2 Samuelsbok 13:12
Men hun svarte: "Nei, min bror! Ikke gjør meg noe vondt, for dette gjør man ikke i Israel. Ikke gjør denne skammelige handlingen.
Men hun svarte: "Nei, min bror! Ikke gjør meg noe vondt, for dette gjør man ikke i Israel. Ikke gjør denne skammelige handlingen.
Hun svarte: Nei, min bror, tving meg ikke; for slikt bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne dårskapen.
Hun sa til ham: Nei, bror, gjør meg ikke vold! Slikt blir ikke gjort i Israel. Gjør ikke denne skammelige ugjerningen.
Men hun sa til ham: Nei, bror! Gjør ikke vold mot meg! Slikt gjør en ikke i Israel. Gjør ikke denne skjendige gjerningen.
Tamar svarte: 'Nei, bror! Ikke krenk meg, for slik gjør man ikke i Israel. Gjør ikke denne skammelige handlingen.'
Men hun svarte ham: Nei, min bror, tving meg ikke; for slik en ting gjøres ikke i Israel. Gjør ikke denne skammelige handlingen.
Men hun svarte ham: "Nei, min bror, ikke tvang meg; for ingen slik ting må gjøres i Israel: gjør ikke denne galskapen."
Hun svarte: Nei, bror, krenk meg ikke, for en slik skam er det ikke lov å gjøre i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen.
Hun svarte ham: Nei, min bror! Tving meg ikke, for slik bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen.
Hun svarte: «Nei, min bror, tving meg ikke; for slik skal det ikke skje i Israel. Ikke begå denne tåpeligheten.»
Hun svarte ham: Nei, min bror! Tving meg ikke, for slik bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen.
Hun svarte ham: 'Nei, min bror! Voldta meg ikke, for slike ting gjøres ikke i Israel! Gjør ikke en slik skammelig handling!'
She answered him, 'No, my brother! Don’t force me. Such a thing should not be done in Israel! Don’t do this outrageous thing.'
Hun svarte: "Nei, bror! Gjør meg ikke noe ondt! Slike ting gjøres ikke i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen!
Og hun sagde til ham: Ikke saa, min Broder, krænk mig ikke, thi man bør ikke saaledes gjøre i Israel; gjør ikke denne Daarlighed.
And she answered him, Nay, my brother, do not force me; for no such thing ought to be done in Israel: do not thou this folly.
Hun svarte: Nei, min bror! Ikke tving meg. Slikt blir ikke gjort i Israel. Denne form for skam bør du ikke begå.
And she answered him, No, my brother, do not force me; for no such thing should be done in Israel: do not commit this disgrace.
And she answered him, Nay, my brother, do not force me; for no such thing ought to be done in Israel: do not thou this folly.
Hun svarte ham: Nei, min bror, tving meg ikke, for slike ting skal ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne dårskapen.
Hun svarte: 'Nei, min bror, gjør ikke dette, for slikt gjøres ikke i Israel; gjør ikke denne uhyrlighet.
Hun svarte ham: Nei, min bror, tving meg ikke; for slikt bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne dårskapen.
Men hun svarte ham: "Å, min bror, ikke gjør meg skam! Det er ikke rett at slike ting skjer i Israel. Ikke gjør denne uretten."
Neuertheles she saide: Oh no my brother, force me not: for so do they not in Israel, do not thou soch foly.
But shee answered him, Nay, my brother, doe not force me: for no such thing ought to be done in Israel: commit not this follie.
And she aunswered him: Nay my brother, do not force me, for there hath no such thing ben done in Israel: Do not thou this folly.
And she answered him, Nay, my brother, do not force me; for no such thing ought to be done in Israel: do not thou this folly.
She answered him, No, my brother, do not force me; for no such thing ought to be done in Israel. Don't you do this folly.
And she saith to him, `Nay, my brother, do not humble me, for it is not done so in Israel; do not this folly.
And she answered him, Nay, my brother, do not force me; for no such thing ought to be done in Israel: do not thou this folly.
And she answered him, Nay, my brother, do not force me; for no such thing ought to be done in Israel: do not thou this folly.
And answering him, she said, O my brother, do not put shame on me; it is not right for such a thing to be done in Israel: do not this evil thing.
She answered him, "No, my brother, do not force me! For no such thing ought to be done in Israel. Don't you do this folly.
But she said to him,“No, my brother! Don’t humiliate me! This just isn’t done in Israel! Don’t do this foolish thing!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Hvor skal jeg gå med min skam? Og du vil bli regnet som en av de ugudelige i Israel. Snakk da med kongen, han vil ikke nekte deg meg."
14Men han nektet å høre på henne, og han var sterkere enn henne, så han voldtok henne og lå med henne.
10Amnon sa til Tamar: "Bær maten inn i rommet, så jeg kan spise fra din hånd." Tamar tok kaker hun hadde laget, og brakte dem inn til sin bror Amnon i rommet.
11Da hun kom nærmere for å gi ham å spise, grep han henne og sa: "Kom, ligg med meg, min søster."
23Mannen, husets eier, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, gjør ikke denne udåden. Etter at denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre dette motbydelige."
24"Se, her er min datter, som er jomfru, og hans medhustru. Jeg vil føre dem ut til dere. Vanær dem og gjør mot dem som dere ønsker, men mot denne mannen må dere ikke gjøre en slik vanærende handling."
