2 Samuelsbok 13:15
Deretter hatet Amnon henne med en intens hat, større enn kjærligheten han hadde følt for henne før. Han sa til henne: "Stå opp og gå!"
Deretter hatet Amnon henne med en intens hat, større enn kjærligheten han hadde følt for henne før. Han sa til henne: "Stå opp og gå!"
Da hatet Amnon henne svært; hatet han følte for henne var større enn kjærligheten han hadde følt for henne. Og Amnon sa til henne: Reis deg, gå din vei.
Siden fikk Amnon et hat til henne som var svært stort. Hatet han følte for henne, var større enn den kjærligheten han hadde følt for henne. Amnon sa til henne: Reis deg og gå.
Da fikk Amnon en svær avsky for henne; ja, hatet han fikk for henne var større enn den kjærligheten han hadde hatt til henne. Og Amnon sa til henne: Reis deg, gå!
Amnon begynte å hate henne intenst; hatet han følte for henne var større enn kjærligheten han tidligere hadde hatt. Han sa til henne: 'Reis deg og gå!'
Da hatet Amnon henne sterkt, med en større avsky enn kjærligheten han hadde hatt til henne. Amnon sa til henne: Stå opp, gå.
Da hatet Amnon henne voldsomt; så forakten han hadde for henne var større enn den kjærligheten han hadde hatt for henne. Amnon sa til henne: "Reis deg og gå bort!"
Senere hatet Amnon henne med et intenst hat; dette hatet han nå følte for henne var sterkere enn den kjærligheten han hadde hatt for henne. Amnon sa til henne: Stå opp, gå din vei.
Deretter hatet Amnon henne intenst, og hatet han følte var sterkere enn kjærligheten han hadde for henne. Amnon sa til henne: Reis deg og gå!
Da vendte Amnon seg mot henne med en overveldende hat, så sterkt at hans hat overgikk den kjærligheten han tidligere hadde følt for henne, og han sa: «Reis deg opp, gå nå.»
Deretter hatet Amnon henne intenst, og hatet han følte var sterkere enn kjærligheten han hadde for henne. Amnon sa til henne: Reis deg og gå!
Deretter oppstod det en dyp avsky i Amnon mot henne. Han hatet henne mer enn han noensinne hadde elsket henne. Amnon sa til henne: 'Reis deg og gå!'
Then Amnon hated her with intense hatred. In fact, he hated her more than he had loved her. Amnon said to her, 'Get up and leave!'
Plutselig ble Amnon fylt med en intens avsky for henne; han avskydde henne mer enn han hadde elsket henne. Han sa til henne: "Reis deg og gå!"
Siden hadede Amnon hende med et saare stort Had; thi det Had var større, som han hadede hende med, end Kjærligheden, med hvilken han havde elsket hende; og Amnon sagde til hende: Staa op, gak bort.
Then Amnon hated her exceedingly; so that the hatred wherewith he hated her was greater than the love wherewith he had loved her. And Amnon said unto her, Arise, be gone.
Da hatet Amnon henne intenst. Hatet han følte for henne var sterkere enn kjærligheten han hadde hatt til henne. Amnon sa til henne: Stå opp og gå!
Then Amnon hated her exceedingly; so that the hatred with which he hated her was greater than the love with which he had loved her. And Amnon said to her, Arise, be gone.
Then Amnon hated her exceedingly; so that the hatred wherewith he hated her was greater than the love wherewith he had loved her. And Amnon said unto her, Arise, be gone.
Da hatet Amnon henne med et veldig stort hat; for det hatet han følte for henne var større enn den kjærligheten han hadde elsket henne med. Amnon sa til henne: Stå opp, gå.
Etterpå hatet Amnon henne med en intens hat, større enn kjærligheten han før hadde hatt for henne, og han sa til henne: 'Reis deg, gå.'
Så hatet Amnon henne med et voldsomt hat; for det hatet han hatet henne med, var større enn det han hadde elsket henne med. Og Amnon sa til henne: Stå opp, gå.
Deretter ble Amnon fylt med hat mot henne, et hat som var sterkere enn kjærligheten han før hadde følt. Og han sa til henne: "Stå opp og gå."
And Ammon hated her exceadingly, so that the hate was greater then the loue was before. And Ammon sayde vnto her: Vp, and get the hence.
Then Amnon hated her exceedingly, so that the hatred wherewith he hated her, was greater then the loue, wherewith hee had loued her: and Amnon sayde vnto her, Vp, get thee hence.
