2 Kongebok 5:6
Han brakte brevet til kongen av Israel, og der stod det: "Når dette brevet kommer til deg, se, da har jeg sendt Naaman, min tjener, til deg, så du kan helbrede ham fra hans spedalskhet."
Han brakte brevet til kongen av Israel, og der stod det: "Når dette brevet kommer til deg, se, da har jeg sendt Naaman, min tjener, til deg, så du kan helbrede ham fra hans spedalskhet."
Han overleverte brevet til Israels konge, og det lød: Når dette brevet kommer til deg, så har jeg sendt min tjener Na’aman til deg, for at du skal helbrede ham for hans spedalskhet.
Han brakte brevet til Israels konge. Det lød: "Nå, når dette brevet kommer til deg, så se: Jeg har sendt min tjener Na’aman til deg, og du skal gjøre ham frisk fra hudsykdommen hans."
Han brakte brevet til Israels konge. Det lød: Nå, når dette brevet kommer til deg, se, da har jeg sendt min tjener Na'aman til deg, og du skal helbrede ham for hans spedalskhet.
Na'aman leverte brevet til kongen av Israel, der det sto: «Når dette brevet når deg, vet du at jeg har sendt min tjener Na'aman til deg, så du kan helbrede ham fra hans spedalskhet.»
Han overleverte brevet til Israels konge, hvor det sto: "Når du mottar dette brevet, skal du vite at jeg har sendt min tjener Naaman til deg, så du kan helbrede ham fra hans spedalskhet."
Og han bragte brevet til kongen av Israel og sa: «Når dette brevet når deg, se, jeg har sendt Naaman, min tjener, til deg, for at du skal kunne helbrede ham fra hans spedalskhet.»
Han overleverte brevet til Israels konge, og der sto det: "Når du mottar dette brevet, skal du vite at jeg har sendt min tjener Naaman til deg, slik at du kan helbrede ham fra hans spedalskhet."
Han brakte brevet til kongen av Israel og sa: Når dette brevet kommer til deg, vet at jeg har sendt min tjener Naaman til deg, så du kan helbrede ham fra spedalskheten.
Han leverte brevet til Israels konge og sa: 'Når dette brevet når deg, se – jeg har sendt Naaman, min tjener, til deg, slik at du kan helbrede ham for hans spedalskhet.'
Han brakte brevet til kongen av Israel og sa: Når dette brevet kommer til deg, vet at jeg har sendt min tjener Naaman til deg, så du kan helbrede ham fra spedalskheten.
Han leverte brevet til kongen av Israel, hvor det sto: Se, sammen med dette brevet har jeg sendt min tjener Naaman til deg, så du kan helbrede ham fra hans spedalskhet.
He brought the letter to the king of Israel, which read: 'Now, when this letter reaches you, know that I have sent you my servant Naaman, so that you may cure him of his leprosy.'
Han brakte brevet til kongen av Israel. Det lød: 'Med dette brevet sender jeg min tjener Naaman til deg, så du kan helbrede ham fra hans spedalskhet.'
Og han førte Brevet til Israels Konge, (hvori) han lod sige: Og nu, naar dette Brev kommer til dig, see, (da skal du vide,) jeg haver sendt Naaman, min Tjener, til dig, at du vilde skille ham af med hans Spedalskhed.
And he brought the letter to the king of Israel, saying, Now when this letter is come unto thee, behold, I have therewith sent Naaman my servant to thee, that thou mayest recover him of his leprosy.
Han brakte brevet til kongen i Israel, og det lød: "Når du mottar dette brevet, har jeg sendt Naaman, min tjener, til deg for at du skal helbrede ham fra hans spedalskhet."
And he brought the letter to the king of Israel, saying, Now when this letter reaches you, behold, I have sent Naaman my servant to you, that you may heal him of his leprosy.
And he brought the letter to the king of Israel, saying, Now when this letter is come unto thee, behold, I have therewith sent Naaman my servant to thee, that thou mayest recover him of his leprosy.
Han overleverte brevet til kongen av Israel, hvor det sto: «Når dette brevet kommer til deg, se, da har jeg sendt min tjener Naaman til deg, for at du skal helbrede ham fra hans spedalskhet.»
Han brakte brevet til kongen av Israel der det sto: 'Når dette brevet kommer til deg, se, jeg har sendt Naaman, min tjener, til deg, så du kan helbrede ham fra hans spedalskhet.'
Han brakte brevet til kongen av Israel, hvor det sto: «Når du mottar dette brevet, vet at jeg har sendt min tjener Naaman til deg, for at du skal helbrede ham fra hans spedalskhet.»
Han tok brevet med til kongen av Israel der det sto: Når du nå mottar dette brevet, har jeg sendt min tjener Na’aman til deg for at du skal gjøre ham frisk, siden han er spedalsk.
