2 Kongebok 4:34
Så la han seg oppå gutten, munnen mot munnen, øynene mot øynene, hendene mot hendene, og mens han bøyde seg over ham, begynte guttens kropp å bli varm.
Så la han seg oppå gutten, munnen mot munnen, øynene mot øynene, hendene mot hendene, og mens han bøyde seg over ham, begynte guttens kropp å bli varm.
Så gikk han opp og la seg over gutten, la sin munn mot hans munn, sine øyne mot hans øyne og sine hender mot hans hender. Han strakte seg ut over ham, og guttens kropp ble varm.
Så gikk han opp og la seg over barnet, munnen mot munnen, øynene mot øynene og hendene mot hendene. Han bøyde seg over ham, og barnets kropp ble varm.
Så gikk han opp og la seg over barnet: munnen hans mot guttens munn, øynene hans mot øynene, hendene hans mot hendene. Han bøyde seg over ham, og guttens kropp ble varm.
Elisja la seg på gutten, med munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender. Han bøyde seg over gutten, og guttens kropp ble varm.
Så steg han opp og strakte seg over gutten, la sin munn på hans munn, sine øyne på hans øyne, og sine hender på hans hender. Han strakk seg over gutten, og barnets kropp ble varm.
Han gikk opp, la seg på barnet, la munnen sin på munnen hans, øynene sine på øynene hans, hendene sine på hendene hans; han strakte seg ut over barnet; og barnets kropp ble varm.
Deretter la han seg oppå gutten, med munnen mot guttens munn, øynene til hans øyne og hendene til hans hender. Så lå han der til guttens kropp ble varm.
Så gikk han opp og la seg over gutten, med munnen på hans munn, øynene på hans øyne, hendene på hans hender; han bøyde seg over ham, og barnets kropp ble varm.
Da gikk han bort, la seg over barnet og la munnen sin mot barnets munn, øynene mot barnets øyne og hendene mot barnets hender. Han strakte seg ut over barnet, og barnets kropp ble varm.
Så gikk han opp og la seg over gutten, med munnen på hans munn, øynene på hans øyne, hendene på hans hender; han bøyde seg over ham, og barnets kropp ble varm.
Så la han seg oppå gutten med munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender, og han bøyde seg over ham. Da ble guttens kropp varm.
Then he got on the bed and lay on the boy, mouth to mouth, eyes to eyes, hands to hands. As he stretched out over him, the boy’s flesh grew warm.
Han gikk opp og la seg på gutten, la munnen på hans munn, øynene på hans øyne og hendene på hans hender. Da han bøyde seg over ham, ble guttens kropp varm.
Og han steg op og laae over Barnet, og lagde sin Mund paa hans Mund, og sine Øine paa hans Øine, og sine Hænder paa hans Hænder, og bredte sig ud over ham, saa at Barnets Legeme blev varmt.
And he went up, and lay upon the child, and put his mouth upon his mouth, and his eyes upon his eyes, and his hands upon his hands: and he stretched himself upon the child; and the flesh of the child waxed warm.
Så la han seg på gutten, med munnen mot munnen, øynene mot øynene, og hendene mot hendene. Han strakte seg over gutten, og guttens kropp ble varm.
And he went up, and lay upon the child, and put his mouth upon his mouth, and his eyes upon his eyes, and his hands upon his hands: and he stretched himself upon the child; and the flesh of the child grew warm.
And he went up, and lay upon the child, and put his mouth upon his mouth, and his eyes upon his eyes, and his hands upon his hands: and he stretched himself upon the child; and the flesh of the child waxed warm.
Han gikk opp og la seg over gutten, munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne, hendene mot hans hender; og han strakte seg over ham, og guttens kropp ble varm.
Så gikk han opp og la seg over gutten, med munnen på hans munn, øynene på hans øyne, og hendene på hans hender, og strakte seg over ham, slik at guttenes kropp ble varm.
Han la seg over gutten, munnen mot munnen, øynene mot øynene, hendene mot hendene. Så bøyde han seg over gutten, og guttens kropp ble varm.
