2 Samuelsbok 12:5
Da ble David veldig sint på mannen og sa til Natan, 'Så sant Herren lever, mannen som gjorde dette, fortjener å dø!'
Da ble David veldig sint på mannen og sa til Natan, 'Så sant Herren lever, mannen som gjorde dette, fortjener å dø!'
Da ble David brennende harm på mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, skal sannelig dø!
Da ble David brennende harm på den mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, fortjener døden!
Da flammet Davids vrede sterkt opp mot den mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, fortjener døden.
Da ble David veldig sint på den mannen og sa til Natan: 'Så sant Herren lever, den som har gjort dette, fortjener å dø!'
Da ble David svært sint på mannen, og han sa til Natan: "Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette fortjener å dø!"
Og Davids vrede ble sterkt tent mot mannen; og han sa til Natan: Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette, skal dø.
Da ble David veldig sint på mannen og sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, fortjener å dø!
Da ble Davids sinne sterkt opptent mot mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette skal dø!
Davids vrede ble stor mot mannen, og han sa til Nathan: «Så sant Herren lever, den som har gjort dette, skal utvilsomt dø.»
Da ble Davids sinne sterkt opptent mot mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette skal dø!
Da ble David brennende sint på mannen og sa til Natan: «Så sant Herren lever: Den mannen som har gjort dette, fortjener å dø!
David burned with anger against the man and said to Nathan, "As surely as the Lord lives, the man who did this deserves to die!
Da raste David av sinne mot mannen, og han sa til Natan: 'Så sant Herren lever, mannen som gjorde dette, fortjener å dø!
Da optændtes Davids Vrede saare imod den Mand, og han sagde til Nathan: (Saa vist som) Herren lever, den Mand er et Dødsens Barn, som gjorde dette.
And David's anger was greatly kindled against the man; and he said to Nathan, As the LORD liveth, the man that hath done this thing shall surely die:
Davids sinne ble sterkt opptent mot mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette, fortjener å dø.
David's anger was greatly kindled against the man; and he said to Nathan, As the LORD lives, the man who has done this shall surely die.
And David's anger was greatly kindled against the man; and he said to Nathan, As the LORD liveth, the man that hath done this thing shall surely die:
Da ble David voldsomt sint på mannen og sa til Natan: «Så sant Herren lever, den mannen som gjorde dette, fortjener å dø!
Da ble David rasende på den mannen og sa til Natan: «Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette er dødsens,
Da ble David veldig sint på mannen og sa til Natan: Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette er skyldig til døden.
Da ble David rasende og sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette fortjener å dø!
The was Dauid wroth with greate displeasure agaynst that man, and sayde vnto Nathan: As truly as the LORDE lyueth, the man that hath done this, is the childe of death.
Then Dauid was exceeding wroth with the man, and sayde to Nathan, As the Lorde liueth, the man that hath done this thing, shall surely dye,
And Dauid was exceeding wroth with the man, and saide to Nathan: As the Lorde lyueth, the man that hath done this thing is the childe of death.
And David's anger was greatly kindled against the man; and he said to Nathan, [As] the LORD liveth, the man that hath done this [thing] shall surely die:
David's anger was greatly kindled against the man, and he said to Nathan, "As Yahweh lives, the man who has done this is worthy to die!
And the anger of David burneth against the man exceedingly, and he saith unto Nathan, `Jehovah liveth, surely a son of death `is' the man who is doing this,
And David's anger was greatly kindled against the man; and he said to Nathan, As Jehovah liveth, the man that hath done this is worthy to die:
And David's anger was greatly kindled against the man; and he said to Nathan, As Jehovah liveth, the man that hath done this is worthy to die:
And David was full of wrath against that man; and he said to Nathan, By the living Lord, death is the right punishment for the man who has done this:
David's anger was greatly kindled against the man, and he said to Nathan, "As Yahweh lives, the man who has done this is worthy to die!
Then David became very angry at this man. He said to Nathan,“As surely as the LORD lives, the man who did this deserves to die!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og han skal erstatte lammet fire ganger, fordi han gjorde dette og ikke hadde medfølelse.
7Da sa Natan til David: 'Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg fridde deg ut av Sauls hånd.'
1Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: 'To menn bodde i en by, den ene var rik og den andre fattig.'
2Den rike hadde svært mange sauer og okser.
12Du gjorde det i hemmelighet, men jeg vil gjøre dette i full åpenhet for hele Israel og i solskinnet.
13David sa til Natan: 'Jeg har syndet mot Herren.' Natan svarte: 'Herren har tatt bort din synd, du skal ikke dø.'
14Men fordi du har gitt Herrens fiender grunn til å spotte på grunn av denne saken, vil også barnet som er født til deg, dø.'
15Natan dro hjem igjen, og Herren rammet barnet som hetitten Urias kone hadde født David, slik at det ble svært sykt.
4En reisende kom til den rike mannen, og han ville ikke ta fra sine egne sauer eller okser for å lage mat til den gjesten som kom til ham. I stedet tok han lammet til den fattige mannen og lagde mat til gjesten.
