2 Samuelsbok 13:28
Absalom gav nå sine menn befaling idet han sa: "Pass på når Amnon er blitt påvirket av vinen, og jeg sier til dere, 'Slå Amnon,' da skal dere drepe ham. Vær ikke redde, har ikke jeg befalt dere?
Absalom gav nå sine menn befaling idet han sa: "Pass på når Amnon er blitt påvirket av vinen, og jeg sier til dere, 'Slå Amnon,' da skal dere drepe ham. Vær ikke redde, har ikke jeg befalt dere?
Absalom hadde gitt sine tjenere denne ordre: Legg merke til når Amnons hjerte er lett av vin. Når jeg så sier til dere: Slå Amnon! – da skal dere drepe ham. Frykt ikke; er det ikke jeg som har befalt dere? Vær sterke og tapre.
Absalom ga sine unge menn dette påbudet: Se etter når Amnon er blitt glad til sinns av vinen. Når jeg så sier til dere: Slå Amnon i hjel, da drep ham! Vær ikke redde. Er det ikke jeg som har befalt dere? Vær sterke og vær tapre!
Absalom ga sine tjenestegutter denne ordren: Se etter når Amnons hjerte er muntert av vin. Når jeg så sier til dere: ‘Slå Amnon i hjel!’, skal dere drepe ham. Vær ikke redde; er det ikke jeg som har gitt dere befaling? Vær sterke og vær tapre!
Absalom befalte sine menn: 'Hør nøye etter. Når Amnon er munter av vin og jeg sier til dere: 'Slå Amnon i hjel,' da skal dere drepe ham. Vær ikke redde. Jeg gir dere ordre. Vær modige og tapre.'
Absalom hadde gitt sine tjenere befaling og sagt: Legg merke til når Amnons hjerte er blitt glad av vin, og når jeg sier til dere: Slå Amnon; da drep ham, vær ikke redd; har ikke jeg befalt dere? Vær modige og tapre.
Nå hadde Absalom befalt sine tjenere og sagt: "Vær oppmerksomme på når Amnons hjerte er lystig av vin, og når jeg sier til dere: 'Slå Amnon!', skal dere drepe ham; vær modige og sterke!"
Absalom instruerte tjenerne sine: Når Amnons hjerte er gledet av vinen, og jeg sier til dere: Slå Amnon og drep ham, vær da ikke redde; jeg har beordret det. Vær modige og vis dere som sterke menn.
Absalom hadde befalt sine tjenere: Legg merke når Amnon er fornøyd av vin, og når jeg sier til dere: Slå Amnon i hjel! Da skal dere drepe ham. Frykt ikke, for jeg har beordret dere. Vær sterke og modige.
Absalom befalte sine tjenere: «Legg merke til når Amnons hjerte blir beruset av vin, og når jeg sier til dere: Slå Amnon; da skal dere drepe ham, uten frykt – har jeg ikke befalt dere? Vær modige og tapre.»
Absalom hadde befalt sine tjenere: Legg merke når Amnon er fornøyd av vin, og når jeg sier til dere: Slå Amnon i hjel! Da skal dere drepe ham. Frykt ikke, for jeg har beordret dere. Vær sterke og modige.
Absalom befalte sine tjenere: 'Se nøye etter når Amnon er blitt lystig av vin. Så sier jeg til dere: Hogg ham ned! Vær ikke redde. Har ikke jeg befalt dere? Vær modige og handle som sterke menn!'
Absalom ordered his servants, saying, 'Watch when Amnon’s heart is cheerful from drinking wine, and when I say to you, "Strike Amnon down," then kill him. Don’t be afraid. Haven’t I ordered you? Be strong and courageous.’
Absalom befalte sine tjenere: "Vær på vakt når Amnon blir glad av vinen og jeg sier til dere: 'Slå Amnon i hjel!' Da skal dere drepe ham. Vær ikke redde. Har jeg ikke befalt dere? Vær sterke og modige!"
Da bød Absalom sine unge Karle og sagde: Kjære, seer til, naar Amnons Hjerte er vel (tilmode) af Vinen, og jeg siger til eder: Slaaer Amnon og dræber ham, da frygter ikke; mon (I) ikke (tør gjøre det), da jeg, jeg har befalet eder det? værer frimodige og værer duelige Folk.
Now Absalom had commanded his servants, saying, Mark ye now when Amnon's heart is merry with wine, and when I say unto you, Smite Amnon; then kill him, fear not: have not I commanded you? be courageous, and be valiant.
Absalom ga sine tjenere befaling og sa: Legg merke til når Amnons hjerte er glad av vin, og når jeg sier til dere: Slå Amnon i hjel. Da skal dere drepe ham. Frykt ikke. Jeg har gitt dere ordren. Vær modige og sterke.
Now Absalom had commanded his servants, saying, Watch now when Amnon's heart is merry with wine, and when I say to you, Strike Amnon; then kill him, do not fear: have not I commanded you? Be courageous and be valiant.
Now Absalom had commanded his servants, saying, Mark ye now when Amnon's heart is merry with wine, and when I say unto you, Smite Amnon; then kill him, fear not: have not I commanded you? be courageous, and be valiant.