Elisa gikk opp i sengen, la seg over barnet, med munnen mot munnen, øynene mot øynene og hendene mot hendene. Barnets kropp ble varm.
& wente vp, & layed him selfe vpon the childe, & layed his mouth vpon the childes mouth, and his eyes vpon his eyes, and his handes vpon his handes, & so stretched him selfe forth vpon him, so yt the childes body was warme.
After he went vp, and lay vpon the child, and put his mouth on his mouth, and his eyes vpon his eies, and his hands vpon his handes, and stretched himselfe vpon him, and the flesh of the child waxed warme.
And went vp, and laye vpon the lad, and put his mouth on his mouth, & his eyes vpon his eyes, & his handes vpon his handes, & when he so laye vpon the childe, the fleshe of the childe waxed warme.
And he went up, and lay upon the child, and put his mouth upon his mouth, and his eyes upon his eyes, and his hands upon his hands: and he stretched himself upon the child; and the flesh of the child waxed warm.
He went up, and lay on the child, and put his mouth on his mouth, and his eyes on his eyes, and his hands on his hands: and he stretched himself on him; and the flesh of the child grew warm.
And he goeth up, and lieth down on the lad, and putteth his mouth on his mouth, and his eyes on his eyes, and his hands on his hands, and stretcheth himself upon him, and the flesh of the lad becometh warm;
And he went up, and lay upon the child, and put his mouth upon his mouth, and his eyes upon his eyes, and his hands upon his hands: and he stretched himself upon him; and the flesh of the child waxed warm.
And he went up, and lay upon the child, and put his mouth upon his mouth, and his eyes upon his eyes, and his hands upon his hands: and he stretched himself upon him; and the flesh of the child waxed warm.
Then he got up on the bed, stretching himself out on the child, and put his mouth on the child's mouth, his eyes on his eyes and his hands on his hands; and the child's body became warm.
He went up, and lay on the child, and put his mouth on his mouth, and his eyes on his eyes, and his hands on his hands. He stretched himself on him; and the flesh of the child grew warm.
He got up on the bed and spread his body out over the boy; he put his mouth on the boy’s mouth, his eyes over the boy’s eyes, and the palms of his hands against the boy’s palms. He bent down over him, and the boy’s skin grew warm.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Deretter reiste han og gikk fram og tilbake i huset og gikk opp og bøyde seg over gutten en gang til. Da begynte gutten å nyse sju ganger, og han åpnet øynene.
36Elisja ropte på Gehasi og sa: 'Kall på kvinnen fra Sjunem!' Da hun kom til ham, sa han: 'Ta din sønn.'
37Hun gikk inn, falt ned ved føttene hans og bøyde seg for ham til jorden. Så løftet hun opp gutten sin og gikk ut.
19Han svarte: «Gi meg sønnen din.» Han tok ham fra armene hennes, bar ham opp på loftet hvor han bodde, og la ham på sengen sin.
20Så ropte han til Herren og sa: «Herre min Gud, har du også ført ulykken over denne enken som jeg bor hos, ved å la sønnen hennes dø?»
21Deretter strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: «Herre min Gud, la barnets liv vende tilbake i ham!»
22Herren hørte Elias rop, og livet vendte tilbake i barnet, så det ble levende.
23Elia tok barnet, bar det ned fra loftet inn i huset og ga det til moren. «Se,» sa Elia, «sønnen din lever.»
29Han sa til Gehasi: 'Bind klærne opp om livet ditt, ta min stav i hånden og gå. Om noen møter deg, så hils ikke på ham, og om noen hilser på deg, svar ikke. Legg staven på guttens ansikt.'
30Men guttens mor sa: 'Så sant Herren lever, og så sant du lever, jeg vil ikke gå uten deg.' Da sto han opp og fulgte henne.
31Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det var ingen lyd og ingen reaksjon. Han vendte tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten har ikke våknet.'
32Da Elisja kom inn i huset, så han gutten ligge død på sengen hans.
33Da gikk han inn, lukket døren bak dem begge og ba til Herren.
17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn på den tiden neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.
18Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til sin far, som var sammen med høstfolkene.
