2 Kongebok 6:13
Da sa kongen: 'Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og ta ham til fange!' De fortalte ham: 'Han er i Dotan.'
Da sa kongen: 'Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og ta ham til fange!' De fortalte ham: 'Han er i Dotan.'
Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. De meldte: Se, han er i Dotan.
Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så skal jeg sende folk og ta ham. De meldte: Se, han er i Dotan.
Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så vil jeg sende folk og ta ham til fange. Og det ble meldt ham: Se, han er i Dotan.
Kongen sa: "Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende noen for å ta ham til fange." De kom tilbake og sa: "Han er i Dotan."
Og han sa: Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk for å ta ham. Og det ble meldt ham slik: Se, han er i Dotan.
Og han sa: "Dra ut og finn ut hvor han er, så jeg kan sende bud og hente ham." Og det ble sagt til ham: "Se, han er i Dothan."
Kongen sa: Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. Noen fortalte ham: Han er i Dotan.
Kongen sa: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. Og de fikk vite at han var i Dotan.
Kongen sa: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. Og de fikk vite at han var i Dotan.
Kongen sa: 'Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende menn og hente ham.' Det ble meldt til ham: 'Han er i Dotan.'
So the king said, "Go and see where he is, so I can send men to capture him." When he was told, "He is in Dothan,"
Han sa: "Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham." Det ble meldt til ham: "Se, han er i Dotan."
Og han sagde: Gaaer og seer, hvor han er, at jeg kan sende hen og lade hente ham; og det blev ham tilkjendegivet, og der sagdes: See, (han er) i Dothan.
And he said, Go and spy where he is, that I may send and fetch him. And it was told him, saying, Behold, he is in Dothan.
Kongen sa: Gå og se hvor han er, så jeg kan sende og få ham tatt. Og det ble fortalt ham: Se, han er i Dotan.
And he said, Go and see where he is, that I may send and bring him. And it was told him, saying, Behold, he is in Dothan.
And he said, Go and spy where he is, that I may send and fetch him. And it was told him, saying, Behold, he is in Dothan.
Han sa: Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk for å hente ham. Han ble informert om at han var i Dotan.
Kongen sa: «Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk for å hente ham.» Det ble fortalt ham: «Se, han er i Dotan.»
Så sa han: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende noen for å ta ham. Og de fikk høre at han var i Dotan.
He sayde: Go youre waye the and loke where he is, that I maye sende, and cause him be fetched. And they shewed him and sayde: Beholde, he is at Dothan.
And he said, Goe, and espie where he is, that I may sende and fetch him; one tolde him, saying, Beholde, he is in Dothan.
He sayde: Go, and spie where he is, that I may sende and fet him. And one told him, saying: Behold, he is in Dothan.
¶ And he said, Go and spy where he [is], that I may send and fetch him. And it was told him, saying, Behold, [he is] in Dothan.
He said, Go and see where he is, that I may send and get him. It was told him, saying, Behold, he is in Dothan.
And he saith, `Go ye and see where he `is', and I send and take him;' and it is declared to him, saying, `Lo -- in Dothan.'
And he said, Go and see where he is, that I may send and fetch him. And it was told him, saying, Behold, he is in Dothan.
And he said, Go and see where he is, that I may send and fetch him. And it was told him, saying, Behold, he is in Dothan.
Then he said, Go and see where he is, so that I may send and get him. And news came to him that he was in Dothan.
He said, "Go and see where he is, that I may send and get him." It was told him, saying, "Behold, he is in Dothan."
The king ordered,“Go, find out where he is, so I can send some men to capture him.” The king was told,“He is in Dothan.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da sendte han hester, vogner og en stor hær dit. De kom om natten og omringet byen.
15Om morgenen når Guds manns tjener stod opp, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisja: 'Å, herre, hva skal vi gjøre?'
8Kongen i Aram var i krig med Israel og rådførte seg med tjenerne sine, og sa: 'På det stedet vil jeg slå leir.'
9Da sendte Guds mann et bud til kongen i Israel og sa: 'Pass deg for å dra forbi det stedet, for der har arameerne slått leir.'
10Kongen i Israel sendte folk til stedet som Guds mann hadde advart ham mot, og han holdt seg borte derfra, ikke bare en gang, men flere ganger.
11Kongen i Aram ble veldig urolig for dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: 'Kan dere ikke fortelle meg hvem av oss som er på kongen av Israels side?'
12En av tjenerne hans svarte: 'Ingen, herre konge! Men det er Elisja, profeten i Israel, som forteller kongen i Israel hva du sier i ditt soverom.'
13Israel sa til Josef: "Dine brødre gjeter ved Sikem, ikke sant? Kom, jeg vil sende deg til dem." Josef sa: "Her er jeg."
14Han sa til ham: "Dra dit og se hvordan brødrene dine har det, og hvordan småfeet har det. Kom så tilbake til meg med nyheter." Dermed sendte han ham av gårde fra Hebrons dal, og Josef dro til Sikem.
15Mens Josef vandret omkring på marken, fant en mann ham, og mannen spurte: "Hva leter du etter?"
16Josef svarte: "Jeg leter etter mine brødre. Kan du fortelle meg hvor de gjeter?"
17Mannen sa: "De har dratt videre herfra, for jeg hørte dem si: 'La oss dra til Dotan.'" Josef dro etter brødrene sine og fant dem i Dotan.
16De sa til ham: "Se, her er femti dyktige menn blant dine tjenere. La dem få gå og lete etter din mester. Kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham ned på et eller annet fjell eller dal." Men Elisja svarte: "Nei, send dem ikke avgårde."
