2 Samuelsbok 11:9
Men Uria la seg ved inngangen til kongehuset sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt eget hus.
Men Uria la seg ved inngangen til kongehuset sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt eget hus.
Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til huset sitt.
Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med sin herres tjenere og gikk ikke hjem.
Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med alle kongens tjenere og gikk ikke ned til huset sitt.
Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt eget hus.
Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
Men Uria sov ved døren til kongens hus med alle sin herres tjenere, og gikk ikke ned til sitt hus.
Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere. Han gikk ikke ned til sitt hus.
Men Uria sov ved porten til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
Men Uriah sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere, og han dro ikke ned til sitt eget hus.
Men Uria sov ved porten til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt eget hus.
But Uriah slept at the entrance of the king’s house with all the servants of his lord and did not go down to his house.
Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
Men Uria laae for Døren af Kongens Huus med alle sin Herres Tjenere, og han gik ikke ned i sit Huus.
But Uriah slept at the door of the king's house with all the servants of his lord, and went not down to his house.
Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt eget hus.
But Uriah slept at the door of the king's house with all the servants of his lord, and did not go down to his house.
But Uriah slept at the door of the king's house with all the servants of his lord, and went not down to his house.
Men Uria sov ved inngangen til kongens hus med alle sin herres tjenere, og han gikk ikke ned til sitt hus.
Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med sin herres tjenere og gikk ikke hjem til sitt hus.
Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke hjem.
Men Uria la seg ved inngangsdøren til kongens hus sammen med alle kongens tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
And Vrias layed him downe to slepe before the kynges palace gate, where all his lordes seruauntes laye, & wente not downe in to his house.
But Vriah slept at the doore of the Kings palace with all the seruants of his lord, and went not downe to his house.
But Urias slept at the doore of ye kinges palace, with all the seruauntes of his lorde, and went not downe to his house.
But Uriah slept at the door of the king's house with all the servants of his lord, and went not down to his house.
But Uriah slept at the door of the king's house with all the servants of his lord, and didn't go down to his house.
and Uriah lieth down at the opening of the king's house, with all the servants of his lord, and hath not gone down unto his house.
But Uriah slept at the door of the king's house with all the servants of his lord, and went not down to his house.
But Uriah slept at the door of the king's house with all the servants of his lord, and went not down to his house.
But Uriah took his rest at the door of the king's house, with all the servants of his lord, and did not go down to his house.
But Uriah slept at the door of the king's house with all the servants of his lord, and didn't go down to his house.
But Uriah stayed at the door of the palace with all the servants of his lord. He did not go down to his house.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Da fortalte man David: 'Uria har ikke gått ned til sitt hus.' Da sa David til Uria: 'Er du ikke på en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?'
11Uria svarte David: 'Arken, Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir ute på marken. Hvordan skulle jeg kunne gå hjem og spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, jeg kan ikke gjøre noe slikt.'
12David sa til Uria: 'Bli her i dag også, og i morgen vil jeg sende deg tilbake.' Uria ble i Jerusalem den dagen og den neste.
13David inviterte ham, spiste og drakk sammen med ham, og beruset ham. Om kvelden gikk han for å legge seg på sin plass blant sin herres tjenere, men han gikk ikke ned til sitt hus.
14Neste morgen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15I brevet skrev han: 'Sett Uria i forreste linje der kampen er hardest, og trekk dere tilbake fra ham, slik at han blir drept.'
16Mens Joab beleiret byen, satte han Uria der han visste at de sterke krigere var.
17Da mennene i byen gjorde et utfall og kjempet mot Joab, falt noen av Davids tjenere; Uria, hetitten, ble også drept.
18Så sendte Joab bud og rapporterte hele krigens forløp til David.
6Da sendte David bud til Joab og sa: 'Send Uria, hetitten, til meg.' Så sendte Joab Uria til David.
7Uria kom til ham, og David spurte ham hvordan det sto til med Joab, folket og krigen.
8David sa til Uria: 'Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.' Uria forlot kongehuset, og kongens gave ble sendt etter ham.
1Ved årets begynnelse, på den tiden da kongene pleide å dra ut i krig, sendte David Joab av sted sammen med sine tjenere og hele Israel. De herjet ammonittene og beleiret Rabba, mens David selv ble værende i Jerusalem.
