2 Kongebok 4:41
Han sa: 'Hent mel!' Kastet det i gryten og sa: 'Øs opp til folket, så de kan spise!' Da var det ikke lenger noe skadelig i gryten.
Han sa: 'Hent mel!' Kastet det i gryten og sa: 'Øs opp til folket, så de kan spise!' Da var det ikke lenger noe skadelig i gryten.
Han sa: Hent mel. Han kastet det i gryten og sa: Øs opp til folket, så de kan spise. Da var det ikke lenger noe skadelig i gryten.
Han sa: "Hent mel!" Han kastet det i gryta og sa: "Øs opp for folket, så de kan spise." Da var det ikke lenger noe skadelig i gryta.
Han sa: «Hent mel.» Han kastet det i gryta og sa: «Øs opp til folket, så de kan spise.» Da var det ikke lenger noe skadelig i gryta.
Elisja sa: 'Bring mel!' Han kastet melet i gryten og sa: 'Øs opp og gi det til folket så de kan spise.' Da var det ikke lenger noe skadelig i gryten.
Men han sa: "Bring hit litt mel." Han kastet det i gryten, og sa: "Hell opp til folket så de kan spise." Og det var ingen skade i gryten.
Men han sa: Da bring mel. Og han kastet det i gryten; og han sa: Hell ut for folket, så de kan spise. Og der var ingen skade i gryten.
Elisa sa: Hent mel! Han kastet det i gryten og sa: Øs opp til folket, så de kan spise. Da var det ikke lenger noe farlig i gryten.
Elisja sa: Bring hit noe mel. Han kastet det i gryten og sa: Server for folket, og la dem spise. Det var ikke lenger noe galt i gryten.
Da sa Elisha: «Ta til deg mel.» Han kastet melet i gryten og sa: «Hell deretter ut til folket, så de kan spise.» Og straks var det ingen skade i gryten.
Elisja sa: Bring hit noe mel. Han kastet det i gryten og sa: Server for folket, og la dem spise. Det var ikke lenger noe galt i gryten.
Men han sa: «Bring litt mel.» Så kastet han melet i gryten og sa: «Hell opp til folket, så de kan spise.» Da var det ikke noe skadelig i gryten.
Elisha said, 'Get some flour.' He threw it into the pot and said, 'Serve it to the people to eat.' And there was nothing harmful in the pot.
Elisja sa: 'Hent mel.' Han kastet det i gryten og sa: 'Øs opp til folket og la dem spise.' Da var det ingenting skadelig i gryten.
Da sagde han: Tager dog Meel hid, og han kastede det i Gryden og sagde: Øs op for Folket, at de maae æde; da var der intet Ondt i Gryden.
But he said, Then bring meal. And he cast it into the pot; and he said, Pour out for the people, that they may eat. And there was no harm in the pot.
Men han sa: Hent mel. Han kastet det i gryten og sa: Hell opp til folket, så de kan spise. Og det var ingenting skadelig i gryten.
But he said, Then bring flour. And he cast it into the pot; and he said, Pour out for the people, that they may eat. And there was no harm in the pot.
But he said, Then bring meal. And he cast it into the pot; and he said, Pour out for the people, that they may eat. And there was no harm in the pot.
Men han sa: Hent noe mel; han kastet det i gryta og sa: Øs opp til folket, så de kan spise. Og det var ikke lenger noe ondt i gryta.
Elisja sa: 'Hent litt mel.' Han kastet det i gryten og sa: 'Hell opp til folket så de kan spise.' Og det var ingen skade i gryten.
Men Elisja sa: Ta mel. Han kastet melet i gryten og sa: Ta det ut for folket så de kan spise. Og det var ingen skade i gryten.
Men han sa: «Hent litt mel.» Han kastet det i gryten og sa: «Server det til folket.» Da var det ingenting farlig i gryten.
Neuertheles he sayde: Brynge meel hither. And he put it in the pot, & sayde: Poure it out for the people, that they maye eate. And then was it not bytter in the pot.
