2 Samuelsbok 13:27
Absalom presset ham, og han tillot Amnon og alle kongens sønner å dra med ham.
Absalom presset ham, og han tillot Amnon og alle kongens sønner å dra med ham.
Men Absalom presset ham, så han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
Da Absalom presset ham, lot han Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
Men Absalom ga seg ikke og fikk overtalt ham. Så sendte han med ham Amnon og alle kongens sønner.
Absalom insisterte, og han sendte Amnon og alle kongens sønner med ham.
Men Absalom presset ham, så han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
Men Absalom insisterte på at han skulle la Amnon og alle kongens sønner gå med seg.
Absalom ba så innstendig at han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
Men Absalom presset ham slik at han lot Amnon og alle kongens sønner dra med ham.
Men Absalom presset ham, slik at han til slutt lot Amnon og alle kongens sønner dra med seg.
Men Absalom presset ham slik at han lot Amnon og alle kongens sønner dra med ham.
Men Absalom ba på ny så mye at kongen lot Amnon og alle kongens sønner gå med Absalom.
But Absalom pressed him, so he sent with him Amnon and the rest of the king's sons.
Absalom insisterte, og til slutt lot kongen Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
Da nødte Absalom ham, og han lod Amnon og alle Kongens Børn gaae med ham.
But Absalom pressed him, that he let Amnon and all the king's sons go with him.
Men Absalom presset ham, så han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
But Absalom urged him, so he let Amnon and all the king's sons go with him.
But Absalom pressed him, that he let Amnon and all the king's sons go with him.
Men Absalom insisterte på ham, og han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
Men Absalom insisterte, så han sendte Amnon og alle kongens sønner med ham.
Men Absalom presset ham, og han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
Men Absalom fortsatte å be om det til han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham. Absalom gjorde en stor fest som en kongefest.
Then was Absalom so importune vpon him, that he let Ammon and all the kynges childre go with him.
But Absalom was instant vpon him, & he sent Amnon with him, & all the Kings children.
But Absalom made such instaunce, that he let Amnon & all the kinges children go with him.
But Absalom pressed him, that he let Amnon and all the king's sons go with him.
But Absalom pressed him, and he let Amnon and all the king's sons go with him.
and Absalom urgeth on him, and he sendeth with him Amnon, and all the sons of the king.
But Absalom pressed him, and he let Amnon and all the king's sons go with him.
But Absalom pressed him, and he let Amnon and all the king's sons go with him.
But Absalom went on requesting him till he let Amnon and all the king's sons go with him. And Absalom made a great feast like a feast for a king.
But Absalom pressed him, and he let Amnon and all the king's sons go with him.
But when Absalom pressed him, he sent Amnon and all the king’s sons along with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Absalom, hennes bror, sa til henne: "Var din bror Amnon med deg? Nå, min søster, vær stille, han er din bror. Ikke la dette tynge ditt hjerte." Og Tamar bodde, ødelagt og forlatt, i sin bror Absaloms hus.
21Kongen David hørte om alle disse tingene og ble svært sint.
22Absalom talte verken ille eller godt til Amnon, for Absalom hatet Amnon på grunn av det han hadde gjort mot hans søster Tamar.
23To år senere hadde Absalom folk til å klippe sauene sine i Baal-Hazor ved Efraim, og Absalom inviterte alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: "Nå har din tjener noen sauer, la derfor kongen og hans tjenere dra med din tjener."
25Men kongen sa til Absalom: "Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så vi ikke blir en byrde for deg." Selv om Absalom presset på, ville David ikke dra med, men han velsignet ham.
26Absalom sa: "Om ikke annet, la da min bror Amnon dra med oss." Kongen spurte: "Hvorfor skal han dra med deg?"
28Absalom gav nå sine menn befaling idet han sa: "Pass på når Amnon er blitt påvirket av vinen, og jeg sier til dere, 'Slå Amnon,' da skal dere drepe ham. Vær ikke redde, har ikke jeg befalt dere?
29Absaloms tjenere handlet imot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på hver sin muldyr og flyktet.
30Mens de ennå var på vei, kom det et rykte til David som sa: "Absalom har slått i hjel alle kongens sønner, og ikke en av dem er igjen!"
32Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte og sa: "La ikke min herre tro at alle kongens sønner er drept, bare Amnon er død, for det har vært Absaloms plan siden den dagen han voldtok Tamar, hans søster.
