I to doe with thee? get thee to the prophets of thy father and to the prophets of thy mother; the King of Israel saide vnto him, Nay: for the Lord hath called these three Kings, to giue them into the hande of Moab.
And Elias saide vnto the king of Israel: What haue I to do with thee? Get thee to the prophetes of thy father, & to the prophetes of thy mother. And the king of Israel saide vnto him, Oh naye: for the Lorde hath called these three kinges together, to deliuer them into the hand of Moab.
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay: for the LORD hath called these three kings together, to deliver them into the hand of Moab.
Elisha said to the king of Israel, What have I to do with you? get you to the prophets of your father, and to the prophets of your mother. The king of Israel said to him, No; for Yahweh has called these three kings together to deliver them into the hand of Moab.
And Elisha saith unto the king of Israel, `What -- to me and to thee? go unto the prophets of thy father, and unto the prophets of thy mother;' and the king of Israel saith to him, `Nay, for Jehovah hath called for these three kings to give them into the hand of Moab.'
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay; for Jehovah hath called these three kings together to deliver them into the hand of Moab.
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay; for Jehovah hath called these three kings together to deliver them into the hand of Moab.
But Elisha said to the king of Israel, What have I to do with you? go to the prophets of your father and your mother. And the king of Israel said, No; for the Lord has got these three kings together to give them up into the hands of Moab.
Elisha said to the king of Israel, "What have I to do with you? Go to the prophets of your father, and to the prophets of your mother." The king of Israel said to him, "No; for Yahweh has called these three kings together to deliver them into the hand of Moab."
Elisha said to the king of Israel,“Why are you here? Go to your father’s prophets or your mother’s prophets!” The king of Israel replied to him,“No, for the LORD is the one who summoned these three kings so that he can hand them over to Moab.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Da sa Israels konge: 'Akk, Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
11Men Josjafat spurte: 'Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren til råds gjennom ham?' En av Israels konges tjenere svarte: 'Her er Elisha, Safats sønn, som helte vann over Elias hender.'
12Josjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
14Da sa Elisha: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg tjener: Hvis det ikke var for Josjafat, Judas konge, ville jeg ikke brydd meg om deg eller lagt merke til deg.'
21Da kongen i Israel så dem, sa han til Elisja: 'Skal jeg hugge dem ned, far?'
2I det tredje året dro Joasjafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel.
3Kongen av Israel sa til tjenerne sine: 'Vet dere ikke at Ramot i Gilead er vårt, men vi sitter stille uten å ta det fra kongen av Aram?'
4Han spurte Joasjafat: 'Vil du bli med meg for å gå til krig mot Ramot i Gilead?' Joasjafat svarte kongen av Israel: 'Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
5Joasjafat sa til kongen av Israel: 'La oss spørre Herren først i dag.'
6Kongen av Israel samlet de omkring fire hundre profetene og spurte dem: 'Skal jeg dra mot Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.'
7Men Joasjafat spurte: 'Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren gjennom ham også?'
17Israels konge sa til Jehoshafat: 'Sa jeg ikke til deg at han profeterer ikke noe godt om meg, men bare ondt?'
18Da sa kongen av Israel til Joasjafat: 'Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt om meg, bare ondt?'
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: 'Gå opp og møt kongens budbærere fra Samaria og si til dem: Er det fordi det ikke finnes en Gud i Israel at dere går for å spørre Ba'al-Zebub, guden i Ekron?
18Elia svarte: Jeg har ikke forstyrret Israel, men du og din fars hus, ved at dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baal-gudene.
11Kongen i Aram ble veldig urolig for dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: 'Kan dere ikke fortelle meg hvem av oss som er på kongen av Israels side?'
12En av tjenerne hans svarte: 'Ingen, herre konge! Men det er Elisja, profeten i Israel, som forteller kongen i Israel hva du sier i ditt soverom.'
13Da sa kongen: 'Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og ta ham til fange!' De fortalte ham: 'Han er i Dotan.'
13En profet trådte frem for Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Ser du hele denne store hæren? I dag vil jeg gi den i din hånd, så du skal vite at jeg er Herren.»
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: 'Vil du gå med meg til Ramot i Gilead?' Og han svarte ham: 'Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk. Vi vil være med deg i krigen.'
