2 Kongebok 3:22
De sto opp tidlig om morgenen, og solen skinte på vannet. Moab så vannet på den andre siden, rødt som blod.
De sto opp tidlig om morgenen, og solen skinte på vannet. Moab så vannet på den andre siden, rødt som blod.
De sto tidlig opp om morgenen, og solen skinte på vannet, og moabittene så vannet på den andre siden, rødt som blod.
De sto tidlig opp om morgenen. Da solen skinte på vannet, så moabittene vannet rett imot seg, rødt som blod.
Tidlig neste morgen, da solen lyste over vannet, så moabittene fra motsatt side at vannet var rødt som blod.
De stod tidlig opp neste morgen, og da solen skinte på vannet, så Moab det fra den andre siden, og vannet så rødt ut som blod.
Og de sto opp tidlig om morgenen, og solen skinte på vannet, og moabittene så vannet på den andre siden som rødt som blod.
Og de stod tidlig opp om morgenen, og solen skinte på vannet, og moabittene så vannet på den andre siden som blod:
Da de sto opp tidlig om morgenen, og solen gikk opp over vannet, så moabittene at vannet på den andre siden var rødt som blod.
Neste morgen, da solen skinte på vannet, så moabittene vannet på den andre siden som rødt som blod.
De sto tidlig opp om morgenen, og solen strålte over vannet, slik at moabittene så at vannet på den andre siden var rødt som blod.
Neste morgen, da solen skinte på vannet, så moabittene vannet på den andre siden som rødt som blod.
Tidlig om morgenen, da solen skinte over vannet, så moabittene, fra den andre side, vannet rødt som blod.
But when they arose early in the morning, the sun was shining on the water, and to the Moabites across the way, the water looked red—like blood.
Tidlig den neste morgenen, da solen steg opp over vannet, så Moabittene på vannet foran seg, og det så rødt ut som blod.
Og der de stode aarle op om Morgenen, og Solen gik op over Vandet, da saae Moabiterne tvært over for, at Vandet var rødt som Blod.
And they rose up early in the morning, and the sun shone upon the water, and the Moabites saw the water on the other side as red as blood:
De sto opp tidlig om morgenen, og solen skinte på vannet, og moabittene så vannet på den andre siden som rødt som blod.
And they rose up early in the morning, and the sun shone on the water, and the Moabites saw the water on the other side as red as blood.
And they rose up early in the morning, and the sun shone upon the water, and the Moabites saw the water on the other side as red as blood:
De stod tidlig opp om morgenen, og solen skinte på vannet, og moabittene så vannet rett foran dem så rødt som blod.
De sto opp tidlig om morgenen, og solen skinte på vannet, og moabittene så lenger fra at vannet var rødt som blod.
Tidlig om morgenen sto de opp, og solen skinte over vannet, og moabittene så vannet foran dem så rødt som blod.
Og tidlig om morgenen sto de opp, og da solen skinte på vannet, så de at vannet som lå mot dem var rødt som blod.
And whan they rose early in ye mornynge, & the Sonne wete vp vpon ye water, the Moabites thoughte the water ouer agaynst the to be eue as reed as bloude,
And they rose earely in the morning, when the sunne arose vpon the water, and the Moabites saw the water ouer against them, as red as blood.
And they were vp earlie in the morning, and the sunne shone vpon the water, that the Moabites sawe the water a farre of as red as blood.
And they rose up early in the morning, and the sun shone upon the water, and the Moabites saw the water on the other side [as] red as blood:
They rose up early in the morning, and the sun shone on the water, and the Moabites saw the water over against them as red as blood:
And they rise early in the morning, and the sun hath shone on the waters, and the Moabites see, from over-against, the waters red as blood,
And they rose up early in the morning, and the sun shone upon the water, and the Moabites saw the water over against them as red as blood:
And they rose up early in the morning, and the sun shone upon the water, and the Moabites saw the water over against them as red as blood:
And early in the morning they got up, when the sun was shining on the water, and they saw the water facing them as red as blood.
They rose up early in the morning, and the sun shone on the water, and the Moabites saw the water over against them as red as blood.
When they got up early the next morning, the sun was shining on the water. To the Moabites, who were some distance away, the water looked red like blood.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23De ropte: 'Dette er blod! Kongene har slaktet hverandre. La oss nå, Moab, dra til byttet!'
24Da de kom til Israels leir, reiste israelittene seg og slo Moab, så de flyktet for dem. Deretter rykket israelittene inn i landet og slo Moab.
25De ødela byene, og på hver god åker kastet hver mann sin stein, og fylte dem. De tettet alle vannkilder og felte alle gode trær, inntil det bare var igjen steinmurer av Kir-Hareset, og slyngerne omringet byen og angrep den.
26Da kongen av Moab så at krigen var for tung for ham, tok han med seg sju hundre mann med trekkende sverd for å bryte gjennom mot kongen av Edom, men de kunne ikke.
18Dette er lett for Herren. Han vil også gi Moab i deres hånd.
19Dere skal slå alle befestede byer og alle utvalgte byer, felle alle gode trær, tette alle kilder, og ødelegge alle gode åkrer med steiner.
