2 Kongebok 6:5
Men en av dem mistet jernhodet fra øksen, og det falt i vannet. Han ropte: 'Å nei, herre! Og det var noe jeg lånte!'
Men en av dem mistet jernhodet fra øksen, og det falt i vannet. Han ropte: 'Å nei, herre! Og det var noe jeg lånte!'
Men mens en felte en bjelke, falt øksehodet i vannet. Da ropte han: Å, min herre! Den var lånt.
Mens en av dem holdt på å felle en bjelke, falt øksehodet i vannet. Da ropte han: Å, min herre! Den var lånt!
Mens en av dem felte en bjelke, falt jernet i vannet. Han ropte og sa: Å, min herre! Den var lånt!
Mens en av dem felte en bjelke, falt jernøksen i vannet. Han ropte: "Å nei, herre! Den var lånt!"
Men mens en av dem høgg ned en bjelke, falt øksehodet i vannet, og han ropte: Å, herre! For den var lånt.
Men mens en hogde, falt øksen i vannet, og han ropte: "Å nei, min herre! Jeg har lånt den!"
Mens en av dem felte en stokk, mistet han jernet i vannet. Han ropte: Å, min herre! Det er lånt!
Men mens en av dem felte en bjelke, falt øksehodet i vannet, og han ropte: Å nei, herre! Det var lånt.
Men mens en av dem felte en bjelke, falt øksehodet i vannet, og han ropte: Å nei, herre! Det var lånt.
Men mens en av dem holdt på å felle en bjelke, falt jernbladet fra øksen i vannet. Han ropte: 'Å, min herre! Det var lånt!'
But as one of them was cutting down a tree, the iron ax head fell into the water. He cried out, "Oh no, my master! It was borrowed!"
Men mens en av dem hogde ned en bjelke, falt jernøksen i vannet. Han ropte: "Å nei, herre, den var lånt!"
Og det skede, der En nedhuggede en Bjælke, da faldt Jernet i Vandet; og han raabte og sagde: Ak, min Herre! tilmed er det laant.
But as one was felling a beam, the axe head fell into the water: and he cried, and said, Alas, master! for it was borrowed.
Men mens en holdt på, falt øksehodet i vannet, og han ropte: Å, min herre! For det var lånt.
But as one was cutting a beam, the axe head fell into the water: and he cried, and said, Alas, master! for it was borrowed.
But as one was felling a beam, the axe head fell into the water: and he cried, and said, Alas, master! for it was borrowed.
Men da en av dem hugget ned en bjelke, falt øksehodet i vannet; han ropte og sa: Å, min herre! For den var lånt.
Men mens en av dem felte en bjelke, falt jernøksen i vannet. Han ropte: «Å nei, min herre, den var lånt!»
Men en av dem mistet øksehode i vannet mens han felte en planke; og han ropte: Min herre, det var lånt!
And as one was fellynge downe a tre, the yron fell in to the water, and he cried and sayde: Alas my lorde, & it is burowed.
And as one was felling of a tree, the yron fell into the water: then he cryed, and said, Alas master, it was but borowed.
But it fortuned, that as one was felling downe of a tree, the axe head fell into the water: And he cryed, and saide, Alas maister, it was lent me.
But as one was felling a beam, the axe head fell into the water: and he cried, and said, Alas, master! for it was borrowed.
But as one was felling a beam, the axe head fell into the water; and he cried, and said, Alas, my master! for it was borrowed.
and it cometh to pass, the one is felling the beam, and the iron hath fallen into the water, and he crieth and saith, `Alas! my lord, and it asked!'
But as one was felling a beam, the axe-head fell into the water; and he cried, and said, Alas, my master! for it was borrowed.
But as one was felling a beam, the axe-head fell into the water; and he cried, and said, Alas, my master! for it was borrowed.
But one of them, while cutting a board, let the head of his axe go into the water; and he gave a cry, and said, This is a bad business, my master, for it is another's.
But as one was felling a beam, the axe head fell into the water. Then he cried, and said, "Alas, my master! For it was borrowed."
As one of them was felling a log, the ax head dropped into the water. He shouted,“Oh no, my master! It was borrowed!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Guds mann spurte: 'Hvor falt det?' Han viste Elisja stedet. Elisja skar da av en kvist og kastet den dit, og jernhodet fløt opp.
7Elisja sa: 'Ta det opp!' Mannen rakte ut hånden og tok det.
2'La oss dra til Jordan og hente hver vår bjelke, så vi kan bygge oss et sted der å bo.' Og Elisja sa: 'Gå i vei.'
3Men en av dem sa: 'Vær så snill, følg med dine tjenere.' Elisja svarte: 'Jeg skal bli med.'
4Så gikk han med dem. Da de kom til Jordan, begynte de å hugge trær.
15Vil øksen rose seg over den som bruker den, eller vil sagen forherlige seg over den som bruker den? Som skulle staven svinge den som løfter den, eller klubben løfte den som ikke er tre.