And then Amnon hated her exceedingly, so that the hatred wherewith he hated her, was greater then the loue with which he before loued her: And Amnon saide vnto her: Up, and get thee hence.
Then Amnon hated her exceedingly; so that the hatred wherewith he hated her [was] greater than the love wherewith he had loved her. And Amnon said unto her, Arise, be gone.
Then Amnon hated her with exceeding great hatred; for the hatred with which he hated her was greater than the love with which he had loved her. Amnon said to her, Arise, be gone.
And Amnon hateth her -- a very great hatred -- that greater `is' the hatred with which he hath hated her than the love with which he loved her, and Amnon saith to her, `Rise, go.'
Then Amnon hated her with exceeding great hatred; for the hatred wherewith he hated her was greater than the love wherewith he had loved her. And Amnon said unto her, Arise, be gone.
Then Amnon hated her with exceeding great hatred; for the hatred wherewith he hated her was greater than the love wherewith he had loved her. And Amnon said unto her, Arise, be gone.
Then Amnon was full of hate for her, hating her with a hate greater than his earlier love for her. And he said to her, Get up and be gone.
Then Amnon hated her with exceeding great hatred; for the hatred with which he hated her was greater than the love with which he had loved her. Amnon said to her, "Arise, be gone!"
Then Amnon greatly despised her. His disdain toward her surpassed the love he had previously felt toward her. Amnon said to her,“Get up and leave!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Men hun sa: "Å fordrive meg nå ville være en større ondskap enn det du allerede har gjort med meg." Men han ville ikke høre på henne.
17Han ropte på sin tjener som tjente ham, og sa: "Kast ut denne kvinnen fra meg og lås døren etter henne."
1Etter dette hendte det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar, og Amnon, Davids sønn, ble forelsket i henne.
2Amnon ble så trenges å bli syk på grunn av sin søster Tamar, for hun var jomfru, og det virket umulig for Amnon å gjøre noe med det.
3Amnon hadde imidlertid en venn som het Jonadab, sønn av Davids bror Shimeah, og Jonadab var en meget smart mann.
4Han sa til Amnon: "Hvorfor er du, kongens sønn, så nedtrykt hver morgen? Vil du ikke fortelle meg det?" Amnon svarte: "Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster."
5Jonadab sa til ham: "Legg deg i sengen og foregi å være syk. Når din far kommer for å se til deg, så si til ham: 'La min søster Tamar komme og lage noen kaker i min nærvær, så jeg kan se det, og få dem fra hennes hånd.'"
6Amnon la seg da ned og lot som han var syk. Da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: "La min søster Tamar komme og lage to kaker for meg her, så jeg kan spise fra hennes hånd."
7Da sendte David bud til Tamar hjemme og sa: "Gå til din bror Amnons hus og lag mat til ham."
8Tamar gikk til sin bror Amnons hus, hvor han lå til sengs. Hun tok deigen, knadde den, laget kaker for hans øyne og stekte dem.
9Så tok hun fatet og satte det foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: "La alle gå ut fra meg." Så alle gikk ut fra ham.
10Amnon sa til Tamar: "Bær maten inn i rommet, så jeg kan spise fra din hånd." Tamar tok kaker hun hadde laget, og brakte dem inn til sin bror Amnon i rommet.
11Da hun kom nærmere for å gi ham å spise, grep han henne og sa: "Kom, ligg med meg, min søster."
12Men hun svarte: "Nei, min bror! Ikke gjør meg noe vondt, for dette gjør man ikke i Israel. Ikke gjør denne skammelige handlingen.
13Hvor skal jeg gå med min skam? Og du vil bli regnet som en av de ugudelige i Israel. Snakk da med kongen, han vil ikke nekte deg meg."
14Men han nektet å høre på henne, og han var sterkere enn henne, så han voldtok henne og lå med henne.
20Absalom, hennes bror, sa til henne: "Var din bror Amnon med deg? Nå, min søster, vær stille, han er din bror. Ikke la dette tynge ditt hjerte." Og Tamar bodde, ødelagt og forlatt, i sin bror Absaloms hus.
21Kongen David hørte om alle disse tingene og ble svært sint.
22Absalom talte verken ille eller godt til Amnon, for Absalom hatet Amnon på grunn av det han hadde gjort mot hans søster Tamar.
26Absalom sa: "Om ikke annet, la da min bror Amnon dra med oss." Kongen spurte: "Hvorfor skal han dra med deg?"