4Jehoshafat sa til Israels konge: 'La oss først spørre Herren i dag.'
5Da kalte Israels konge sammen profetene, fire hundre mann, og han sa til dem: 'Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' Og de sa: 'Dra opp, for Gud vil gi byen i kongens hånd.'
6Men Jehoshafat spurte: 'Er det ikke noen annen Herrens profet her, som vi kan spørre om råd?'
7Da kongen av Israel leste brevet, rev han klærne sine og sa: "Er jeg Gud som kan drepe og gi liv, at denne mannen sender noen til meg for å helbrede ham fra spedalskhet? Se hvordan han prøver å provosere meg!"
8Men da Elisja, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han beskjed til kongen: "Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han vite at det finnes en profet i Israel."
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Da sto Elia opp og fulgte ham ned til kongen.
16Og han sa til kongen: 'Så sier Herren: Fordi du har sendt budbærere for å spørre Ba'al-Zebub, guden i Ekron, som om det ikke finnes en Gud i Israel til å spørre hans ord, derfor skal du ikke komme deg opp fra den sengen du har lagt deg i, men du skal dø.'
7Han sendte beskjed til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg og bekjempe Moab?' Josjafat svarte: 'Jeg skal dra opp. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
7Men en Guds mann kom til ham og sa: "Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, med alle Efraims etterkommere.
30Kongen av Aram hadde gitt vognoffiserene sine ordre: 'Ikke slåss med liten eller stor, men bare med Israels konge.'
18Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å la sønnen min dø?»
2Elia sa til Elisja: "Bli her, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke!" Så dro de ned til Betel.
3Profetdisiplene i Betel gikk ut til Elisja og spurte: "Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort fra deg?" Han svarte: "Ja, jeg vet det. Ti stille!"
4Elia sa til ham: "Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke!" Så kom de til Jeriko.
21Han sendte bud til ham og sa: "Hva har du med meg å gjøre, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot det huset jeg kjemper med. Gud har befalt meg å skynde meg. Slutt å motsette deg Gud som er med meg, så han ikke ødelegger deg."
9Men han sa: Hva har jeg gjort galt, at du gir din tjener i Akabs hånd for å drepe meg?
31Kongen ropte: 'Måtte Gud straffe meg både nå og siden om Elisjas hode er på hans skuldre i dag!'
32Elisja satt hjemme, og de eldste satt sammen med ham. Kongen hadde sendt en utsending foran seg. Men før utsendingen kom, sa Elisja til de eldste: 'Se, denne morderens sønn har sendt en mann for å ta hodet av meg! Når utsendingen kommer, lukk døren og trykk ham mot dørkarmen. Hører dere ikke lyden av hans herres fotspor bak ham?'
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.
26Men til kongen av Juda som sendte dere for å søke Herren, skal dere si slik: Så sier Herren, Israels Gud angående ordene du har hørt:
5Da han kom dit, satt hærførerne der. Han sa: 'Jeg har et ord til deg, kommandant.' Jehu spurte: 'Til hvem av oss?' Han svarte: 'Til deg, kommandant.'
42Han sa til kongen: «Så sier Herren: Fordi du har latt en mann jeg har utnevnt til å gå til grunne, slippe unna, skal ditt liv stå for hans liv og ditt folk for hans folk.»
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
6Elia sa til ham: "Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke!" Så fortsatte de begge.
12Da kom det et brev til ham fra profeten Elia som lød: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt din far Jehosjafat og kong Asa av Judas veier,
6De svarte: 'En mann kom for å møte oss og sa til oss: 'Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes en Gud i Israel at du sender ut folk for å spørre Ba'al-Zebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke komme deg opp fra den sengen du har lagt deg i, men du skal dø.' '
7Israels konge kalte sammen alle de eldste i landet og sa: «Se nå og legg merke til at denne mannen ønsker ulykke for oss, siden han har sendt bud til meg etter mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, uten at jeg har nektet ham noe.»
14Elisja ble syk med den sykdommen han skulle dø av, og Joasj, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: 'Min far, min far, Israels vogn og ryttere!'
9Da kalte kongen av Israel på en hoffmann og sa: 'Hent snarere Mika, sønn av Jimla.'