2 Kongebok 4:28
Hun sa: 'Har jeg bedt min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Gi meg ikke falske forhåpninger?'
Hun sa: 'Har jeg bedt min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Gi meg ikke falske forhåpninger?'
Da sa hun: Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Ikke bedra meg?
Hun sa: "Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Du må ikke lure meg?"
Hun sa: «Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Gi meg ikke falske håp!»
Hun sa: 'Ba jeg om en sønn, min herre? Sa jeg ikke: Lur meg ikke?'
Hun sa: "Ba jeg om en sønn fra min herre? Sa jeg ikke: Ikke narr din tjenestekvinne?"
Da sa hun: Spurte jeg om en sønn av min herre? Sa jeg ikke: Bedre deg ikke.
Kvinnen sa: Ba jeg om en sønn, min herre? Sa jeg ikke at du ikke måtte bedra meg?
Hun sa: Ba jeg om en sønn av deg, herre? Sa jeg ikke: Ikke skap falske forhåpninger hos meg?
Da sa hun: «Har jeg virkelig etterspurt en sønn, min herre? Har jeg ikke sagt: 'Bedragersk ikke meg'?»
Hun sa: Ba jeg om en sønn av deg, herre? Sa jeg ikke: Ikke skap falske forhåpninger hos meg?
Hun sa: «Ba jeg om en sønn, herre? Sa jeg ikke at du ikke skulle gi meg falske håp?»
She said, 'Did I ask for a son from my lord? Didn’t I say, “Do not raise my hopes”?'
Hun sa: 'Ba jeg om en sønn av min herre? Sa jeg ikke: Ikke gi meg falske håp?'
Og hun sagde: Begjærede jeg en Søn af min Herre? sagde jeg ikke, du skulde ikke bedrage mig?
Then she said, Did I desire a son of my lord? did I not say, Do not deceive me?
Hun sa: Har jeg bedt min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Ikke lur meg?
Then she said, Did I desire a son of my lord? did I not say, Do not deceive me?
Then she said, Did I desire a son of my lord? did I not say, Do not deceive me?
Hun sa: Bad jeg om en sønn av min herre? Sa jeg ikke: Ikke bedrag meg?
Hun sa: 'Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Ikke gi meg falske håp?'
Hun sa: Har jeg bedt min herre om å få en sønn? Sa jeg ikke: Ikke gi meg falske forhåpninger?
Hun sa: «Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: 'Ikke gi meg falske håp'?»
She sayde: Whan desyred I a sonne of my lorde? Sayde I not, yt thou shuldest not mocke me?
Then she said, Did I desire a sonne of my lord? did I not say, Deceiue me not?
Then she saide: Did I desire a sonne of my Lorde? did I not require thee that thou shouldest not deceaue me?
Then she said, Did I desire a son of my lord? did I not say, Do not deceive me?
Then she said, Did I desire a son of my lord? Didn't I say, Do not deceive me?
And she saith, `Did I ask a son from my lord? did I not say, Do not deceive me?'
Then she said, Did I desire a son of my lord? did I not say, Do not deceive me?
Then she said, Did I desire a son of my lord? did I not say, Do not deceive me?
Then she said, Did I make a request to my lord for a son? did I not say, Do not give me false words?
Then she said, "Did I desire a son of my lord? Didn't I say, Do not deceive me?"
She said,“Did I ask my master for a son? Didn’t I say,‘Don’t mislead me?’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Hun ropte på mannen sin og sa: 'Send meg en av tjenerne og en av eslene, slik at jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.'
23Han spurte: 'Hvorfor skal du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.' Hun svarte: 'Det går bra.'
24Så salet hun eselet og sa til tjeneren: 'Ri raskt av gårde, stans ikke for noe unntatt hvis jeg sier det.'
25Hun dro og kom til Guds mann på Karmelfjellet. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til Gehasi, sin tjener: 'Se, der kommer kvinnen fra Sjunem.'
26'Løp og møt henne og spør: Har du det godt? Har mannen din det godt? Har barnet det godt?' Hun svarte: 'Ja, det går bra.'
27Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun føttene hans. Gehasi kom nær for å støte henne bort, men Guds mann sa: 'La henne være, for hennes sjel er i bitter nød, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det.'
12Han sa til sin tjener Gehasi: 'Kall på denne kvinnen fra Sjunem.' Da hun kom til ham,
13sa han til Gehasi: 'Si til henne, du har gjort deg så mye umak for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Er det noe vi kan tale til kongen eller hærføreren for deg?' Hun svarte: 'Jeg bor blant mitt eget folk.'
14Han spurte: 'Hva kan vi da gjøre for henne?' Gehasi svarte: 'Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.'
15Elisja sa: 'Kall på henne!' Da hun kom og stod i døren,
16sa han: 'Neste år ved denne tiden skal du ha en sønn i favnen din.' Hun svarte: 'Nei, min herre, Guds mann, gi meg ikke falske forhåpninger.'
17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn på den tiden neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.
18Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til sin far, som var sammen med høstfolkene.
29Han sa til Gehasi: 'Bind klærne opp om livet ditt, ta min stav i hånden og gå. Om noen møter deg, så hils ikke på ham, og om noen hilser på deg, svar ikke. Legg staven på guttens ansikt.'