19Han sa til faren: 'Hodet mitt! Hodet mitt!' Faren sa til en av tjenerne: 'Bær ham til moren hans.'
20Han bar ham til moren, og gutten satt på fanget hennes til midt på dagen, og så døde han.
21Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren og gikk ut.
22Hun ropte på mannen sin og sa: 'Send meg en av tjenerne og en av eslene, slik at jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.'
17Etter dette ble sønnen til kvinnen som eide huset syk. Han ble så syk at det ikke var liv i ham lenger.
13Men hans tjenere kom nær og talte til ham og sa: "Herre, hvis profeten hadde bedt deg om å gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han bare sier: 'Vask deg og bli ren'?"
14Så han dro ned og dyppet seg i Jordan-elven sju ganger, slik Guds mann hadde sagt, og hans hud ble gjenopprettet som huden til en ung gutt, og han ble ren.
21En dag, mens de skulle begrave en mann, så de en gjeng, og kastet mannen i Elisjas grav. Da mannen rørte ved Elisjas ben, levde han opp og sto opp på føttene sine.
16David ba til Gud for barnet. Han fastet strengt, og når han kom hjem, lå han hele natten på bakken.
6Herren sa videre til ham: "Stikk hånden din inn i brystklaffen din." Så stakk han sin hånd inn i brystklaffen, og da han trakk den ut, var hånden hans spedalsk som snø.
7Deretter sa han: "Stikk hånden din tilbake i brystklaffen." Han stakk hånden tilbake i brystklaffen, og da han trakk den ut igjen, var den blitt som resten av huden hans.
20Hun stod opp midt på natten, tok sønnen min fra min side mens jeg, din tjenestekvinne, sov, og la ham ved sitt bryst mens hun la sin døde sønn i mitt bryst.
21Da jeg stod opp om morgenen for å gi min sønn bryst, se, da var han død. Men da jeg undersøkte nærmere om morgenen, se, da var det ikke sønnen jeg hadde født.
11En dag kom han dit, han gikk opp på rommet for å hvile.
22Han svarte: 'Mens barnet ennå levde, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Kanskje vil Herren vise meg nåde, slik at barnet kan leve.'
12Så, stå opp og dra hjem. Når dine føtter kommer inn i byen, vil gutten dø.
6Kongen svarte og sa til gudsmannen: 'Bønnfall Herren din Gud og be for meg, så min hånd kan bli frisk igjen.' Gudsmannen ba til Herren, og kongens hånd ble frisk igjen som før.
13Elisja tok opp Elias kappe som hadde falt av ham, og vendte tilbake og sto ved bredden av Jordan.
14Han tok Elias kappe som hadde falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias Gud?" Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
14Elisja ble syk med den sykdommen han skulle dø av, og Joasj, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: 'Min far, min far, Israels vogn og ryttere!'
26'Løp og møt henne og spør: Har du det godt? Har mannen din det godt? Har barnet det godt?' Hun svarte: 'Ja, det går bra.'
27Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun føttene hans. Gehasi kom nær for å støte henne bort, men Guds mann sa: 'La henne være, for hennes sjel er i bitter nød, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det.'
5Mens han fortalte kongen om hvordan han hadde vekket den døde til liv, ropte kvinnen, som hadde fått sin sønn vekket til liv, til kongen for sitt hus og sin mark. Gehasi sa: 'Herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisja vekket til liv.'
20Da reiste David seg opp fra bakken, vasket og salvet seg, byttet klær, gikk inn i Herrens hus og tilba. Så dro han hjem og ba om mat, og de satte mat frem for ham, og han spiste.
15Elisja sa: 'Kall på henne!' Da hun kom og stod i døren,
31Kongen ropte: 'Måtte Gud straffe meg både nå og siden om Elisjas hode er på hans skuldre i dag!'
17Elisja ba: 'Herre, åpne hans øyne så han kan se.' Herren åpnet tjenerens øyne, og han så fjellet fullt av hester og ildvogner rundt Elisja.
10Elisja svarte: 'Gå og si til ham:
7Elisja kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen i Aram, lå syk. Det ble fortalt ham: 'Guds mann er kommet hit.'