2 Kongebok 7:2
Den offiseren som kongen lente seg til, svarte Guds mann og sa: Selv om Herren gjorde vinduer på himmelen, kunne dette hende? Elisja sa: Du skal se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.
Den offiseren som kongen lente seg til, svarte Guds mann og sa: Selv om Herren gjorde vinduer på himmelen, kunne dette hende? Elisja sa: Du skal se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.
Da svarte en stormann, han som kongen pleide å støtte seg til, Guds mann og sa: «Se, om Herren så gjorde vinduer i himmelen – kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
Da svarte adjutanten som kongen støttet seg på, til Guds mann, og sa: «Se, selv om Herren gjorde luker i himmelen, kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
Men offiseren som kongen støttet seg på, svarte Guds mann og sa: Se, om Herren så gjorde sluser i himmelen, kunne dette skje? Han sa: Se, med dine egne øyne skal du få se det, men du skal ikke få spise av det.
Den offiseren som kongen lente seg til, svarte Guds mann og sa: 'Selv om Herren skulle lage åpninger i himmelen, kunne dette skje?' Elisja svarte: 'Du skal se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.'
Men en adelsmann som kongen lente seg til, svarte gudsmannen og sa: Se, om Herren skulle gjøre vinduer i himmelen, kunne dette skje? Og han sa: Se, du skal se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.
Da svarte en herre som kongen støtte på, Guds mann: Se, om Herren skulle åpne vinduer i himmelen, kan dette virkelig skje? Og han svarte: Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få smake på det.
Men en offiser som kongen støttet seg til, svarte Guds mann og sa: Selv om Herren åpnet vinduer i himmelen, kunne det vel skje? Og han sa: Se, du skal få se det med egne øyne, men ikke spise av det.
Da svarte en herre, på hvis hånd kongen lente seg, Guds mann og sa: Se, selv om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kan dette skje? Og han sa: Se, du skal se det med dine egne øyne, men du skal ikke spise av det.
Da svarte en herre, på hvis hånd kongen hvilte, til Guds mann og sa: Se, om Herren kunne lage vinduer i himmelen, kunne dette da være mulig? Og han svarte: Se med dine egne øyne, men du skal ikke få smake av det.
Da svarte en herre, på hvis hånd kongen lente seg, Guds mann og sa: Se, selv om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kan dette skje? Og han sa: Se, du skal se det med dine egne øyne, men du skal ikke spise av det.
Da svarte en av kongens offiserer som han lente seg på, og sa til Guds mann: Om Herren så gjorde luker i himmelen, kunne dette skje? Elisja sa: Du skal se det med dine egne øyne, men ikke spise av det.
The officer on whose arm the king was leaning replied to the man of God, "Even if the Lord were to open the floodgates of heaven, could this happen?" Elisha answered, "You will see it with your own eyes, but you will not eat any of it."
Da svarte den offiseren som kongen lente seg på til Guds mann og sa: Se, om Herren skulle lage luker i himmelen, kunne dette skje? Og han sa: Se, du skal se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.
Men en Høvedsmand, til hvis Haand Kongen hældede sig, svarede den Guds Mand og sagde: See, dersom Herren gjorde Vinduer paa Himmelen, mon dette Ord kunde skee? og han sagde: See, du skal see det med dine Øine og ikke æde deraf.
Then a lord on whose hand the king leaned answered the man of God, and said, Behold, if the LORD would make windows in heaven, might this thing be? And he said, Behold, thou shalt see it with thine eyes, but shalt not eat thereof.
En adelsmann som kongen støttet seg til, svarte Guds mann og sa: Se, selv om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kunne det så skje? Og han sa: Du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.
Then a lord on whose hand the king leaned answered the man of God, and said, Behold, if the LORD would make windows in heaven, might this thing be? And he said, Behold, you shall see it with your eyes, but shall not eat thereof.
Then a lord on whose hand the king leaned answered the man of God, and said, Behold, if the LORD would make windows in heaven, might this thing be? And he said, Behold, thou shalt see it with thine eyes, but shalt not eat thereof.
Da svarte den kapteinen som kongen støttet seg på, Guds mann og sa: Se, dersom Herren åpner himmelens vinduer, kan dette da skje? Han sa: Se, du skal se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.
Kapteinen som kongen støttet seg til, svarte Guds mann: 'Se, om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kunne dette skje?' Og han sa: 'Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.'
Da svarte den høvdingen som kongen lente seg på, Guds mann og sa: Se, om Herren gjorde vinduer i himmelen, kunne dette skje? Og han sa: Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.
Kapteinen som støttet seg til kongen sa til Guds mann: Selv om Herren laget vinduer i himmelen, kunne noe slikt skje? Og han sa: Du skal få se det med egne øyne, men du vil ikke få smake maten.
Then a knyghte (vpon whose hande the kynge leaned) answered the ma of God, and sayde: And though the LORDE made wyndowes in heaue, how coulde soch a thinge come to passe? He saide: Beholde, thou shalt se it with thine eyes, & shalt not eate therof.
