2 Kongebok 6:1
Profetlærlingene sa til Elisja: 'Se, stedet der vi sitter foran deg, er for trangt for oss.'
Profetlærlingene sa til Elisja: 'Se, stedet der vi sitter foran deg, er for trangt for oss.'
Da sa profetsønnene til Elisa: Se nå, stedet hvor vi bor sammen med deg, er for trangt for oss.
Profetsønnene sa til Elisa: Se, stedet hvor vi bor her hos deg, er for trangt for oss.
Profetdisiplene sa til Elisa: Se, stedet der vi bor her hos deg, er for trangt for oss.
Profetens disipler sa til Elisha: "Se, stedet hvor vi bor og samles foran deg, er for lite for oss."
Profetenes sønner sa til Elisa: Se, stedet hvor vi bor sammen med deg er for trangt for oss.
Profetene sa til Elisja: "Se, stedet vi bor på sammen med deg, er for lite for oss."
Profetenes disipler sa til Elisa: Kjære, se, stedet hvor vi bor under ditt tilsyn, er for trangt for oss.
Profetenes disipler sa til Elisja: Se, stedet hvor vi bor sammen med deg er for trangt for oss.
Profetenes disipler sa til Elisja: Se, stedet hvor vi bor sammen med deg er for trangt for oss.
Profetenes disipler sa til Elisja: 'Se, stedet hvor vi bor samlet foran deg er for trangt for oss.'
The sons of the prophets said to Elisha, "Look, the place where we are living under your supervision is too small for us."
Og profetens sønner sa til Elisja: "Se nå, stedet hvor vi bor hos deg er for trangt for oss."
Og Propheternes Børn sagde til Elisa: Kjære, see, det Sted, paa hvilket vi boe for dit Ansigt, er os for trangt.
And the sons of the prophets said unto Elisha, Behold now, the place where we dwell with thee is too strait for us.
Profetenes sønner sa til Elisa: Se, stedet hvor vi bor sammen med deg er for trangt for oss.
And the sons of the prophets said to Elisha, Behold now, the place where we live with you is too small for us.
And the sons of the prophets said unto Elisha, Behold now, the place where we dwell with thee is too strait for us.
Profetens sønner sa til Elisja: «Se nå, stedet vi bor på foran deg er for trangt for oss.
Profetenes sønner sa til Elisja: «Se, vi ber deg, stedet vi bor sammen med deg er for trangt for oss.
Profetdisiplene sa til Elisa: Det er ikke nok plass for oss her hvor vi bor under ditt tilsyn.
The children of ye prophetes sayde vnto Eliseus: Beholde, the place where we dwell before ye, is to narow for vs,
And the children of the Prophets saide vnto Elisha, Behold, we pray thee, the place where we dwell with thee, is too litle for vs.
The children of the prophetes saide vnto Elisa: Beholde we pray thee, the place where we dwell with thee is to litle for vs:
¶ And the sons of the prophets said unto Elisha, Behold now, the place where we dwell with thee is too strait for us.
The sons of the prophets said to Elisha, See now, the place where we dwell before you is too strait for us.
And sons of the prophet say unto Elisha, `Lo, we pray thee, the place where we are dwelling before thee is too strait for us;
And the sons of the prophets said unto Elisha, Behold now, the place where we dwell before thee is too strait for us.
And the sons of the prophets said unto Elisha, Behold now, the place where we dwell before thee is too strait for us.
Now the sons of the prophets said to Elisha, There is not room enough for us in the place where we are living under your care;
The sons of the prophets said to Elisha, "See now, the place where we dwell before you is too small for us.
Elisha Makes an Ax Head Float Some of the prophets said to Elisha,“Look, the place where we meet with you is too cramped for us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2'La oss dra til Jordan og hente hver vår bjelke, så vi kan bygge oss et sted der å bo.' Og Elisja sa: 'Gå i vei.'
3Men en av dem sa: 'Vær så snill, følg med dine tjenere.' Elisja svarte: 'Jeg skal bli med.'
4Så gikk han med dem. Da de kom til Jordan, begynte de å hugge trær.
2Elia sa til Elisja: "Bli her, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke!" Så dro de ned til Betel.
3Profetdisiplene i Betel gikk ut til Elisja og spurte: "Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort fra deg?" Han svarte: "Ja, jeg vet det. Ti stille!"
4Elia sa til ham: "Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke!" Så kom de til Jeriko.
5Profetdisiplene i Jeriko gikk bort til Elisja og sa: "Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort fra deg?" Han svarte: "Ja, jeg vet det. Ti stille!"
6Elia sa til ham: "Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke!" Så fortsatte de begge.
7Femti av profetdisiplene gikk med, og de sto på avstand mens de to stanset ved Jordan.
8Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte det seg til begge sider, og de gikk over tørrskodd.
9Da de hadde gått over, sa Elia til Elisja: "Be om hva du ønsker at jeg skal gjøre for deg, før jeg blir tatt bort fra deg." Elisja svarte: "La meg få dobbel del av din ånd."
14Han tok Elias kappe som hadde falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias Gud?" Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Profetdisiplene i Jeriko, som sto på avstand, sa: "Elias ånd hviler over Elisja." De kom ham i møte og bøyde seg for ham til jorden.