30Men guttens mor sa: 'Så sant Herren lever, og så sant du lever, jeg vil ikke gå uten deg.' Da sto han opp og fulgte henne.
31Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det var ingen lyd og ingen reaksjon. Han vendte tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten har ikke våknet.'
18Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å la sønnen min dø?»
19Han svarte: «Gi meg sønnen din.» Han tok ham fra armene hennes, bar ham opp på loftet hvor han bodde, og la ham på sengen sin.
20Så ropte han til Herren og sa: «Herre min Gud, har du også ført ulykken over denne enken som jeg bor hos, ved å la sønnen hennes dø?»
36Elisja ropte på Gehasi og sa: 'Kall på kvinnen fra Sjunem!' Da hun kom til ham, sa han: 'Ta din sønn.'
37Hun gikk inn, falt ned ved føttene hans og bøyde seg for ham til jorden. Så løftet hun opp gutten sin og gikk ut.
26Hun sa: 'Min herre! Så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her hos deg og ba til Herren.'
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
16Nå har jeg en liten forespørsel å gjøre til deg. Avslå meg ikke.» Hun sa til ham: «Si det.»
12Da kvinnen så Samuel, satte hun i et høyt skrik og sa til Saul: 'Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul!'
18Kongen svarte kvinnen og sa: 'Skjul ikke noe for meg av det jeg spør deg om.' Kvinnen svarte: 'La min herre kongen tale.'
20Hun sa: «Jeg har en liten forespørsel å gjøre til deg. Avslå meg ikke.» Kongen svarte: «Be, min mor, for jeg vil ikke avslå deg.»
3Ved slutten av de sju årene vendte kvinnen tilbake fra filisternes land, og hun gikk for å be kongen om hjelp for huset og markene sine.
4Kongen snakket da med Gehasi, gudsmannens tjener, og sa: 'Fortell meg om alle de store gjerningene som Elisja har gjort.'
5Mens han fortalte kongen om hvordan han hadde vekket den døde til liv, ropte kvinnen, som hadde fått sin sønn vekket til liv, til kongen for sitt hus og sin mark. Gehasi sa: 'Herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisja vekket til liv.'
6Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da ga kongen henne en tjenestemann og sa: 'Gjør henne tilbake alt hun eier, også all avlingen fra marken, fra den dagen hun forlot landet til nå.'
28Kongen spurte henne: 'Hva er i veien?' Hun svarte: 'Denne kvinnen sa til meg: Gi meg sønnen din, så vi kan spise ham i dag, og så kan vi spise min sønn i morgen.'
11Hun sa: 'Måtte kongen huske Herren sin Gud, så blodhevnere ikke får ødelegge, og de ikke utsletter min sønn!' Han svarte: 'Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden.'
12Kvinnen sa: 'Må din tjenerinne få tale et ord til min herre kongen.' Han svarte: 'Tal.'
25Når han kom inn til sin herre, spurte Elisja ham: "Hvor har du vært, Gehazi?" Han svarte: "Din tjener har ikke vært noe sted."
26Men Elisja sa til ham: "Gikk ikke min ånd med deg da mannen snudde seg fra vognen for å møte deg? Er dette en tid for å ta imot penger eller klær, olivenlunder og vingårder, sauer og storfe, tjenere og tjenestepiker?
15Men Sara nektet og sa: 'Jeg lo ikke!'. For hun var redd. Men han sa: 'Jo, du lo.'
16Da hun kom til sin svigermor, sa denne: "Hvordan gikk det, min datter?" Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
15Nå er jeg kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, fordi folket skremte meg. Din tjenerinne tenkte: ‘Jeg vil tale til kongen. Kanskje vil kongen oppfylle sin tjenestekvinnes bønneord.'
3Hun sa til sin frue: "Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da kunne han blitt kvitt sin spedalskhet."
4Naaman dro og fortalte dette til sin herre og sa: "Slik og slik har den unge jenta fra Israels land sagt."
1En kvinne blant profetdisiplenes hustruer ropte til Elisja og sa: 'Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta mine to sønner som slaver.'
2Elisja sa til henne: 'Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?' Hun svarte: 'Din tjenestekvinne har ingenting i huset foruten en liten krukke med olje.'
5Men Herren hadde sagt til Akia: 'Se, Jeroboams kone kommer for å spørre deg om sin sønn, som er syk. Så og så skal du tale til henne, når hun kommer for å møte deg i en forkledning.'
6Kvinnen gikk til sin mann og sa: «En Guds mann kom til meg, og hans utseende var som utseendet til en Guds engel, skremmende. Jeg spurte ham ikke hvor han kom fra, og han sa ikke sitt navn til meg.»
20Hun stod opp midt på natten, tok sønnen min fra min side mens jeg, din tjenestekvinne, sov, og la ham ved sitt bryst mens hun la sin døde sønn i mitt bryst.
21Da jeg stod opp om morgenen for å gi min sønn bryst, se, da var han død. Men da jeg undersøkte nærmere om morgenen, se, da var det ikke sønnen jeg hadde født.
18Da de kom tilbake til Elisja, som var i Jeriko, sa han til dem: "Sa jeg ikke til dere at dere ikke burde gå?"
39Jeg sa til min herre: 'Hva om kvinnen ikke vil følge meg?'
28Du ga meg ikke mulighet til å kysse mine sønner og døtre farvel. Du har handlet uklokt.