33Så la ikke min herre kongen sette dette på sitt hjerte og tro at alle kongens sønner er døde, for bare Amnon er død."
34Absalom flyktet. Vakten så opp med øynene sine, og der kom det en stor mengde mennesker fra veien bak ham fra åskammen.
35Jonadab sa til kongen: "Se, der kommer kongens sønner. Det er slik som din tjener har sagt."
36Bare da han var ferdig med å tale, kom kongens sønner. De hevet sin stemme og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt også, sterkt og lenge.
37Men Absalom hadde flyktet og dro til Talmai, Ammiuds sønn, kongen av Gesjur. David sørget over sin sønn alle de dagene.
38Absalom flyktet og dro til Gesjur, hvor han ble i tre år.
39David, kongen, lengtet etter å gå ut til Absalom, for han hadde trøstet seg over Amnons død.
24David kom til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan, han og alle Israels menn med ham.
4Han sa til Amnon: "Hvorfor er du, kongens sønn, så nedtrykt hver morgen? Vil du ikke fortelle meg det?" Amnon svarte: "Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster."
13En budbringer kom til David og sa: 'Hjertene til Israels menn følger nå Absalom.'
14Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: 'Kom, la oss flykte, for vi har ingen mulighet til å unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han raskt nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverd.'
15Kongens tjenere sa til ham: 'Hva enn vår herre kongen bestemmer, se, vi er dine tjenere.'
23Så reiste Joab seg og dro til Gesjur og førte Absalom til Jerusalem.
24Men kongen sa: 'La ham vende tilbake til sitt eget hus, men la han ikke se mitt ansikt.' Så vendte Absalom tilbake til sitt hus, men kongens ansikt så han ikke.
9Kongen svarte: 'Gå i fred.' Da reiste han og dro til Hebron.
10Men Absalom sendte spioner ut i alle Israels stammer og sa: 'Når dere hører lyden av hornet, skal dere si: Absalom har blitt konge i Hebron!'.
11To hundre menn fra Jerusalem fulgte med Absalom, de var innbudt og dro i god tro uten å vite noe.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: "Vær mild mot den unge mannen, Absalom, for min skyld." Hele folket hørte når kongen ga alle lederne denne befaling angående Absalom.
28Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å se kongens ansikt.
29Da sendte Absalom bud på Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte bud annen gang, men han ville ikke komme.
6Absalom gjorde slik mot alle israelittene som kom for å få rettferdighet hos kongen, og på denne måten snek han til seg hjertene til mennene i Israel.
7Ved slutten av fire år sa Absalom til kongen: 'La meg gå til Hebron for å oppfylle det løftet jeg har gjort til Herren.'
15Deretter omringet ti av Joabs våpenbærere Absalom, slo ham og drepte ham.
32Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der enn her. Nå vil jeg se kongen, og hvis det er skyld hos meg, får han la meg dø.'
33Så gikk Joab til kongen og fortalte ham det. Han kalte på Absalom, som kom til kongen og bøyde seg med ansiktet til jorden for kongen. Og kongen kysset Absalom.
1Akitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen menn, så vil jeg sette etter David i natt.
20Absalom sa til Akitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
21Da sa kongen til Joab: 'Nå vil jeg gjøre dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.'
4Den dagen snek folket seg inn i byen, som hvis folk som skammer seg sniker seg bort når de flykter fra slagmarken.
1Etter dette hendte det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar, og Amnon, Davids sønn, ble forelsket i henne.
17Absalom sa til Hushai: Er dette din kjærlighet mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
14Men han nektet å høre på henne, og han var sterkere enn henne, så han voldtok henne og lå med henne.
15Imens kom Absalom og hele folket, Israels menn, til Jerusalem, og Akitofel var med ham.
7Da sendte David bud til Tamar hjemme og sa: "Gå til din bror Amnons hus og lag mat til ham."
1Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
9Så tok hun fatet og satte det foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: "La alle gå ut fra meg." Så alle gikk ut fra ham.
9Se, nå har han sikkert gjemt seg i noen av hulene eller et annet sted. Når noen av dem faller i begynnelsen, vil det bli kjent, og folk vil si: Det har vært et angrep blant folket som følger Absalom.
3Absalom sa da til dem: 'Se, din sak er god og rettferdig, men hos kongen er det ingen som vil høre deg.'