16Men hun sa: "Å fordrive meg nå ville være en større ondskap enn det du allerede har gjort med meg." Men han ville ikke høre på henne.
7Jakobs sønner kom hjem fra marken da de hørte om det, og mennene ble fylt av sorg og stor raseri fordi han hadde gjort en dårskap i Israel ved å ligge med Jakobs datter, noe som ikke burde gjøres.
20Absalom, hennes bror, sa til henne: "Var din bror Amnon med deg? Nå, min søster, vær stille, han er din bror. Ikke la dette tynge ditt hjerte." Og Tamar bodde, ødelagt og forlatt, i sin bror Absaloms hus.
31Men de svarte: "Skulle han behandle vår søster som en hore?"
12Men hun er faktisk min søster, datter av min far, men ikke datter av min mor, og hun ble min hustru.'
16Han bøyde seg mot henne ved veien og sa: 'La meg komme inn til deg,' for han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun sa: 'Hva vil du gi meg for å komme inn til meg?'
12Sett høye krav til brudepris og gave, og jeg skal gi som dere sier. Gi meg bare piken som kone."
13Jakobs sønner svarte Sikem og hans far Hamor bedragersk fordi han hadde vanæret deres søster Dina.
14De sa til dem: "Vi kan ikke gjøre dette, å gi vår søster til en mann som er uomskåret, for det ville være en skam for oss.
11Du skal ikke avdekke nakenheten til din fars kones datter, som er din fars barn; hun er din søster.
12Du skal ikke avdekke din fars søsters nakenhet; hun er din fars nær slektning.
13Du skal ikke avdekke din mors søsters nakenhet, for hun er din mors nær slektning.
5'Sa ikke han til meg: Hun er min søster? Og sa ikke Sara selv: Han er min bror? I min ærlighet og med rene hender har jeg gjort dette.'
26Du skal ikke gjøre noe med jenta, hun har ikke begått en synd som fortjener døden. Dette er som når en mann angriper og dreper sin neste.
27Siden han fant henne på marken, kan hun ha skreket selv om det ikke var noen til å hjelpe henne.
36Hun sa til ham: «Min far, du har åpnet din munn for Herren. Gjør med meg etter det som har gått ut av din munn, siden Herren har skaffet deg hevn på dine fiender, ammonittene.»
37Hun sa til faren: «La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder, så jeg kan dra opp i fjellene og gråte over min jomfrudom, jeg og mine venninner.»
14og legger falske anklager mot henne og sverter hennes navn, og sier: 'Jeg tok denne kvinnen, men da jeg kom nær henne, fant jeg ikke tegn på jomfruelighet hos henne,'
19Hvorfor sa du at hun var din søster, så jeg tok henne til kone? Nå har du din kone her. Ta henne, og gå!
11Du skal steine dem til døde, for de har forsøkt å lokke deg bort fra Herren din Gud, som førte deg ut av Egyptens land, fra slavehuset.
16Du skal ikke avdekke din brors kones nakenhet; det er din brors nakenhet.
21da skal de føre henne ut til døren til hennes fars hus, og mennene i hennes by skal steine henne til døde fordi hun har gjort en skammelig gjerning i Israel ved å hore i sin fars hus. Du skal rense ondskapen ut fra din midte.
2Hennes far sa: "Jeg trodde virkelig at du mislikte henne, så jeg ga henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster bedre enn henne? Ta henne som din kone i stedet."
4Han sa til Amnon: "Hvorfor er du, kongens sønn, så nedtrykt hver morgen? Vil du ikke fortelle meg det?" Amnon svarte: "Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster."
5Jonadab sa til ham: "Legg deg i sengen og foregi å være syk. Når din far kommer for å se til deg, så si til ham: 'La min søster Tamar komme og lage noen kaker i min nærvær, så jeg kan se det, og få dem fra hennes hånd.'"
17Den som tar sin søster, enten datter av sin far eller datter av sin mor, og ser hennes nakenhet og hun ser hans nakenhet, det er en skammelig handling. De skal utryddes for øynene av sitt folk. Han har blottet sin søsters skam; han skal bære sin skyld.
18Du skal ikke ta en kvinne og hennes søster for å gjøre den ene til medhustru ved siden av den andre, mens hun ennå lever, for å avdekke hennes nakenhet.
7Hvis mannen ikke ønsker å ta sin svigerinne til kone, skal hun gå opp til de eldste ved byporten og si: 'Min svoger nekter å oppreise sin brors navn i Israel. Han vil ikke fullføre svogersplikten.'
22Forbannet er den som ligger med sin søster, datter av sin far eller mor. Og hele folket skal si: Amen.
2Amnon ble så trenges å bli syk på grunn av sin søster Tamar, for hun var jomfru, og det virket umulig for Amnon å gjøre noe med det.
9Du skal ikke avdekke din søsters nakenhet, enten hun er din fars datter eller din mors datter, enten hun er født i huset eller utenfor huset.
7Men de svarte ham: 'Hvorfor sier herren dette? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
9Ingen er større i dette huset enn jeg, og han har ikke nektet meg noe unntatt deg, fordi du er hans hustru. Hvordan kan jeg da gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud?"
7og sa: 'Kjære brødre, ikke gjør noe ondt.'
37Min herre fikk meg til å sverge og sa: 'Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene blant kanaanittene, hvor jeg bor,'