Then a prince, on whose hande the King leaned, answered the man of God, and saide, Though the Lorde would make windowes in the heauen, could this thing come to passe? And he said, Beholde, thou shalt see it with thine eyes, but thou shalt not eate thereof.
Then a certayne lorde (on whose hand the king leaned) aunswered the man of God, and sayde: Beholde, if the Lorde would make windowes in heaue, might this saying come to passe? He sayde: Behold, thou shalt see it with thyne eyes, but shalt not eate therof.
Then a lord on whose hand the king leaned answered the man of God, and said, Behold, [if] the LORD would make windows in heaven, might this thing be? And he said, Behold, thou shalt see [it] with thine eyes, but shalt not eat thereof.
Then the captain on whose hand the king leaned answered the man of God, and said, Behold, if Yahweh should make windows in heaven, might this thing be? He said, Behold, you shall see it with your eyes, but shall not eat of it.
And the captain whom the king hath, by whose hand he hath been supported, answereth the man of God and saith, `Lo, Jehovah is making windows in the heavens -- shall this thing be?' and he saith, `Lo, thou art seeing it with thine eyes, and thereof thou dost not eat.'
Then the captain on whose hand the king leaned answered the man of God, and said, Behold, if Jehovah should make windows in heaven, might this thing be? And he said, Behold, thou shalt see it with thine eyes, but shalt not eat thereof.
Then the captain on whose hand the king leaned answered the man of God, and said, Behold, if Jehovah should make windows in heaven, might this thing be? And he said, Behold, thou shalt see it with thine eyes, but shalt not eat thereof.
Then the captain whose arm was supporting the king said to the man of God, Even if the Lord made windows in heaven, would such a thing be possible? And he said, Your eyes will see it, but you will not have a taste of the food.
Then the captain on whose hand the king leaned answered the man of God, and said, "Behold, if Yahweh made windows in heaven, could this thing be?" He said, "Behold, you shall see it with your eyes, but shall not eat of it."
An officer who was the king’s right-hand man responded to the prophet,“Look, even if the LORD made it rain by opening holes in the sky, could this happen so soon?” Elisha said,“Look, you will see it happen with your own eyes, but you will not eat any of the food!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Da dro folket ut og plyndret arameernes leir, så et mål fint mel ble solgt for en skilling og to mål bygg for en skilling, i samsvar med Herrens ord.
17Kongen hadde satt den offiseren som han lente seg til ved porten, og folket trampet ham ned i porten, så han døde, slik Guds mann hadde sagt den gang kongen kom ned til ham.
18Det skjedde som Guds mann hadde sagt til kongen: To mål bygg for en skilling og et mål fint mel for en skilling skal være i morgen ved denne tiden ved porten i Samaria.
19Da svarte offiseren Guds mann: Selv om Herren gjorde vinduer på himmelen, kunne dette hende? Han sa: Du skal se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.
20Og slik gikk det til ham, for folket trampet ham ned i porten, så han døde.
1Elisja sa: Hør Herrens ord! Så sier Herren: I morgen på denne tid skal man kunne kjøpe et mål fint mel for en skilling og to mål bygg for en skilling ved porten i Samaria.
43Han sa til sin tjener: Gå opp og se mot sjøsiden. Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting der. Elia sa: Gå tilbake sju ganger.
44Den sjuende gangen sa tjeneren: Se, en liten sky som en manns hånd stiger opp av havet. Elia sa: Gå opp, si til Akab: Spenn for vognen og dra ned så ikke regnet stopper deg.
31Kongen ropte: 'Måtte Gud straffe meg både nå og siden om Elisjas hode er på hans skuldre i dag!'
32Elisja satt hjemme, og de eldste satt sammen med ham. Kongen hadde sendt en utsending foran seg. Men før utsendingen kom, sa Elisja til de eldste: 'Se, denne morderens sønn har sendt en mann for å ta hodet av meg! Når utsendingen kommer, lukk døren og trykk ham mot dørkarmen. Hører dere ikke lyden av hans herres fotspor bak ham?'
33Mens Elisja snakket med dem, kom utsendingen ned til ham. Kongen sa: 'Se, denne ulykke kommer fra Herren. Hvorfor skulle jeg da lenger vente på Herren?'
20Da de kom til Samaria, sa Elisja: 'Herre, åpne øynene deres, så de kan se.' Herren åpnet øynene deres, og de så at de var midt i Samaria.
21Da kongen i Israel så dem, sa han til Elisja: 'Skal jeg hugge dem ned, far?'
22Han svarte: 'Nei, du skal ikke hugge dem ned. Slår du dem ned som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett mat og drikke foran dem, så de kan spise og drikke og dra tilbake til sin herre.'
11Vokterne ropte, og meldingen ble fortalt inn til kongens hus.
12Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har dratt ut av leiren for å gjemme seg i marken og tenkt: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og trenge inn i byen.
16Stå nå fram og se den store gjerningen Herren vil gjøre for deres øyne.
26Mens Israels konge gikk omkring på muren, ropte en kvinne til ham: 'Hjelp meg, herre konge!'
27Han svarte: 'Har ikke Herren hjulpet deg, hvordan kan jeg hjelpe deg? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?'
28Kongen spurte henne: 'Hva er i veien?' Hun svarte: 'Denne kvinnen sa til meg: Gi meg sønnen din, så vi kan spise ham i dag, og så kan vi spise min sønn i morgen.'
1Elia fra Tisjbe i Gilead sa til Akab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det i disse årene hverken falle dugg eller regn uten etter mitt ord.»
2Herrens ord kom til ham og sa:
10Elia sa: "Du har bedt om noe vanskelig. Men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal du få det. Hvis ikke, vil du ikke få det."
12En av tjenerne hans svarte: 'Ingen, herre konge! Men det er Elisja, profeten i Israel, som forteller kongen i Israel hva du sier i ditt soverom.'
13Da sa kongen: 'Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og ta ham til fange!' De fortalte ham: 'Han er i Dotan.'
3Det var fire spedalske menn ved inngangen til porten. De sa til hverandre: Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?
41Han sa: 'Hent mel!' Kastet det i gryten og sa: 'Øs opp til folket, så de kan spise!' Da var det ikke lenger noe skadelig i gryten.
42Det kom en mann fra Baal-Salisa, som brakte Guds mann brød av førstegrøden, tjue byggbrød og ny korn fra sekken sin. Elisja sa: 'Gi det til folket så de kan spise.'
43Hans tjener sa: 'Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre menn?' Men Elisja sa: 'Gi det til folket, for slik sier Herren: De skal spise og få til overs.'
11Men Josjafat spurte: 'Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren til råds gjennom ham?' En av Israels konges tjenere svarte: 'Her er Elisha, Safats sønn, som helte vann over Elias hender.'
14For så sier Herren, Israels Gud: Melet i krukken skal ikke bli oppbrukt og oljen i muggen skal ikke minke, før den dag Herren sender regn over jorden.»
1Elisja talte til kvinnen hvis sønn han hadde vekket til liv, og sa: 'Stå opp og dra av sted, du og ditt hus, og slå dere ned der dere kan slå dere ned, for Herren har kalt på hungersnød som skal komme over landet i sju år.'
17Elisja ba: 'Herre, åpne hans øyne så han kan se.' Herren åpnet tjenerens øyne, og han så fjellet fullt av hester og ildvogner rundt Elisja.
14Da sa Elisha: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg tjener: Hvis det ikke var for Josjafat, Judas konge, ville jeg ikke brydd meg om deg eller lagt merke til deg.'
19Mennene i byen sa til Elisja: "Byens beliggenhet er god, som vår herre ser, men vannet er dårlig, og landet gir ikke avling."
13En profet trådte frem for Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Ser du hele denne store hæren? I dag vil jeg gi den i din hånd, så du skal vite at jeg er Herren.»
8Herrens ord kom til ham og sa:
26Men Elisja sa til ham: "Gikk ikke min ånd med deg da mannen snudde seg fra vognen for å møte deg? Er dette en tid for å ta imot penger eller klær, olivenlunder og vingårder, sauer og storfe, tjenere og tjenestepiker?
7Kongen sa til gudsmannen: 'Kom med meg hjem og få litt mat, så skal jeg gi deg en gave.'
8Gudsmannen svarte kongen: 'Selv om du gir meg halvparten av ditt hus, vil jeg ikke dra med deg, og jeg vil ikke spise brød eller drikke vann her.'
6De svarte: 'En mann kom for å møte oss og sa til oss: 'Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes en Gud i Israel at du sender ut folk for å spørre Ba'al-Zebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke komme deg opp fra den sengen du har lagt deg i, men du skal dø.' '
7Kongen spurte dem: 'Hvordan så denne mannen ut som kom for å møte dere og sa dette til dere?'
17For jeg har fått beskjed etter Herrens ord: 'Du skal verken spise brød eller drikke vann der og ikke gå samme vei tilbake som du kom.'
16Og han sa til kongen: 'Så sier Herren: Fordi du har sendt budbærere for å spørre Ba'al-Zebub, guden i Ekron, som om det ikke finnes en Gud i Israel til å spørre hans ord, derfor skal du ikke komme deg opp fra den sengen du har lagt deg i, men du skal dø.'
38Elisja vendte tilbake til Gilgal, der det var hungersnød i landet, og mens profetdisiplene satt foran ham, sa han til tjeneren sin: 'Sett den store gryten over og kok en suppe til profetdisiplene.'
7Hun kom og fortalte dette til Guds mann, og han sa: 'Gå, selg oljen og betal gjelden din. Du og dine sønner kan leve av resten.'
41Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av et vældig regn.