5som når en mann går med sin nabo inn i skogen for å hogge ved, og hånden hans svinger øksen for å hogge ned treet, men jernet løsner fra skaftet, treffer naboen og dreper ham – han kan flykte til en av disse byene og berge livet.
5Man har vist seg som den som løfter øksen mot en tett skog.
6Og nå har de med økser og knipser slått ned utskjæringene samtidig.
9Den som flytter steiner, kan bli såret av dem; og den som kløver ved, kan bli truet av det.
10Om jernet er stumt og han ikke skjerper det, må han legge mer kraft i; visdom gir suksess.
3Da sa han: 'Gå og lån krukker fra alle naboene dine, tomme krukker, og ikke bare noen få.'
13De unge har måttet bære kvernen, gutter snubler under vedens byrde.
20Derfor måtte alle israelittene gå ned til filistrene for å få skjerpet sine plogjern, hakker, økser og sigder.
21Avgiften for slipingtjenesten var en pim for plogjern og hakker, treklør, økser og for å rette opp piggene.
1En kvinne blant profetdisiplenes hustruer ropte til Elisja og sa: 'Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta mine to sønner som slaver.'
12Jernsmeden bruker meiselen og arbeider med glødende kull og former det med sterke armer; han blir sulten og mister kraft, han drikker ikke vann og blir trett.
4Vannet vårt må vi kjøpe for sølv, ved må vi betale for.
3Blir det tatt tre fra det for å lage noe arbeid? Eller lager man en knagg av det for å henge gjenstander på?
4Se, det er blitt kastet i ilden for å brennes. Begge endene er allerede fortært av ilden, og midten er svidd. Er det fortsatt brukbart til noe?
39Da kongen kom forbi, ropte han til ham: «Din tjener gikk ut midt i kampen, og se, en mann kom og brakte en annen mann til meg og sa: Hold denne mannen, hvis han savnes, skal du svare med ditt eget liv, eller du skal betale en talent sølv.»
13Elisja tok opp Elias kappe som hadde falt av ham, og vendte tilbake og sto ved bredden av Jordan.
14Han tok Elias kappe som hadde falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias Gud?" Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
6Penger skal brukes til å betale snekkere, bygningsarbeidere og steinhoggere, og til å kjøpe treverk og huggete steiner for å reparere huset.
5Alteret revnet, og asken fra alteret ble spredd, slik som tegnet var som gudsmannen hadde gitt etter Herrens ord.
6Kongen svarte og sa til gudsmannen: 'Bønnfall Herren din Gud og be for meg, så min hånd kan bli frisk igjen.' Gudsmannen ba til Herren, og kongens hånd ble frisk igjen som før.
6Din tjenerinne hadde to sønner. De kom i krangel ute på marken, og det var ingen som kunne megle mellom dem. Den ene slo den andre, og drepte ham.
16Salomo talte opp alle de fremmede menn som var i Israels land, etter folketellingen som David, hans far, hadde gjort. Det ble funnet å være ett hundre femti tusen tre tusen seks hundre.
11For steinen skal rope fra veggen, og bjelken fra treverket skal svare.
6Da krukkene var fulle, sa hun til en av sønnene sine: 'Bring meg enda en krukke.' Men han svarte: 'Det er ingen krukker igjen.' Da stanset oljen.
11For Herren gir befaling, og det store huset skal slås i stykker, og det lille huset i splinter.
6Da de kom til Nakons treskeplass, rakte Ussa ut hånden mot Guds ark og grep den, for oksene snublet.
23Derfor er dere forbannet, og dere skal alltid være tjenere, både som vedhoggere og vannbærere for min Guds hus.»
31Kongen ropte: 'Måtte Gud straffe meg både nå og siden om Elisjas hode er på hans skuldre i dag!'
7Som når én pløyer og bryter opp jorden, skal våre knokler være spredt ved dødsrikets munn.
18Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til sin far, som var sammen med høstfolkene.
19Han sa til faren: 'Hodet mitt! Hodet mitt!' Faren sa til en av tjenerne: 'Bær ham til moren hans.'
26Mens Israels konge gikk omkring på muren, ropte en kvinne til ham: 'Hjelp meg, herre konge!'
27Han svarte: 'Har ikke Herren hjulpet deg, hvordan kan jeg hjelpe deg? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?'
1Send ditt brød ut over vannet, for etter mange dager vil du finne det igjen.
7Huset ble bygget med steiner som var ferdig tilhugget i steinbruddet, så det ble ikke hørt verken hammer, øks eller noen jernredskap i huset mens det ble bygget.
16hvordan var det da dere kom til en haug av tjue, og det var ti; da dere kom til vinpressen for å trekke ut femti skåler av vin, og det var tyve?
6Salomo hadde førti tusen stallplasser for hester til sine stridsvogner og tolv tusen ryttere.
12Kan jern knuse jern fra nord og kobber?