& broughte the letter vnto the kynge of Israel, with these wordes: Whan this letter commeth vnto the, beholde, thou shalt vnderstonde yt I haue sent my seruaunt Naaman vnto the, that thou mayest heale him of his leprosy.
And brought the letter to the King of Israel to this effect, Now when this letter is come vnto thee, vnderstand, that I haue sent thee Naaman my seruant, that thou maiest heale him of his leprosie.
And brought the letter to the king of Israel, conteyning this tenour. Now, when this letter is come vnto thee, beholde I haue therewith sent Naaman my seruaunt to thee, that thou mayest ridde him of his leprosie.
And he brought the letter to the king of Israel, saying, Now when this letter is come unto thee, behold, I have [therewith] sent Naaman my servant to thee, that thou mayest recover him of his leprosy.
He brought the letter to the king of Israel, saying, Now when this letter is come to you, behold, I have sent Naaman my servant to you, that you may recover him of his leprosy.
And he bringeth in the letter unto the king of Israel, saying, `And now, at the coming in of this letter unto thee, lo, I have sent unto thee Naaman my servant, and thou hast recovered him from his leprosy.'
And he brought the letter to the king of Israel, saying, And now when this letter is come unto thee, behold, I have sent Naaman my servant to thee, that thou mayest recover him of his leprosy.
And he brought the letter to the king of Israel, saying, And now when this letter is come unto thee, behold, I have sent Naaman my servant to thee, that thou mayest recover him of his leprosy.
And he took the letter to the king of Israel, in which the king of Aram had said, See, I have sent my servant Naaman to you to be made well, for he is a leper.
He brought the letter to the king of Israel, saying, "Now when this letter has come to you, behold, I have sent Naaman my servant to you, that you may heal him of his leprosy."
He brought the letter to the king of Israel. It read:“This is a letter of introduction for my servant Naaman, whom I have sent to be cured of his skin disease.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da kongen av Israel leste brevet, rev han klærne sine og sa: "Er jeg Gud som kan drepe og gi liv, at denne mannen sender noen til meg for å helbrede ham fra spedalskhet? Se hvordan han prøver å provosere meg!"
8Men da Elisja, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han beskjed til kongen: "Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han vite at det finnes en profet i Israel."
9Naaman kom da med sine hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
10Elisja sendte en budbringer ut til ham med beskjed om å dra og vaske seg sju ganger i Jordan-elven, så ville hans hud bli frisk og han ville bli ren.
11Men Naaman ble sint og dro bort. "Jeg trodde at han ville komme ut til meg, stå der, påkalle Herren sin Gud, vifte med hånden over stedet og fjerne sykdommen."
12"Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle Israels vannstrømmer? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Så vendte han seg bort i sinne.
13Men hans tjenere kom nær og talte til ham og sa: "Herre, hvis profeten hadde bedt deg om å gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han bare sier: 'Vask deg og bli ren'?"
14Så han dro ned og dyppet seg i Jordan-elven sju ganger, slik Guds mann hadde sagt, og hans hud ble gjenopprettet som huden til en ung gutt, og han ble ren.
15Så vendte han tilbake til Guds mann, han og hele hans følge, og han kom og stod fremfor ham og sa: "Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud i hele verden, unntatt i Israel. Vær så snill, ta imot en gave fra din tjener."
16Men han svarte: "Så sant Herren lever, han som jeg står foran, jeg vil ikke ta imot noe." Og selv om han tryglet ham, ville han ikke.
17Da sa Naaman: "Hvis ikke, så la meg få ta med jord så mye to muldyr kan bære, for din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slakteoffer til andre guder enn Herren."
18Men måtte Herren tilgi din tjener i denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe, og han lener seg på min hånd, og jeg også må bøye meg der i Rimmons tempel, må Herren tilgi din tjener i denne ene tingen."
19Elisja sa til ham: "Gå i fred." Så dro han fra ham et stykke på vei.
20Men Gehazi, tjeneren til Elisja, Guds mann, sa til seg selv: "Min herre har spart Naaman, arameeren, ved ikke å ta imot det han har bragt. Så sant Herren lever, jeg skal løpe etter ham og ta noe fra ham."
21Så Gehazi løp etter Naaman. Når Naaman så noen løpe etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og spurte: "Er alt i orden?"
22Han svarte: "Ja, alt er godt. Min herre har sendt meg og sier: 'Se, nå har to unge menn fra profetenes samfunn på Efraims fjell kommet til meg. Gi dem, vær så snill, en talent sølv og to sett klær.'"
23Naaman sa: "Vær så snill, ta to talenter." Han insisterte på det, pakket to talenter sølv i to sekker sammen med to sett klær, og ga dem til to av sine tjenere, som bar dem foran Gehazi.