Then he said, Bring meale; hee cast it into the potte, and sayd, Powre out for the people, that they may eate: and there was none euill in the pot.
But he saide: bring meale. And he cast it into the pot, and he saide: Fill for the people, that they may eate. And there was no more harme in the pot.
But he said, Then bring meal. And he cast [it] into the pot; and he said, Pour out for the people, that they may eat. And there was no harm in the pot.
But he said, Then bring meal. He cast it into the pot; and he said, Pour out for the people, that they may eat. There was no harm in the pot.
And he saith, `Then bring ye meal;' and he casteth into the pot, and saith, `Pour out for the people, and they eat;' and there was no evil thing in the pot.
But he said, Then bring meal. And he cast it into the pot; and he said, Pour out for the people, that they may eat. And there was no harm in the pot.
But he said, Then bring meal. And he cast it into the pot; and he said, Pour out for the people, that they may eat. And there was no harm in the pot.
But he said, Get some meal. And he put it into the pot, and said, Now give it to the people so that they may have food. And there was nothing bad in the pot.
But he said, "Then bring meal." He cast it into the pot; and he said, "Pour out for the people, that they may eat." There was no harm in the pot.
He said,“Get some flour.” Then he threw it into the pot and said,“Now pour some out for the men so they may eat.” There was no longer anything harmful in the pot.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Elisja vendte tilbake til Gilgal, der det var hungersnød i landet, og mens profetdisiplene satt foran ham, sa han til tjeneren sin: 'Sett den store gryten over og kok en suppe til profetdisiplene.'
39En av dem gikk ut i marken for å samle urter, og han fant en vill vinplante og plukket full kappen sin med ville agurker, og han gikk tilbake og skar dem opp i gryten, men de visste ikke hva det var.
40Så øste de opp til mennene som skulle spise, men da de begynte å spise av suppen, skrek de: 'Død i gryten, du Guds mann!' Og de kunne ikke spise den.
42Det kom en mann fra Baal-Salisa, som brakte Guds mann brød av førstegrøden, tjue byggbrød og ny korn fra sekken sin. Elisja sa: 'Gi det til folket så de kan spise.'
43Hans tjener sa: 'Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre menn?' Men Elisja sa: 'Gi det til folket, for slik sier Herren: De skal spise og få til overs.'
44Så satte han det fram for dem, og de spiste og fikk til overs, som Herren hadde sagt.
10Han sto opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, så han en enke som samlet ved. Han ropte til henne og sa: «Hent litt vann i en kopp til meg, så jeg kan få drikke!»
11Mens hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: «Ta også med et stykke brød til meg!»
12Hun svarte: «Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke brød å gi deg, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i muggen. Nå samler jeg et par vedpinner, og så skal jeg gå hjem og lage et måltid til meg og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.»
13Da sa Elia til henne: «Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt, men bak først en liten brødleiv til meg, og bring den til meg. Siden kan du lage noe til deg selv og sønnen din.
14For så sier Herren, Israels Gud: Melet i krukken skal ikke bli oppbrukt og oljen i muggen skal ikke minke, før den dag Herren sender regn over jorden.»
15Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Hun, han og hennes hus hadde mat i lang tid.
16Melet i krukken ble ikke oppbrukt, og oljen i muggen minket ikke, som Herren hadde sagt ved Elia.
20Han sa: "Hent meg en ny krukke og legg salt i den." Og de ga ham det.
21Da gikk han til kilden og kastet det i vannet og sa: "Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Det skal ikke mer komme død og ufruktbarhet fra det."
15Da sa han til ham: 'Kom med meg hjem og spis brød.'
2Elisja sa til henne: 'Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?' Hun svarte: 'Din tjenestekvinne har ingenting i huset foruten en liten krukke med olje.'
3Da sa han: 'Gå og lån krukker fra alle naboene dine, tomme krukker, og ikke bare noen få.'
28Kongen spurte henne: 'Hva er i veien?' Hun svarte: 'Denne kvinnen sa til meg: Gi meg sønnen din, så vi kan spise ham i dag, og så kan vi spise min sønn i morgen.'