17De presset ham så lenge at han til slutt sa: "Send dem av sted." De sendte femti menn av sted, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
18Da de kom tilbake til Elisja, som var i Jeriko, sa han til dem: "Sa jeg ikke til dere at dere ikke burde gå?"
10Så sant Herren din Gud lever, det er ingen nasjon eller rike som min herre ikke har sendt bud til for å finne deg. Når de sa: Han er ikke her, fikk han kongedømmet og folket til å sverge at de ikke hadde funnet deg.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.
12Hva om jeg går fra deg, og Herrens ånd fører deg bort til et sted jeg ikke vet om? Når jeg så går og forteller Akab det, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Og jeg, din tjener, har fryktet Herren siden min ungdom.
17Elisja ba: 'Herre, åpne hans øyne så han kan se.' Herren åpnet tjenerens øyne, og han så fjellet fullt av hester og ildvogner rundt Elisja.
18Da fienden kom ned mot ham, ba Elisja til Herren: 'Slå denne folkemengden med blindhet.' Herren slo dem med blindhet, slik Elisja hadde bedt om.
19Elisja sa til dem: 'Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til mannen dere leter etter.' Og han førte dem til Samaria.
20Da de kom til Samaria, sa Elisja: 'Herre, åpne øynene deres, så de kan se.' Herren åpnet øynene deres, og de så at de var midt i Samaria.
21Da kongen i Israel så dem, sa han til Elisja: 'Skal jeg hugge dem ned, far?'
31Kongen ropte: 'Måtte Gud straffe meg både nå og siden om Elisjas hode er på hans skuldre i dag!'
32Elisja satt hjemme, og de eldste satt sammen med ham. Kongen hadde sendt en utsending foran seg. Men før utsendingen kom, sa Elisja til de eldste: 'Se, denne morderens sønn har sendt en mann for å ta hodet av meg! Når utsendingen kommer, lukk døren og trykk ham mot dørkarmen. Hører dere ikke lyden av hans herres fotspor bak ham?'
33Mens Elisja snakket med dem, kom utsendingen ned til ham. Kongen sa: 'Se, denne ulykke kommer fra Herren. Hvorfor skulle jeg da lenger vente på Herren?'
14Han dro etter gudsmannen og fant ham sittende under et eiketre. Han spurte: 'Er du gudsmannen som kom fra Juda?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.'
12Faren spurte dem: 'Hvilken vei tok han?' Hans sønner hadde sett hvilken vei gudsmannen hadde tatt da han dro fra Juda.
1Elisha, profeten, kalte på en av profetsønnene og sa til ham: 'Bind beltet ditt rundt livet og ta denne krukken med olje i hånden. Gå til Ramot i Gilead.'
2Når du kommer dit, se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi. Gå til ham og reis ham opp blant sine brødre. Ta ham deretter med inn i et avlukke.
7Elisja kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen i Aram, lå syk. Det ble fortalt ham: 'Guds mann er kommet hit.'
17Vakten på tårnet i Jisre'el så Jehu komme og sa: 'Jeg ser noen komme.' Joram sa: 'Send en rytter for å møte dem og spør om det er fred.'
11Men Josjafat spurte: 'Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren til råds gjennom ham?' En av Israels konges tjenere svarte: 'Her er Elisha, Safats sønn, som helte vann over Elias hender.'
12Josjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Men Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og din mors profeter!' Israels konge svarte: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
12Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har dratt ut av leiren for å gjemme seg i marken og tenkt: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og trenge inn i byen.
13En av tjenerne hans sa: La oss ta noen av de gjenværende hestene som er igjen i byen. Se, de står som hele Israels hær som er igjen her; se, de står som hele Israels hær som har forsvunnet. La oss sende dem av sted og se.
14Da tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameernes leir og sa: Gå og se etter.
13En profet trådte frem for Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Ser du hele denne store hæren? I dag vil jeg gi den i din hånd, så du skal vite at jeg er Herren.»
4Naaman dro og fortalte dette til sin herre og sa: "Slik og slik har den unge jenta fra Israels land sagt."
19Så dro Elia derfra og fant Elisha, Sjafats sønn, mens han pløyde med tolv par okser foran seg, og han var med det tolvte. Elia gikk bort til ham og kastet kappen sin over ham.
26Men Elisja sa til ham: "Gikk ikke min ånd med deg da mannen snudde seg fra vognen for å møte deg? Er dette en tid for å ta imot penger eller klær, olivenlunder og vingårder, sauer og storfe, tjenere og tjenestepiker?
9Så sendte han en kommandant med femti mann til Elia. Kommandanten gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde og sa til ham: 'Du Guds mann, kongen befaler deg å komme ned.'
6skal jeg likevel i morgen ved denne tid sende mine tjenere til deg, og de skal undersøke ditt hus og dine tjeneres hus. Alt det du har av verdi, skal de legge hendene på og ta med seg.»
6De svarte: 'En mann kom for å møte oss og sa til oss: 'Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes en Gud i Israel at du sender ut folk for å spørre Ba'al-Zebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke komme deg opp fra den sengen du har lagt deg i, men du skal dø.' '
15Da sa Herren til ham: "Gå tilbake, ta veien gjennom ørkenen til Damaskus. Gå inn og salv Hazael til konge over Aram.
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Da sto Elia opp og fulgte ham ned til kongen.
6Han brakte brevet til kongen av Israel, og der stod det: "Når dette brevet kommer til deg, se, da har jeg sendt Naaman, min tjener, til deg, så du kan helbrede ham fra hans spedalskhet."