24Når Gehazi kom til høyden, tok han det fra dem og la det i huset. Så sendte han mennene bort, og de dro.
25Når han kom inn til sin herre, spurte Elisja ham: "Hvor har du vært, Gehazi?" Han svarte: "Din tjener har ikke vært noe sted."
26Men Elisja sa til ham: "Gikk ikke min ånd med deg da mannen snudde seg fra vognen for å møte deg? Er dette en tid for å ta imot penger eller klær, olivenlunder og vingårder, sauer og storfe, tjenere og tjenestepiker?
27Naamans spedalskhet vil derfor henge ved deg og ditt avkom for alltid." Og Gehazi gikk ut fra ham spedalsk, hvit som snø.
1Naaman, øverstkommanderende over Arams hær, var en stor mann hos sin herre og høyt ansett, for gjennom ham hadde Herren gitt seirer til Aram. Men denne mannen, en dyktig kriger, var spedalsk.
2Arameerne hadde en gang gått ut på raid og tatt med seg en ung jente fra Israels land, som ble tjener for Naamans kone.
3Hun sa til sin frue: "Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da kunne han blitt kvitt sin spedalskhet."
4Naaman dro og fortalte dette til sin herre og sa: "Slik og slik har den unge jenta fra Israels land sagt."
5Kongen av Aram sa: "Dra nå, så skal jeg sende et brev til kongen av Israel." Så dro han av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sekel gull og ti sett klær.
7Elisja kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen i Aram, lå syk. Det ble fortalt ham: 'Guds mann er kommet hit.'
8Kongen sa til Hazael: 'Ta med en gave og gå for å møte Guds mann. Spør Herren gjennom ham om jeg vil bli frisk av denne sykdommen.'
9Hazael gikk for å møte ham og tok med en gave, de beste tingene fra Damaskus, lastet på førti kameler. Da han kom, sto han foran Elisja og sa: 'Din sønn Ben-Hadad, kongen av Aram, har sendt meg for å spørre: Vil jeg bli frisk av denne sykdommen?'
10Elisja svarte: 'Gå og si til ham:
11Kongen i Aram ble veldig urolig for dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: 'Kan dere ikke fortelle meg hvem av oss som er på kongen av Israels side?'
12En av tjenerne hans svarte: 'Ingen, herre konge! Men det er Elisja, profeten i Israel, som forteller kongen i Israel hva du sier i ditt soverom.'
13Da sa kongen: 'Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og ta ham til fange!' De fortalte ham: 'Han er i Dotan.'
6Kongen svarte og sa til gudsmannen: 'Bønnfall Herren din Gud og be for meg, så min hånd kan bli frisk igjen.' Gudsmannen ba til Herren, og kongens hånd ble frisk igjen som før.
8Kongen i Aram var i krig med Israel og rådførte seg med tjenerne sine, og sa: 'På det stedet vil jeg slå leir.'
9Da sendte Guds mann et bud til kongen i Israel og sa: 'Pass deg for å dra forbi det stedet, for der har arameerne slått leir.'
9Når et sår av spedalskhet viser seg på et menneske, skal han bringes til presten.
6Herren sa videre til ham: "Stikk hånden din inn i brystklaffen din." Så stakk han sin hånd inn i brystklaffen, og da han trakk den ut, var hånden hans spedalsk som snø.
6De svarte: 'En mann kom for å møte oss og sa til oss: 'Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes en Gud i Israel at du sender ut folk for å spørre Ba'al-Zebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke komme deg opp fra den sengen du har lagt deg i, men du skal dø.' '
4Kongen snakket da med Gehasi, gudsmannens tjener, og sa: 'Fortell meg om alle de store gjerningene som Elisja har gjort.'
36Elisja ropte på Gehasi og sa: 'Kall på kvinnen fra Sjunem!' Da hun kom til ham, sa han: 'Ta din sønn.'
6Han vendte tilbake til Jisre'el for å bli helbredet av de sårene han hadde fått ved Ramot i krigen mot Hazael, kongen av Aram. Ahazja, Jorams sønn, kongen av Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisre'el fordi han var syk.
11Men Josjafat spurte: 'Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren til råds gjennom ham?' En av Israels konges tjenere svarte: 'Her er Elisha, Safats sønn, som helte vann over Elias hender.'
32Elisja satt hjemme, og de eldste satt sammen med ham. Kongen hadde sendt en utsending foran seg. Men før utsendingen kom, sa Elisja til de eldste: 'Se, denne morderens sønn har sendt en mann for å ta hodet av meg! Når utsendingen kommer, lukk døren og trykk ham mot dørkarmen. Hører dere ikke lyden av hans herres fotspor bak ham?'
15Da sa Herren til ham: "Gå tilbake, ta veien gjennom ørkenen til Damaskus. Gå inn og salv Hazael til konge over Aram.