Absalom befalte sine tjenere og sa: Merk dere når Amnons hjerte er fornøyd med vin; og når jeg sier til dere: Slå Amnon, da drep ham; frykt ikke; er det ikke jeg som har befalt dere? Vær modige og besluttsomme.
Absalom bød sine unge menn og sa: 'Se nå når Amnons hjerte er blitt godt av vin, og jeg sier til dere: Slå Amnon i hjel; frykt ikke, for det er jeg som befaler dere. Vær modige og være tapre menn.'
Og Absalom befalte sine tjenere og sa: Pass nå på, når Amnons hjerte er lett ved vinen; og når jeg sier til dere: Slå Amnon, da drep ham; frykt ikke; har ikke jeg befalt dere? Vær modige og tapre.
Nå hadde Absalom gitt sine tjenere ordre og sagt: "Når Amnons hjerte er glad av vin, og jeg sier til dere, 'Angrip Amnon,' så slå ham i hjel uten frykt: Har jeg ikke gitt dere ordre? Vær sterke og uten frykt."
But Absalom commaunded his yongemen, and sayde: Take hede whan Ammon is mery with wyne (and I saye vnto you: Smyte Ammon, and slaye him) that ye be not afrayed: for I haue commaunded you, be stronge, and playe the men.
Now had Absalom commanded his seruants, saying, Marke now when Amnons heart is merry with wine, & when I say vnto you, Smite Amnon, kil him, feare not, for haue not I commanded you? be bold therefore, & play the men.
Now had Absalom commaunded his young men, saying: Marke when Amnons heart is mery with wine, and when I bid you smyte Amnon: then kil him, and feare not: haue not I bidden you? be bolde therfore, & play the men.
Now Absalom had commanded his servants, saying, Mark ye now when Amnon's heart is merry with wine, and when I say unto you, Smite Amnon; then kill him, fear not: have not I commanded you? be courageous, and be valiant.
Absalom commanded his servants, saying, Mark you now, when Amnon's heart is merry with wine; and when I tell you, Smite Amnon, then kill him; don't be afraid; haven't I commanded you? be courageous, and be valiant.
And Absalom commandeth his young men, saying, `See, I pray thee, when the heart of Amnon `is' glad with wine, and I have said unto you, Smite Amnon, that ye have put him to death; fear not; is it not because I have commanded you? be strong, yea, become sons of valour.'
And Absalom commanded his servants, saying, Mark ye now, when Amnon's heart is merry with wine; and when I say unto you, Smite Amnon, then kill him; fear not; have not I commanded you? be courageous, and be valiant.
And Absalom commanded his servants, saying, Mark ye now, when Amnon's heart is merry with wine; and when I say unto you, Smite Amnon, then kill him; fear not; have not I commanded you? be courageous, and be valiant.
Now Absalom had given orders to his servants, saying, Now take note when Amnon's heart is glad with wine; and when I say to you, Make an attack on Amnon, then put him to death without fear: have I not given you orders? be strong and without fear.
Absalom commanded his servants, saying, "Mark now, when Amnon's heart is merry with wine; and when I tell you, 'Strike Amnon,' then kill him. Don't be afraid. Haven't I commanded you? Be courageous, and be valiant!"
Absalom instructed his servants,“Look! When Amnon is drunk and I say to you,‘Strike Amnon down,’ kill him then and there. Don’t fear! Is it not I who have given you these instructions? Be strong and courageous!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Absaloms tjenere handlet imot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på hver sin muldyr og flyktet.
30Mens de ennå var på vei, kom det et rykte til David som sa: "Absalom har slått i hjel alle kongens sønner, og ikke en av dem er igjen!"
20Absalom, hennes bror, sa til henne: "Var din bror Amnon med deg? Nå, min søster, vær stille, han er din bror. Ikke la dette tynge ditt hjerte." Og Tamar bodde, ødelagt og forlatt, i sin bror Absaloms hus.
21Kongen David hørte om alle disse tingene og ble svært sint.
22Absalom talte verken ille eller godt til Amnon, for Absalom hatet Amnon på grunn av det han hadde gjort mot hans søster Tamar.
23To år senere hadde Absalom folk til å klippe sauene sine i Baal-Hazor ved Efraim, og Absalom inviterte alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: "Nå har din tjener noen sauer, la derfor kongen og hans tjenere dra med din tjener."
25Men kongen sa til Absalom: "Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så vi ikke blir en byrde for deg." Selv om Absalom presset på, ville David ikke dra med, men han velsignet ham.
26Absalom sa: "Om ikke annet, la da min bror Amnon dra med oss." Kongen spurte: "Hvorfor skal han dra med deg?"
27Absalom presset ham, og han tillot Amnon og alle kongens sønner å dra med ham.
32Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte og sa: "La ikke min herre tro at alle kongens sønner er drept, bare Amnon er død, for det har vært Absaloms plan siden den dagen han voldtok Tamar, hans søster.
33Så la ikke min herre kongen sette dette på sitt hjerte og tro at alle kongens sønner er døde, for bare Amnon er død."
