2 Samuelsbok 12:17

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

De eldste i hans hus sto ved ham for å hjelpe ham opp fra bakken, men han ville ikke og nektet å spise sammen med dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 3:35 : 35 Hele folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget: Måtte Gud gjøre slik mot meg og enda mer, om jeg før solnedgang smaker brød eller noe som helst annet.
  • 1 Sam 28:23 : 23 Men han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men hans tjenere, sammen med kvinnen, presset ham, og han lyttet til dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sofaen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    18På den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: 'Da barnet levde, snakket vi til ham, men han ville ikke høre på oss. Hvordan kan vi da fortelle ham at barnet er dødt? Han kan skade seg selv.'

    19Men da David så at tjenerne hvisket sammen, forsto han at barnet var dødt. David spurte sine tjenere: 'Er barnet dødt?' De svarte: 'Ja, han er død.'

    20Da reiste David seg opp fra bakken, vasket og salvet seg, byttet klær, gikk inn i Herrens hus og tilba. Så dro han hjem og ba om mat, og de satte mat frem for ham, og han spiste.

    21Tjenerne spurte ham: 'Hva er dette du har gjort? Mens barnet levde, fastet og gråt du, men nå som barnet er dødt, står du opp og spiser.'

    22Han svarte: 'Mens barnet ennå levde, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Kanskje vil Herren vise meg nåde, slik at barnet kan leve.'

    23Men nå som barnet er dødt, hvorfor skal jeg faste? Kan jeg bringe ham tilbake? Jeg skal gå til ham, men han vil ikke vende tilbake til meg.'

  • 82%

    15Natan dro hjem igjen, og Herren rammet barnet som hetitten Urias kone hadde født David, slik at det ble svært sykt.

    16David ba til Gud for barnet. Han fastet strengt, og når han kom hjem, lå han hele natten på bakken.

  • 78%

    22Nå ber jeg deg også lytte til din tjenestekvinne. La meg sette frem litt brød for deg, spis det så du får styrke når du skal dra din vei.'

    23Men han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men hans tjenere, sammen med kvinnen, presset ham, og han lyttet til dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sofaen.

    24Kvinnen hadde en gjøkalv hjemme og skyndte seg og slaktet den. Hun tok mel, knadde det og bakte usyrede brød.

  • 75%

    34Hendene dine var ikke bundet, og føttene dine var ikke lagt i lenker. Som en faller for urettferdiges hånd, slik falt du. Og alt folket gråt enda mer over ham.

    35Hele folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget: Måtte Gud gjøre slik mot meg og enda mer, om jeg før solnedgang smaker brød eller noe som helst annet.

  • 34Jonatan reiste seg fra bordet i brennende sinne og spiste ikke noe den andre dagen av nymånen. Han var bedrøvet over David fordi hans far hadde vanæret ham.

  • 20Han bar ham til moren, og gutten satt på fanget hennes til midt på dagen, og så døde han.

  • 13Så satt de med ham på jorden i syv dager og syv netter, uten å si et ord til ham, for de så at hans smerte var meget stor.

  • 13David inviterte ham, spiste og drakk sammen med ham, og beruset ham. Om kvelden gikk han for å legge seg på sin plass blant sin herres tjenere, men han gikk ikke ned til sitt hus.

  • 70%

    11De fant en egyptisk mann på marken og brakte ham til David. De ga ham brød, og han spiste, og de ga ham vann å drikke.

    12De ga ham også et stykke presset fiken og to drueklaser. Da han hadde spist, vendte hans ånd tilbake, for han hadde ikke spist brød eller drukket vann på tre dager og tre netter.

  • 70%

    11Da grep David klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.

    12De holdt sørgehøytid, gråt og fastet til kvelden for Saul og for hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.

  • 31Kongen reiste seg, rev klærne sine og kastet seg ned på jorden, mens alle hans tjenere som stod der, rev sine klær.

  • 17Etter dette ble sønnen til kvinnen som eide huset syk. Han ble så syk at det ikke var liv i ham lenger.

  • 20Så hans liv avskyr brød, og hans sjel hater mat.

  • 69%

    8David sa til Uria: 'Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.' Uria forlot kongehuset, og kongens gave ble sendt etter ham.

    9Men Uria la seg ved inngangen til kongehuset sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt eget hus.

    10Da fortalte man David: 'Uria har ikke gått ned til sitt hus.' Da sa David til Uria: 'Er du ikke på en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?'

  • 35Alle hans sønner og døtre kom for å trøste ham, men han nektet å la seg trøste. Han sa: "Jeg skal gå sørgende ned til min sønn i dødsriket!" Slik sørget hans far over ham.

  • 20Da falt Saul straks full lengde til jorden, fylt av frykt for Samuels ord. Det var ikke noen styrke i ham, for han hadde ikke spist noe brød hele dagen og natten.

  • 7De skal ikke gi dem trøstemat i sorg over de døde, eller gi dem trøstekopp å drikke for deres far eller mor.

  • 30David gikk opp Oljeberget, han gikk opp mens han gråt, og han dekket hodet og gikk barfot. Alle de som var med ham dekket også sitt hode, og de gikk opp mens de gråt.

  • 20Så ropte han til Herren og sa: «Herre min Gud, har du også ført ulykken over denne enken som jeg bor hos, ved å la sønnen hennes dø?»

  • 4Akab gikk da hjem, dypt opprørt og sint på grunn av det Nabot fra Jisre'el hadde sagt til ham: "Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv." Han la seg ned på sengen sin, vendte ansiktet bort og nektet å spise.

  • 12reiste alle de modige mennene seg, tok liket av Saul og hans sønner, brakte dem til Jabesj og begravde deres knokler under tamarisketreet i Jabesj, og de fastet i sju dager.

  • 28'Og han baktalte din tjener for min herre og konge. Men min herre og konge er som en Guds engel. Så gjør hva du ser som godt.'

  • 17Stønn i stillhet, du skal ikke gjøre sorgens handlinger for de døde, bind din turban og ta på deg sko på føttene, dekk ikke over leppene og spis ikke noe sorgens brød.

  • 31David sa til Joab og hele folket som var med ham: Riv klærne deres i sorg, ta på dere sekkestrie og sørg for Abner. Og kong David fulgte etter båren.

  • 11Mens hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: «Ta også med et stykke brød til meg!»

  • 1Kong David var nå gammel, godt tilårskommen, og selv om de dekket ham med klær, kunne han ikke holde varmen.

  • 17Så sang David denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.

  • 12Så, stå opp og dra hjem. Når dine føtter kommer inn i byen, vil gutten dø.

  • 4David og folket som var med ham, tok til å gråte høyt, helt til de ikke hadde mer styrke til å gråte.

  • 36Bare da han var ferdig med å tale, kom kongens sønner. De hevet sin stemme og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt også, sterkt og lenge.

  • 14Jeg bar meg som for en venn eller bror; jeg bøyde meg ned i sorg, som en som sørger over sin mor.

  • 67%

    15Da sa han til ham: 'Kom med meg hjem og spis brød.'

    16Men han svarte: 'Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller komme inn og spise brød eller drikke vann sammen med deg på dette stedet.'

  • 32Da Elisja kom inn i huset, så han gutten ligge død på sengen hans.

  • 42Akab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned med ansiktet mellom knærne.