2 Samuelsbok 1:26

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Jeg sørger over deg, Jonatan, min bror; du var meg så kjær. Din kjærlighet til meg var vidunderlig, mer enn kvinners kjærlighet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 18:1-4 : 1 Da David hadde fullført samtalen med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv. 2 Samme dag tok Saul David med seg og lot ham ikke lenger vende tilbake til sin fars hus. 3 Deretter inngikk Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sitt eget liv. 4 Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, sammen med sin tunika, sverd, bue og belte.
  • 1 Sam 19:2 : 2 Så advarte Jonatan David og sa: 'Min far Saul ønsker å drepe deg. Vær forsiktig i morgen tidlig, gjem deg et sted hvor du kan være skjult.'
  • 1 Sam 20:17 : 17 Jonatan fikk igjen David til å sverge av kjærlighet til ham, fordi han elsket ham som seg selv.
  • 1 Sam 20:41 : 41 Da gutten var gått, sto David opp fra sør, falt på ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.
  • 1 Sam 23:16 : 16 Jonathan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    22Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.

    23Saul og Jonatan, elsket og kjær i livet, ble heller ikke skilt i døden. De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.

    24Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere i skarlagen med smykker, som satte guldsmykker på deres klær.

    25Hvordan er heltene falt midt i kampens hete! Jonatan ligger slagen på dine høyder.

  • 27Hvordan er heltene falt, og våpnene som bar dem, gått til grunne!

  • 1Da David hadde fullført samtalen med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.

  • 17Så sang David denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.

  • 75%

    3Deretter inngikk Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sitt eget liv.

    4Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, sammen med sin tunika, sverd, bue og belte.

  • 17Jonatan fikk igjen David til å sverge av kjærlighet til ham, fordi han elsket ham som seg selv.

  • 74%

    41Da gutten var gått, sto David opp fra sør, falt på ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.

    42Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: «Herren skal være mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid».' Så dro David av sted, og Jonatan gikk tilbake til byen.

  • 72%

    11Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' Så gikk de begge ut i marken.

    12Jonatan sa til David: 'Herren, Israels Gud, er mitt vitne. Jeg vil prøve min far på denne tid i morgen eller overmorgen. Hvis han har gode følelser mot David, skal jeg da ikke sende deg beskjed og gjøre deg kjent med det?

    13Måtte Herren gjøre, og også legge til seg for Jonatan, hvis min far finner det godt med ondskap mot deg, og jeg ikke forteller det og sender deg bort i fred. Måtte Herren være med deg, slik han har vært med min far.

    14Men hvis jeg fortsatt lever, vis meg Herrens godhet mens jeg lever, så jeg ikke dør.

  • 72%

    2Jonatan svarte: 'På ingen måte, du skal ikke dø. Se, min far gjør ikke noe enten stort eller smått uten å avsløre det for meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik!'.

    3David sverget og sa: 'Din far vet med sikkerhet at jeg har funnet nåde i dine øyne. Derfor sier han: «La ikke Jonatan få vite dette, ellers vil han bli bedrøvet.» Men så sant Herren lever, og som du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden!'.

    4Jonatan sa til David: 'Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?'.

  • 12De holdt sørgehøytid, gråt og fastet til kvelden for Saul og for hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.

  • 29Jonatan sa: «Min far har brakt ulykke over landet. Se hvor mine øyne stråler fordi jeg har smakt litt av denne honningen.

  • 4Da sa David til ham: "Hvordan gikk det? Fortell meg det!" Han svarte: "Folket flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og hans sønn Jonatan er døde."

  • 30Da flammer Sauls sinne opp mot Jonatan, og han sa: 'Du opprørs sønn, vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til din egen skam og til skammen over din mors skam?'.

  • 39«Så sant Herren lever, han som frelser Israel, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.

  • 69%

    2Så advarte Jonatan David og sa: 'Min far Saul ønsker å drepe deg. Vær forsiktig i morgen tidlig, gjem deg et sted hvor du kan være skjult.'

    3'Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far i marken hvor du er, og jeg vil tale om deg til min far. Så skal jeg se hva han gjør og fortelle deg det.'

    4Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: 'Kongen bør ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og det han har gjort, er til stor nytte for deg.'

  • 69%

    8Vis da din tjener nåde, for du har inngått Herrens pakt med din tjener. Men er det skyld hos meg, så drep meg du selv. Hvorfor føre meg til din far?

    9Jonatan svarte: 'På ingen måte! Hvis jeg med sikkerhet visste at min far hadde onde planer mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?'.

  • 69%

    43Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort.» Jonatan fortalte ham: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg har i hånden. Her er jeg, klar til å dø.»

    44Saul sa: «Måtte Gud gjøre mot meg hva han vil hvis ikke du skal dø, Jonatan!»

    45Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen til Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke en hårstrå fra hans hode skal falle til jorden, for han handlet med Gud i dag.» Da reddet folket Jonatan, og han ble ikke drept.

  • 6Ditt hode hever seg som Karmel, og ditt hår er som purpur; kongen er fanget i krøllene dine.

  • 1Å, om du var som en bror for meg, som ble ammet ved min mors bryst! Dersom jeg fant deg ute, kunne jeg kysse deg uten at noen foraktet meg.

  • 13Jonatan klatret opp på hender og føtter, mens våpenbæreren fulgte etter. Fiendene falt foran Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.

  • 69%

    17Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Dette vet også min far Saul.»

    18De to gjorde en pakt foran Herren. David ble værende i skogen, mens Jonathan dro hjem.

  • 22Slik hendte det at på den dagen da slaget skulle stå, var det ingen sverd eller spyd å finne i hånden på hele folket som var med Saul og Jonathan. Bare Saul og hans sønn Jonathan hadde våpen.

  • 68%

    6Saul hørte på Jonatan og lovte: 'Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept.'

    7Da kalte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Jonatan førte David til Saul, og han var i Sauls nærhet som før.

  • 2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner. De drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 24Og som ditt liv var dyrebart i mine øyne i dag, så må mitt liv være dyrebart i Herrens øyne, og må han utfri meg fra all trengsel."

  • 9Hva er din elskede mer enn en annen, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen, siden du pålegger oss denne ed?

  • 10Hvor vakre er din kjærlighetsgaver, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin, og duften av dine salver overgår alle krydder.

  • 2Må han kysse meg med kyss fra sin munn, for din kjærlighet er bedre enn vin.

  • 21De hebreerne som tidligere hadde vært med filistrene og gått opp med dem i leiren, sluttet seg nå til israelittene som var med Saul og Jonatan.

  • 2Filisterne jaget Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 7Hans våpenbærer svarte: «Gjør det du har i sinne, jeg er med deg med hele mitt hjerte.»

  • 37Gutten nådde stedet der pilen hadde falt, og Jonatan ropte etter ham: 'Er ikke pilen bortenfor deg?'.

  • 35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det stedet han hadde avtalt med David, og en ung gutt gikk med ham.