2En kveld sto David opp fra sengen sin og gikk rundt på taket av kongehuset. Da så han en kvinne som badet, og kvinnen var meget vakker.
3David sendte bud for å få vite hvem kvinnen var, og man sa til ham: 'Det er Batseba, datteren til Eliam, kona til Uria, hetitten.'
4Så sendte David bud etter henne, og hun kom til ham, og han lå med henne. Hun hadde akkurat renset seg fra sin urenhet, deretter vendte hun tilbake til sitt hus.
22Budbæreren dro avsted og rapporterte til David alt Joab hadde sendt ham.
23Budbæreren sa til David: 'Mennene beseiret oss og kom ut mot oss på marken, men vi presset dem tilbake til byporten.'
24Buemennene skjøt fra muren mot dine tjenere, slik at noen av kongens tjenere falt. Uria, hetitten, er også død.'
25David sa til budbæreren: 'Si til Joab: La ikke dette være vondt i dine øyne. For sverdet fortærer nå den ene, nå den andre. Dra sterkere inn mot byen og ødelegg den!' Oppmuntre ham!
26Da Uria's kone hørte at mannen hennes var død, holdt hun sorg over sin ektemann.
27Da sørgetiden var over, sendte David bud etter henne og hentet henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre det onde i hans øyne? Du drepte hetitten Uria med sverdet og tok hans kone til din egen. Du drepte ham med ammonittenes sverd.
10Nå skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du foraktet meg og tok Urias kone til din egen.
11Så sier Herren: 'Se, jeg vil føre ulykke over deg fra ditt eget hus. Jeg vil ta dine koner foran dine øyne og gi dem til en annen, og han skal ligge med dine koner på høylys dag.'
15Natan dro hjem igjen, og Herren rammet barnet som hetitten Urias kone hadde født David, slik at det ble svært sykt.
16David ba til Gud for barnet. Han fastet strengt, og når han kom hjem, lå han hele natten på bakken.
17De eldste i hans hus sto ved ham for å hjelpe ham opp fra bakken, men han ville ikke og nektet å spise sammen med dem.
41Urja fra Het, Zabad, Aklai sønn,
39Uria, hetitten, i alt trettisju.
5Fordi David hadde gjort det som var rett i Herrens øyne og ikke hadde vendt seg bort fra noe av det Han hadde befalt ham hele sitt liv, bortsett fra i saken med Uria, hettitten.
15Batseba gikk deretter inn til kongen i soverommet. Kongen var meget gammel, og Abisjag fra Sunem tjente ham.
3Jeg vil ikke gå inn i teltet, mitt hus, eller stige opp i min seng.
3Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene han hadde latt være igjen for å passe huset, og satte dem i et bevoktet hus. Han sørget for deres underhold, men lå ikke med dem. De var innelukket til deres dødsdag, levde som enke i live.
27Kommer dette fra vår herre kongen, og har du ikke gjort dine tjenere kjent med hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?"
28Da svarte kong David og sa: "Kall Batseba inn til meg." Hun kom inn for kongen og sto foran ham.
24Da han var gått, kom tjenerne, og da de så at dørene til loftet var låst, sa de: "Han gjør nok sitt fornødne i det kjølige kammer."
25De ventet til det ble pinlig, men da han ikke åpnet dørene til loftet, tok de nøkkelen og åpnet dem. Der lå herren deres død på gulvet.
23De hentet Uria fra Egypt og førte ham til kong Jehoiakim, som slo ham i hjel med sverd og kastet liket hans blant gravene til folket.
17Kongen dro ut til fots med hele folket, og de stanset ved den siste boligen.
4Men samme natt kom Herrens ord til Natan, og sa:
11Vokterne ropte, og meldingen ble fortalt inn til kongens hus.
20Han sa: 'Hvis kongen blir sint og spør hvorfor dere nærmet dere byen for å kjempe, visste dere ikke at de ville skyte fra muren?'
1Da David satt i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av seder, mens Herrens paktsark står under teltduker.
10Deretter la David seg til hvile hos sine forfedre og ble gravlagt i Davidsbyen.
1Da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle hans fiender rundt omkring,
18Kongen David gikk da inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
3Men samme natt kom Herrens ord til Natan og sa:
4Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.
21Da kong Jehoiakim, alle hans krigere og lederne hørte hans ord, ville kongen drepe ham. Uria hørte dette og ble redd, så han flyktet og kom til Egypt.