27Absalom presset ham, og han tillot Amnon og alle kongens sønner å dra med ham.
28Absalom gav nå sine menn befaling idet han sa: "Pass på når Amnon er blitt påvirket av vinen, og jeg sier til dere, 'Slå Amnon,' da skal dere drepe ham. Vær ikke redde, har ikke jeg befalt dere?
29Absaloms tjenere handlet imot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på hver sin muldyr og flyktet.
13Hvis en mann tar en kone og går inn til henne, men så misliker henne,
14og legger falske anklager mot henne og sverter hennes navn, og sier: 'Jeg tok denne kvinnen, men da jeg kom nær henne, fant jeg ikke tegn på jomfruelighet hos henne,'
16Da skal jomfrufaren si til de eldste: 'Jeg ga min datter til denne mannen som hans kone, men han har begynt å hate henne.
36Hun sa til ham: «Min far, du har åpnet din munn for Herren. Gjør med meg etter det som har gått ut av din munn, siden Herren har skaffet deg hevn på dine fiender, ammonittene.»
32Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte og sa: "La ikke min herre tro at alle kongens sønner er drept, bare Amnon er død, for det har vært Absaloms plan siden den dagen han voldtok Tamar, hans søster.
33Så la ikke min herre kongen sette dette på sitt hjerte og tro at alle kongens sønner er døde, for bare Amnon er død."
6Joab kom inn til kongen i huset og sa: 'I dag har du ydmyket alle tjenerne dine, de som i dag har reddet både ditt eget liv, og livet til dine sønner og døtre, dine koner og dine medhustruer.'
2Hennes far sa: "Jeg trodde virkelig at du mislikte henne, så jeg ga henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster bedre enn henne? Ta henne som din kone i stedet."
21Skulle jeg ikke hate dem som hater deg, Herre? Og harme meg over dem som reiser seg mot deg?
22Jeg hater dem med fullkommen hat, de er blitt mine fiender.
39David, kongen, lengtet etter å gå ut til Absalom, for han hadde trøstet seg over Amnons død.
15Hvis en mann har to hustruer, en elsket og en som er oversett, og begge føder ham sønner, men den førstefødte er den oversettes sønn,
15All deres ondskap er i Gilgal, der hatet jeg dem. På grunn av deres onde gjerninger vil jeg drive dem ut av mitt hus. Jeg vil ikke lenger elske dem; alle deres ledere er opprørske.
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre det onde i hans øyne? Du drepte hetitten Uria med sverdet og tok hans kone til din egen. Du drepte ham med ammonittenes sverd.
21Akitofel svarte Absalom: Gå inn til dine fars konkubiner, som han lot bli igjen for å passe huset. Når hele Israel hører at du har gjort deg avskyelig for din far, vil hendene til alle som er med deg bli styrket.
7Nå har hele slekten vendt seg mot din tjenerinne og sier: ‘Gi oss drapsmannen, så vi kan drepe ham for hans broderblod og utslette arvingen!’ De vil også slukke den siste gløden jeg har, så min manns navn og etterslekt ikke blir bevart på jorden.
15Hva vil min kjære gjøre i mitt hus, dere som har gjort mange onde planer, og med hellige offer som har tatt bort min tilgivelse når du gjorde ondt?
4Da brødrene så at deres far elsket ham mer enn alle dem, hatet de ham og kunne ikke snakke vennlig til ham.
2I Hebron ble det født sønner til David. Hans førstefødte var Amnon, sønn av Ahinoam fra Jisre'el.
17Så kom babylonerne til henne i sin kjærlighetsleie og besmittet henne med sin utukt. Etter at hun hadde blitt besmittet av dem, vendte hun seg fra dem.
5De gjengjelder meg ondt for godt, hat for min kjærlighet.
28For så sier Herren Gud: Se, jeg vil gi deg i hendene til dem du hater, dem du vendte deg fra i avsky.
33Han sa: 'Kast henne ned!' De kastet henne ned, og hennes blod sprutet på veggen og hesten, som trampet på henne.
11For det ville være en skamløs handling, ja, en pervers overtredelse.
11Hennes søster Oholiba så dette, men hun ble enda mer korrupt i sin begjær enn hun, og i sin utukt enda verre enn sin søster.
15Hun sa til ham: 'Hvordan kan du si at du elsker meg når du ikke har tillit til meg? Tre ganger har du narret meg, og ikke fortalt meg hvor din store styrke kommer fra.'
13Da hun så at han hadde etterlatt kappen i hennes hånd og flyktet ut,