29Vi kokte da min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi nå sønnen din, så vi kan spise ham. Men hun har gjemt sønnen sin.'
23Samuel sa til kjøkkenmesteren: "Gi meg den delen jeg ga deg og sa til deg å sette til side."
1Elisja sa: Hør Herrens ord! Så sier Herren: I morgen på denne tid skal man kunne kjøpe et mål fint mel for en skilling og to mål bygg for en skilling ved porten i Samaria.
2Den offiseren som kongen lente seg til, svarte Guds mann og sa: Selv om Herren gjorde vinduer på himmelen, kunne dette hende? Elisja sa: Du skal se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.
6Da krukkene var fulle, sa hun til en av sønnene sine: 'Bring meg enda en krukke.' Men han svarte: 'Det er ingen krukker igjen.' Da stanset oljen.
7Hun kom og fortalte dette til Guds mann, og han sa: 'Gå, selg oljen og betal gjelden din. Du og dine sønner kan leve av resten.'
19Så gikk Gideon inn og laget et geitekje, og fra en efa mel brøt han usyrede kaker. Kjøttet la han i en kurv og suppen i en gryte. Så bar han det ut til dem under terebinten og satte det fram.
20Guds engel sa til ham: «Ta kjøttet og de usyrede kakene og legg dem på denne klippen, og hell ut suppen.» Og han gjorde så.
15Han sa til meg: Se, jeg gir deg kumøkk i stedet for menneskelig ekskrement så du kan tilberede ditt brød med det.
14Han stakk den i kjelen, gryten, dunken eller pannen. Alt som gaffelen fikk opp, tok presten. Slik gjorde de med alle israelittene som kom dit til Sjilo.
3Fortell denne lignelsen til det opprørske huset og si til dem: Så sier Herren Gud: Sett gryten på ilden, fyll den med vann.
18Da de målte det med omeren, hadde den som samlet mye, ikke noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke noe. Hver samlet så mye som han trengte til mat.
9For Herren har befalt meg etter sitt ord: 'Du skal hverken spise brød eller drikke vann, og du skal ikke gå tilbake samme vei som du kom.'
21Da vendte Elisha tilbake, tok sine okser og slaktet dem. Med pløyeredskapene kokte han kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Så reiste han seg, fulgte Elia og gikk i hans tjeneste.
9Ta nå hvete, bygg, bønner, linser, hirse og spelt; legg dem i ett kar og bak dem til brød for deg. I antall dager du ligger på din side, tre hundre og nitti dager, skal du spise det.
32Moses sa: "Dette er hva Herren har befalt: En full omer skal bevares for deres etterkommere, for at de kan se det brødet som jeg gav dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt landet."
18Det skjedde som Guds mann hadde sagt til kongen: To mål bygg for en skilling og et mål fint mel for en skilling skal være i morgen ved denne tiden ved porten i Samaria.
23Men han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men hans tjenere, sammen med kvinnen, presset ham, og han lyttet til dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sofaen.
22Han svarte: 'Nei, du skal ikke hugge dem ned. Slår du dem ned som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett mat og drikke foran dem, så de kan spise og drikke og dra tilbake til sin herre.'
12Du skal spise dem som en byggkake, bakt med menneskelig ekskrementer foran øynene deres.
17For jeg har fått beskjed etter Herrens ord: 'Du skal verken spise brød eller drikke vann der og ikke gå samme vei tilbake som du kom.'
28med senger, skåler og leirkar, hvete, bygg, mel, ristet korn, bønner, linser,
9Så tok hun fatet og satte det foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: "La alle gå ut fra meg." Så alle gikk ut fra ham.
16Da dro folket ut og plyndret arameernes leir, så et mål fint mel ble solgt for en skilling og to mål bygg for en skilling, i samsvar med Herrens ord.
16Dette er det Herren har befalt: Samle av det hver mann etter det han trenger til mat, en omer per person etter antallet av deres husholdning. Hver mann skal ta for dem som er i hans telt."