2 Kongebok 4:22
Hun ropte på mannen sin og sa: 'Send meg en av tjenerne og en av eslene, slik at jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.'
Hun ropte på mannen sin og sa: 'Send meg en av tjenerne og en av eslene, slik at jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.'
Hun ropte på sin mann og sa: Send meg, vær så snill, en av tjenesteguttene og et av eslene, så jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.
Hun ropte på mannen sin og sa: "Send meg, vær så snill, en av tjenerne og en eselinne! Jeg vil skynde meg til Guds mann og komme tilbake."
Hun ropte på mannen sin og sa: «Send meg, vær så snill, en av tjenesteguttene og en eselhoppe. Jeg vil skynde meg til Guds mann og komme tilbake igjen.»
Da kalte hun på mannen sin og sa: 'Send meg en av tjenerne og en av eslene, så jeg kan skynde meg til Guds mann og komme tilbake.'
Hun kalte sin ektemann og sa: "Send meg en av tjenerne og et esel, så jeg kan dra til Guds mann og komme tilbake."
Hun kalte på mannen sin og sa: Vær så snill og send meg en av de unge mennene og et esel, så jeg kan dra til Guds mann og komme tilbake.
Hun ropte på mannen sin og sa: Vær så snill å sende meg en av guttene og et esel, så jeg kan dra til gudsmannen og komme tilbake.
Hun kalte på mannen sin og sa: Send meg, vær så snill, en av de unge mennene og et esel, så jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.
Hun ropte da til sin mann og sa: «Send meg, om jeg ber, en av de unge mennene og en esel, så jeg kan løpe til Guds mann og komme raskt tilbake.»
Hun kalte på mannen sin og sa: Send meg, vær så snill, en av de unge mennene og et esel, så jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.
Hun kalte på mannen sin og sa: «Send meg en av tjenerne og en esel, så jeg kan dra til gudsmannen og komme tilbake.»
She called her husband and said, "Please send me one of the servants and a donkey so I can go to the man of God and come back."
Hun kalte til sin mann og sa: 'Send meg en av guttene og en av de unge eslene, så jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.'
Og hun kaldte ad sin Mand og sagde: Kjære, send mig en af Drengene og en af Aseninderne, og jeg vil skynde mig hen til den Guds Mand og komme igjen.
And she called unto her husband, and said, Send me, I pray thee, one of the young men, and one of the asses, that I may run to the man of God, and come again.
Hun ropte til sin mann: Send meg en av guttene og et esel, så jeg kan dra til Guds mann og komme tilbake.
And she called to her husband, and said, Send me, I pray you, one of the young men, and one of the donkeys, that I may run to the man of God, and come again.
And she called unto her husband, and said, Send me, I pray thee, one of the young men, and one of the asses, that I may run to the man of God, and come again.
Hun kalte på sin mann og sa: Send meg en av tjenerne og et esel, så jeg kan skynde meg til Guds mann og komme tilbake.
Hun kalte på mannen sin og sa: 'Send en av guttene og en av eslene til meg, så jeg kan dra til Guds mann og komme tilbake.'
Hun ropte til mannen sin og sa: Send meg en av tjenerne og en esel, så jeg kan dra til Guds mann og komme tilbake.
Hun kalte på mannen sin og sa: «Send meg en av tjenesteguttene og et esel, så jeg kan dra raskt til Guds mann og komme tilbake.»
& called hir hu?bande, & sayde vnto him: Sende me one of the seruautes, and an Asse, I wyl go quyckly vnto the man of God, and come agayne.
Then she called to her husband, & sayd, Send with me, I pray thee, one of the yong men and one of the asses: for I will haste to the man of God, and come againe.
And called vnto her husband, & sayde: Send with me I pray thee one of the young men, and one of the asses: for I will runne to the man of God, and come againe.
And she called unto her husband, and said, Send me, I pray thee, one of the young men, and one of the asses, that I may run to the man of God, and come again.
She called to her husband, and said, Please send me one of the servants, and one of the donkeys, that I may run to the man of God, and come again.
and calleth unto her husband, and saith, `Send, I pray thee, to me, one of the young men, and one of the asses, and I run unto the man of God, and return.'
And she called unto her husband, and said, Send me, I pray thee, one of the servants, and one of the asses, that I may run to the man of God, and come again.
And she called unto her husband, and said, Send me, I pray thee, one of the servants, and one of the asses, that I may run to the man of God, and come again.
And she said to her husband, Send me one of the servants and one of the asses so that I may go quickly to the man of God and come back again.
She called to her husband, and said, "Please send me one of the servants, and one of the donkeys, that I may run to the man of God, and come again."
She called to her husband,“Send me one of the servants and one of the donkeys, so I can go see the prophet quickly and then return.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Han spurte: 'Hvorfor skal du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.' Hun svarte: 'Det går bra.'
24Så salet hun eselet og sa til tjeneren: 'Ri raskt av gårde, stans ikke for noe unntatt hvis jeg sier det.'
25Hun dro og kom til Guds mann på Karmelfjellet. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til Gehasi, sin tjener: 'Se, der kommer kvinnen fra Sjunem.'
26'Løp og møt henne og spør: Har du det godt? Har mannen din det godt? Har barnet det godt?' Hun svarte: 'Ja, det går bra.'
27Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun føttene hans. Gehasi kom nær for å støte henne bort, men Guds mann sa: 'La henne være, for hennes sjel er i bitter nød, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det.'
28Hun sa: 'Har jeg bedt min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Gi meg ikke falske forhåpninger?'
29Han sa til Gehasi: 'Bind klærne opp om livet ditt, ta min stav i hånden og gå. Om noen møter deg, så hils ikke på ham, og om noen hilser på deg, svar ikke. Legg staven på guttens ansikt.'