16De sa til ham: "Se, her er femti dyktige menn blant dine tjenere. La dem få gå og lete etter din mester. Kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham ned på et eller annet fjell eller dal." Men Elisja svarte: "Nei, send dem ikke avgårde."
9Hun sa til mannen sin: 'Se, jeg har forstått at denne mannen som regelmessig kommer til oss, er en hellig Guds mann.'
10'La oss lage et lite rom ovenpå med en seng, bord, stol, og lysestake. Når han kommer til oss, kan han bo der.'
1En kvinne blant profetdisiplenes hustruer ropte til Elisja og sa: 'Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta mine to sønner som slaver.'
2Elisja sa til henne: 'Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?' Hun svarte: 'Din tjenestekvinne har ingenting i huset foruten en liten krukke med olje.'
3Da sa han: 'Gå og lån krukker fra alle naboene dine, tomme krukker, og ikke bare noen få.'
38Elisja vendte tilbake til Gilgal, der det var hungersnød i landet, og mens profetdisiplene satt foran ham, sa han til tjeneren sin: 'Sett den store gryten over og kok en suppe til profetdisiplene.'
18Da fienden kom ned mot ham, ba Elisja til Herren: 'Slå denne folkemengden med blindhet.' Herren slo dem med blindhet, slik Elisja hadde bedt om.
19Elisja sa til dem: 'Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til mannen dere leter etter.' Og han førte dem til Samaria.
20Da de kom til Samaria, sa Elisja: 'Herre, åpne øynene deres, så de kan se.' Herren åpnet øynene deres, og de så at de var midt i Samaria.
21Da kongen i Israel så dem, sa han til Elisja: 'Skal jeg hugge dem ned, far?'
19Mennene i byen sa til Elisja: "Byens beliggenhet er god, som vår herre ser, men vannet er dårlig, og landet gir ikke avling."
1Elisja talte til kvinnen hvis sønn han hadde vekket til liv, og sa: 'Stå opp og dra av sted, du og ditt hus, og slå dere ned der dere kan slå dere ned, for Herren har kalt på hungersnød som skal komme over landet i sju år.'
20Barna som du mistet, skal enda si i ørene dine: Dette stedet er for trangt for meg, gjør plass for meg så jeg kan bo.
11Kongen i Aram ble veldig urolig for dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: 'Kan dere ikke fortelle meg hvem av oss som er på kongen av Israels side?'
12En av tjenerne hans svarte: 'Ingen, herre konge! Men det er Elisja, profeten i Israel, som forteller kongen i Israel hva du sier i ditt soverom.'
13Da sa kongen: 'Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og ta ham til fange!' De fortalte ham: 'Han er i Dotan.'
18Men bor Gud virkelig blant menneskene på jorden? Se, himlene, ja, himlenes himler kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette hus som jeg har bygd!
15Om morgenen når Guds manns tjener stod opp, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisja: 'Å, herre, hva skal vi gjøre?'
16Elisja svarte: 'Vær ikke redd. De som er med oss, er flere enn de som er med dem.'
11For Herren gir befaling, og det store huset skal slås i stykker, og det lille huset i splinter.
1Elisha, profeten, kalte på en av profetsønnene og sa til ham: 'Bind beltet ditt rundt livet og ta denne krukken med olje i hånden. Gå til Ramot i Gilead.'
13Men Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og din mors profeter!' Israels konge svarte: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
11Men Josjafat spurte: 'Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren til råds gjennom ham?' En av Israels konges tjenere svarte: 'Her er Elisha, Safats sønn, som helte vann over Elias hender.'
8Kongen i Aram var i krig med Israel og rådførte seg med tjenerne sine, og sa: 'På det stedet vil jeg slå leir.'
9Da sendte Guds mann et bud til kongen i Israel og sa: 'Pass deg for å dra forbi det stedet, for der har arameerne slått leir.'
32Elisja satt hjemme, og de eldste satt sammen med ham. Kongen hadde sendt en utsending foran seg. Men før utsendingen kom, sa Elisja til de eldste: 'Se, denne morderens sønn har sendt en mann for å ta hodet av meg! Når utsendingen kommer, lukk døren og trykk ham mot dørkarmen. Hører dere ikke lyden av hans herres fotspor bak ham?'
6Landet kunne ikke fø dem sammen, de hadde for mye rikdom til å bo sammen.
12Det var en grense foran vaktrommene på én alen fra innsiden. Vaktrommene var seks alen på denne siden og seks alen på den andre siden.
6Den nederste etasjen var fem alen bred, den midterste seks alen bred, og den tredje syv alen bred, for han hadde laget forspring utenfor huset for å unngå å måtte gripe inn i murene.
2Herrens ord kom til ham og sa:
8Ve dem som legger hus til hus og knytter åker til åker, til det ikke er mer plass igjen, og dere bor alene i landet!
6Da krukkene var fulle, sa hun til en av sønnene sine: 'Bring meg enda en krukke.' Men han svarte: 'Det er ingen krukker igjen.' Da stanset oljen.
9Naaman kom da med sine hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
13Han sa til tjeneren sin: "Kom, la oss forsøke å nå ett av stedene og overnatte i Gibea eller Rama."
3Det var fire spedalske menn ved inngangen til porten. De sa til hverandre: Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?
2Gjør plassen for teltet ditt større, strekk ut teppedukene dine uten å holde tilbake; forleng snorene og gjør pluggene sterke.