34Absalom flyktet. Vakten så opp med øynene sine, og der kom det en stor mengde mennesker fra veien bak ham fra åskammen.
35Jonadab sa til kongen: "Se, der kommer kongens sønner. Det er slik som din tjener har sagt."
36Bare da han var ferdig med å tale, kom kongens sønner. De hevet sin stemme og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt også, sterkt og lenge.
3Amnon hadde imidlertid en venn som het Jonadab, sønn av Davids bror Shimeah, og Jonadab var en meget smart mann.
4Han sa til Amnon: "Hvorfor er du, kongens sønn, så nedtrykt hver morgen? Vil du ikke fortelle meg det?" Amnon svarte: "Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster."
5Jonadab sa til ham: "Legg deg i sengen og foregi å være syk. Når din far kommer for å se til deg, så si til ham: 'La min søster Tamar komme og lage noen kaker i min nærvær, så jeg kan se det, og få dem fra hennes hånd.'"
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: "Vær mild mot den unge mannen, Absalom, for min skyld." Hele folket hørte når kongen ga alle lederne denne befaling angående Absalom.
11Joab svarte mannen: "Du så det? Hvorfor slo du ham ikke til jorden der og da? Jeg ville gitt deg ti sekel sølv og et belte."
12Mannen sa til Joab: "Selv om jeg fikk tusen sekel sølv, ville jeg ikke rette hånden mot kongens sønn. For vi hørte kongen gi deg, Abisjai og Ittai befaling: 'Beskyt den unge Absalom for min skyld.'"
13"Om jeg hadde sviktet og drept ham, ville ingenting blitt skjult for kongen, og du ville holdt deg unna."
14Joab svarte: "Jeg vil ikke kaste bort tid med deg." Så tok han tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han fremdeles hang i treet.
15Deretter omringet ti av Joabs våpenbærere Absalom, slo ham og drepte ham.
30Da sa han til sine tjenere: 'Se, Joab har en åker ved siden av min, med bygg på. Gå og sett fyr på den.' Så satte Absaloms tjenere åkeren i brann.
31Da reiste Joab seg, gikk hjem til Absalom og spurte: 'Hvorfor har dine tjenere satt fyr på min åker?'
32Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der enn her. Nå vil jeg se kongen, og hvis det er skyld hos meg, får han la meg dø.'
39David, kongen, lengtet etter å gå ut til Absalom, for han hadde trøstet seg over Amnons død.
9Se, nå har han sikkert gjemt seg i noen av hulene eller et annet sted. Når noen av dem faller i begynnelsen, vil det bli kjent, og folk vil si: Det har vært et angrep blant folket som følger Absalom.
10Men Absalom sendte spioner ut i alle Israels stammer og sa: 'Når dere hører lyden av hornet, skal dere si: Absalom har blitt konge i Hebron!'.
20Absalom sa til Akitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
21Akitofel svarte Absalom: Gå inn til dine fars konkubiner, som han lot bli igjen for å passe huset. Når hele Israel hører at du har gjort deg avskyelig for din far, vil hendene til alle som er med deg bli styrket.
1Etter dette hendte det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar, og Amnon, Davids sønn, ble forelsket i henne.
13En budbringer kom til David og sa: 'Hjertene til Israels menn følger nå Absalom.'
14Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: 'Kom, la oss flykte, for vi har ingen mulighet til å unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han raskt nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverd.'
15Kongens tjenere sa til ham: 'Hva enn vår herre kongen bestemmer, se, vi er dine tjenere.'
1Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
29Kongen spurte: "Står det vel til med den unge Absalom?" Ahimaas svarte: "Da Joab sendte kongens tjener og meg, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det var."
6Joab kom inn til kongen i huset og sa: 'I dag har du ydmyket alle tjenerne dine, de som i dag har reddet både ditt eget liv, og livet til dine sønner og døtre, dine koner og dine medhustruer.'
6Absalom gjorde slik mot alle israelittene som kom for å få rettferdighet hos kongen, og på denne måten snek han til seg hjertene til mennene i Israel.
7Da sendte David bud til Tamar hjemme og sa: "Gå til din bror Amnons hus og lag mat til ham."
8Herren har gjengjeldt deg for alt blodet av Sauls hus, i hvis sted du har blitt konge. Nå har Herren gitt kongedømmet til din sønn Absalom. Se, du er i din egen ulykke, for du er en blodig mann.
1Akitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen menn, så vil jeg sette etter David i natt.
10Hele folket i alle stammene i Israel begynte å diskutere og sa: 'Kongen berget oss fra våre fiender, og han reddet oss fra filisterenes hånd. Nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.'
15Deretter hatet Amnon henne med en intens hat, større enn kjærligheten han hadde følt for henne før. Han sa til henne: "Stå opp og gå!"
31Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Drep ham der og begrav ham. Så vil du fjerne skyld for blodet som Joab har utøst uten grunn, fra meg og min fars hus.
21Da sa kongen til Joab: 'Nå vil jeg gjøre dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.'
24David kom til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan, han og alle Israels menn med ham.
4Den dagen snek folket seg inn i byen, som hvis folk som skammer seg sniker seg bort når de flykter fra slagmarken.