14David sa til ham: "Hvordan våget du å løfte din hånd for å ødelegge Herrens salvede?"
15David kalte så til en av sine menn og sa: "Gå frem og slå ham ned!" Og han slo ham ned, så han døde.
16David sa til ham: "Du har selv tatt ditt liv, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: 'Jeg har drept Herrens salvede.'"
15Natan talte til David i samsvar med alle disse ordene og hele synet.
17Natan formidlet alle disse ordene og hele dette synet til David.
2Natan sa til David: Gjør alt det som er i ditt hjerte, for Gud er med deg.
3Men samme natt kom Herrens ord til Natan og sa:
9Men David sa til Abisjai: "Ikke ødelegg ham! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uskyldig?"
10David fortsatte: "Så sant Herren lever, Herren skal slå ham; enten hans dag kommer at han dør, eller han drar i krig og omkommer.
12Den som slår en mann slik at han dør, skal sannelig dø.
4Men samme natt kom Herrens ord til Natan, og sa:
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre det onde i hans øyne? Du drepte hetitten Uria med sverdet og tok hans kone til din egen. Du drepte ham med ammonittenes sverd.
10Nå skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du foraktet meg og tok Urias kone til din egen.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Det er jeg som har syndet, jeg som har gjort ille. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og min fars hus.'
11Hva skal jeg da gjøre når onde mennesker dreper en rettferdig mann i sitt eget hus på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra dere og utrydde dere fra jorden?
16Kongen sa: "Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus."
5'Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren skapte en stor frelse for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utøse uskyldig blod med å drepe David uten grunn?'.
21David hadde sagt: «Helt forgjeves har jeg beskyttet alt som denne mannen eier i ødemarken. Ingen ting er blitt borte av hans eiendeler, men han har gjengjeldt meg godt med ondt.
22Måtte Gud gjøre med Davids fiender dette og mer til hvis jeg lar én mann bli tilbake av dem som urinerer mot veggen, før morgengry.»
23Kong Salomo sverget ved Herren, og sa: «Gud la det skje med meg, og verre enn det, om det ikke er Adonja som selv har talt dette imot sitt eget liv.
24Like sant som Herren lever, han som har gitt meg tronen til min far David og har etablert meg som konge, som han har lovet, så skal Adonja dø i dag.»
17Den som dreper et menneske, skal dø.
13låner ut mot rente og tar renter, skal han da leve? Han skal ikke leve! Han har utført alle disse avskyelighetene, han skal visselig dø. Skylden er på ham.
12skal de eldste i hans by sende bud etter ham, hente ham derfra og overgi ham i blodhevnerens hånd, slik at han må dø.
21Kongen David hørte om alle disse tingene og ble svært sint.
27Folket svarte ham som før: Slik vil det bli gjort for den mannen som slår ham.
18På den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: 'Da barnet levde, snakket vi til ham, men han ville ikke høre på oss. Hvordan kan vi da fortelle ham at barnet er dødt? Han kan skade seg selv.'
21Den som slår et dyr, skal erstatte det. Men den som slår en person, skal dø.
21'Din tjener vet at jeg har syndet. Se, jeg kommer i dag som den første fra hele Josefs hus for å gå ned og møte min herre og konge.'
24Natan sa: "Herre konge, har du sagt at Adonja skal bli konge etter deg og sitte på din trone?
10Den som driver hor med en annen manns kone, han som driver hor med sin nestes kone, skal dø, både han og kvinnen.
31Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Drep ham der og begrav ham. Så vil du fjerne skyld for blodet som Joab har utøst uten grunn, fra meg og min fars hus.
32Herren vil gjengjelde hans uskyldige blod på hans hode, ettersom han drepte to menn, mer rettferdige og bedre enn han selv, nemlig Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, uten min far Davids viten.
10Men etter at David hadde tellt folket, følte han at han hadde syndet, og han sa til Herren: 'Jeg har syndet sterkt ved det jeg har gjort. Herre, ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet svært tåpelig.'
38Omkring ti dager etter slo Herren Nabal, og han døde.
26Nå, herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, Herren har hindret deg fra å komme med blodskyld og fra selv å ta hevn. Måtte dine fiender og de som søker å skade min herre, bli som Nabal.
34For så sant Herren lever, Israels Gud, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte i dag, da ikke en mann ville ha blitt tilbake i Nabals hus ved morgengry, som gjør vannlatning mot veggen.»
17David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte folketellingen? Jeg er den som har syndet og handlet ondt; men disse får, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være mot meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk for å slå dem.
10Herrens vrede flammet opp mot Ussa, og han slo ham fordi han rakte ut hånden mot arken; og han døde der foran Gud.
21Når min herre kongen hviler med sine forfedre, vil jeg og min sønn Salomo bli behandlet som synderne."
18Fordi hans far undertrykte, ranet sin bror og gjorde det som ikke er godt blant sitt folk, se, han skal dø for sin misgjerning.