20Neste morgen, ved tiden for morgenofferet, kom vannet veien fra Edom, og hele landet ble fylt med vann.
21Da hørte alle i Moab at kongene hadde dratt opp for å kjempe mot dem, og alle som kunne bære våpen, unge som gamle, ble stasjonert ved grensen.
1Israels barn brøt opp og slo leir i Moabs sletter, bortom Jordan ved Jeriko.
2Balak, Sippors sønn, så alt det Israel hadde gjort mot amorittene.
3Moab ble svært redd for folket, for de var mange, og Moab gruved seg for Israels barn.
4Moab sa til de eldste i Midjan: "Nå vil denne folkemengden slikke opp alt rundt oss, som en okse slikker opp gresset på marken." Balak, Sippors sønn, var på den tiden konge i Moab.
1Tidlig om morgenen sto Josva opp, og de brøt opp fra Sjittim. De kom til Jordan-elven, han og alle Israels barn, og de tilbrakte natten der før de krysset over.
13Og derfra brøt de opp og slo leir på den andre siden av Arnon, som ligger i ødemarken, og som renner fra amorittenes område. For Arnon er Moabs grense, mellom Moab og amorittene.
14Derfor blir det sagt i boken om Herrens kriger: Vaheb i Sufa og elvene Arnon,
15og elvenes bredder som strekker seg til Ar, og lener seg på grensen til Moab.
28Han sa til dem: "Følg meg, for Herren har gitt deres fiender, moabittene, i deres hånd." De fulgte ham, og inntok vadestedene over Jordan som førte til Moab, og tillot ingen å passere.
29På den tiden slo de ned omkring ti tusen moabitter, alle sterke og modige menn, og ingen unnslapp.
3Havet så det og flyktet, Jordan snudde og rant bakover.
16stanset vannet som kom ovenfra, og stod som en mur langt borte ved byen Adam, ved siden av Saretan. Vannet som flyter mot Arabahavet, det Salte havet, ble helt borte, og folket krysset over ved Jeriko.
17Prestene som bar Herrens paktsark, stod på fast grunn midt i Jordan, mens hele Israel passerte på tørr grunn, til hele folket hadde krysset Jordan.
23For Herren deres Gud tørket ut vannet i Jordan foran dere inntil dere hadde krysset over, slik Herren deres Gud gjorde med Rødehavet, da han tørket opp det for oss til vi hadde krysset over,
9For Dimons vann er fylt av blod, og enda mer vil jeg bringe over Dimon, en løve for de som unnslipper fra Moab og for resten av landet.
44Han gjorde deres elver til blod, så de ikke kunne drikke fra sine strømmer.
7Han sendte beskjed til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg og bekjempe Moab?' Josjafat svarte: 'Jeg skal dra opp. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
8Så spurte han: 'Hvilken vei skal vi ta?' Joram svarte: 'Veien gjennom Edoms ørken.'
9Så dro Israels konge og Judas konge, samt Edoms konge, og de reiste rundt i syv dager. Men det fantes ikke vann for hæren eller dyrene som fulgte dem.
10Da sa Israels konge: 'Akk, Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
10For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Rødehavet foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere utryddet.
20Moses og Aaron gjorde som Herren befalte. Aaron løftet staven og slo vannet i elven i Faraos og hans tjeneres påsyn, og alt vann i elven ble til blod.
21Fisken i elven døde, og elven luktet slik at egypterne ikke kunne drikke vannet fra elven. Det var blod i hele Egypten.
47De tok hans land i eie og landets land til Og, kongen av Basan, de to amorittiske kongene på østsiden av Jordan, mot øst,
18Siden vandret de gjennom ørkenen, omkring Edoms land og Moabs land. De kom til Moabs østlige grense og slo leir på den andre siden av Arnon. Men de gikk ikke inn i Moabs område, for Arnon er Moabs grense.
1Da alle amorittkongene vest for Jordan, og alle kanaaneerkongene langs havet, hørte hvordan Herren hadde tørket ut vannet i Jordan foran israelittene til de hadde krysset over, ble deres hjerter fylt med frykt, og de mistet alt mot overfor Israels folk.
1Etter dette kom Moabs sønner og Ammons sønner, og sammen med dem noen fra ammonittene, mot Josjafat for å føre krig.
21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren drev havet tilbake med en sterk østlig vind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannene ble delt.
22Israels barn gikk gjennom havet på tørr grunn, mens vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
22Så lot Moses Israel dra fra Sivsjøen, og de dro ut i ørkenen Sur. De vandret tre dager i ørkenen uten å finne vann.
23De kom til Mara, men kunne ikke drikke vannet der, for det var bittert. Derfor ble stedet kalt Mara.
11Så brøt de opp fra Obot og slo leir i Ije-Haavarim, i ødemarken øst for Moab.
49Der slo de leir ved Jordan fra Bet Jesimot til Abel Hassittim på Moabs flatland.
5Da Akab døde, gjorde Kongen av Moab opprør mot Israels konge.
10Fjellene så deg og bevet, regnstormer forbi, dypet løftet sin røst, løftet hendene høyt.
38Og slik skjedde det. Da han sto tidlig opp neste morgen, klemte han ut ullfilten og presset dugg ut av filten, så det ble en bollefull med vann.