30Men guttens mor sa: 'Så sant Herren lever, og så sant du lever, jeg vil ikke gå uten deg.' Da sto han opp og fulgte henne.
31Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det var ingen lyd og ingen reaksjon. Han vendte tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten har ikke våknet.'
21Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren og gikk ut.
12Han sa til sin tjener Gehasi: 'Kall på denne kvinnen fra Sjunem.' Da hun kom til ham,
13sa han til Gehasi: 'Si til henne, du har gjort deg så mye umak for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Er det noe vi kan tale til kongen eller hærføreren for deg?' Hun svarte: 'Jeg bor blant mitt eget folk.'
14Han spurte: 'Hva kan vi da gjøre for henne?' Gehasi svarte: 'Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.'
15Elisja sa: 'Kall på henne!' Da hun kom og stod i døren,
16sa han: 'Neste år ved denne tiden skal du ha en sønn i favnen din.' Hun svarte: 'Nei, min herre, Guds mann, gi meg ikke falske forhåpninger.'
36Elisja ropte på Gehasi og sa: 'Kall på kvinnen fra Sjunem!' Da hun kom til ham, sa han: 'Ta din sønn.'
37Hun gikk inn, falt ned ved føttene hans og bøyde seg for ham til jorden. Så løftet hun opp gutten sin og gikk ut.
13Han sa til sine sønner: 'Sale eselet for meg.' De salte eselet for ham, og han red avsted.
14Han dro etter gudsmannen og fant ham sittende under et eiketre. Han spurte: 'Er du gudsmannen som kom fra Juda?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.'
1En kvinne blant profetdisiplenes hustruer ropte til Elisja og sa: 'Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta mine to sønner som slaver.'
2Elisja sa til henne: 'Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?' Hun svarte: 'Din tjenestekvinne har ingenting i huset foruten en liten krukke med olje.'
9Hun sa til mannen sin: 'Se, jeg har forstått at denne mannen som regelmessig kommer til oss, er en hellig Guds mann.'
10'La oss lage et lite rom ovenpå med en seng, bord, stol, og lysestake. Når han kommer til oss, kan han bo der.'
3Da reiste mannen hennes etter henne for å tale til henne med vennlighet og få henne tilbake. Med seg hadde han sin tjener og et par esler. Da han kom til hennes fars hus, så hennes far ham og gledet seg over å møte ham.
17Etter dette ble sønnen til kvinnen som eide huset syk. Han ble så syk at det ikke var liv i ham lenger.
18Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å la sønnen min dø?»
19Han svarte: «Gi meg sønnen din.» Han tok ham fra armene hennes, bar ham opp på loftet hvor han bodde, og la ham på sengen sin.
20Så ropte han til Herren og sa: «Herre min Gud, har du også ført ulykken over denne enken som jeg bor hos, ved å la sønnen hennes dø?»
10Han sto opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, så han en enke som samlet ved. Han ropte til henne og sa: «Hent litt vann i en kopp til meg, så jeg kan få drikke!»
11Mens hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: «Ta også med et stykke brød til meg!»
7Hun kom og fortalte dette til Guds mann, og han sa: 'Gå, selg oljen og betal gjelden din. Du og dine sønner kan leve av resten.'
18Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til sin far, som var sammen med høstfolkene.
4Naaman dro og fortalte dette til sin herre og sa: "Slik og slik har den unge jenta fra Israels land sagt."
1Elisja talte til kvinnen hvis sønn han hadde vekket til liv, og sa: 'Stå opp og dra av sted, du og ditt hus, og slå dere ned der dere kan slå dere ned, for Herren har kalt på hungersnød som skal komme over landet i sju år.'
2Kvinnen reiste seg og gjorde som Guds mann hadde sagt. Hun dro av sted med sitt hus og slo seg ned i filisternes land i sju år.
3Ved slutten av de sju årene vendte kvinnen tilbake fra filisternes land, og hun gikk for å be kongen om hjelp for huset og markene sine.
16De sa til ham: "Se, her er femti dyktige menn blant dine tjenere. La dem få gå og lete etter din mester. Kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham ned på et eller annet fjell eller dal." Men Elisja svarte: "Nei, send dem ikke avgårde."
17De presset ham så lenge at han til slutt sa: "Send dem av sted." De sendte femti menn av sted, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
5Så gikk hun fra ham og lukket døren bak seg og sine sønner, og de brakte krukkene til henne, og hun helte i.
20Da Abigail red på eselet og kom ned i dekningen av berget, kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
5Mens han fortalte kongen om hvordan han hadde vekket den døde til liv, ropte kvinnen, som hadde fått sin sønn vekket til liv, til kongen for sitt hus og sin mark. Gehasi sa: 'Herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisja vekket til liv.'
28Han sa til henne: "Reis deg, så vi kan dra." Men det kom ikke noe svar. Så løftet han henne opp på eselet, reiste seg og dro hjem.
20Da forlot Elisha oksene og løp etter Elia og sa: "La meg kysse min far og mor farvel, så vil jeg følge deg." Elia svarte: "Gå tilbake, hva har jeg gjort deg?"
1Elisha, profeten, kalte på en av profetsønnene og sa til ham: 'Bind beltet ditt rundt livet og ta denne krukken med olje i hånden. Gå til Ramot i Gilead.'
13Da sa kongen: 'Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og ta ham til fange!' De fortalte ham: 'Han er i Dotan.'
2Når du drar fra meg i dag, vil du møte to menn ved Rakels grav ved grensen til Benjamin i Selsah. De vil si til deg: 'Eselhoppene som du dro for å lete etter, er funnet. Din far har nå sluttet å tenke på eselet og er bekymret for deg. Han sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?'