2 Samuelsbok 13:38
Absalom flyktet og dro til Gesjur, hvor han ble i tre år.
Absalom flyktet og dro til Gesjur, hvor han ble i tre år.
Så flyktet Absalom og dro til Gesjur, og han var der i tre år.
Absalom flyktet og dro til Gesjur. Der ble han i tre år.
Absalom flyktet og dro til Gesjur og ble der i tre år.
Absalom rømte og dro til Gesjur, hvor han oppholdt seg i tre år.
Absalom flyktet og dro til Gesjur, og ble der i tre år.
Så Absalom flyktet og gikk til Geshur og var der i tre år.
Da Absalom hadde flyktet og var reist til Gesur, ble han der i tre år.
Absalom flyktet og dro til Gesjur, hvor han ble i tre år.
Slik flyktet Absalom til Geshur og oppholdt seg der i tre år.
Absalom flyktet og dro til Gesjur, hvor han ble i tre år.
Absalom flyktet og dro til Geshur. Der ble han i tre år.
After Absalom fled to Geshur, he stayed there for three years.
Absalom, derimot, hadde flyktet til Gesur og ble der i tre år.
Der Absalom havde flyet og var dragen til Gesur, da blev han der tre Aar.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three years.
Absalom flyktet til Geshur og ble der i tre år.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there for three years.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three years.
Så flyktet Absalom og dro til Gesjur, og var der i tre år.
Absalom flyktet til Gesjur, hvor han ble i tre år.
Så flyktet Absalom, og dro til Gesjur, og var der i tre år.
Kongen sørget over sin sønn hele tiden.
Whan Absalom was fled and gone vnto Gesur, he was there thre yeare.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three yeeres.
And so Absalom escaped, and went to Gesur, and was there three yeres.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three years.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three years.
And Absalom hath fled, and goeth to Geshur, and is there three years;
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three years.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three years.
And the king was sorrowing for his son all the time.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three years.
After Absalom fled and went to Geshur, he remained there for three years.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Bare da han var ferdig med å tale, kom kongens sønner. De hevet sin stemme og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt også, sterkt og lenge.
37Men Absalom hadde flyktet og dro til Talmai, Ammiuds sønn, kongen av Gesjur. David sørget over sin sønn alle de dagene.
27Absalom fikk tre sønner og en datter ved navn Tamar, som var en vakker kvinne.
28Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å se kongens ansikt.
29Da sendte Absalom bud på Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte bud annen gang, men han ville ikke komme.
39David, kongen, lengtet etter å gå ut til Absalom, for han hadde trøstet seg over Amnons død.
23Så reiste Joab seg og dro til Gesjur og førte Absalom til Jerusalem.
24Men kongen sa: 'La ham vende tilbake til sitt eget hus, men la han ikke se mitt ansikt.' Så vendte Absalom tilbake til sitt hus, men kongens ansikt så han ikke.
23To år senere hadde Absalom folk til å klippe sauene sine i Baal-Hazor ved Efraim, og Absalom inviterte alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: "Nå har din tjener noen sauer, la derfor kongen og hans tjenere dra med din tjener."
25Men kongen sa til Absalom: "Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så vi ikke blir en byrde for deg." Selv om Absalom presset på, ville David ikke dra med, men han velsignet ham.
26Absalom sa: "Om ikke annet, la da min bror Amnon dra med oss." Kongen spurte: "Hvorfor skal han dra med deg?"
27Absalom presset ham, og han tillot Amnon og alle kongens sønner å dra med ham.
24David kom til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan, han og alle Israels menn med ham.
34Absalom flyktet. Vakten så opp med øynene sine, og der kom det en stor mengde mennesker fra veien bak ham fra åskammen.
29Absaloms tjenere handlet imot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på hver sin muldyr og flyktet.
30Mens de ennå var på vei, kom det et rykte til David som sa: "Absalom har slått i hjel alle kongens sønner, og ikke en av dem er igjen!"
6Absalom gjorde slik mot alle israelittene som kom for å få rettferdighet hos kongen, og på denne måten snek han til seg hjertene til mennene i Israel.
7Ved slutten av fire år sa Absalom til kongen: 'La meg gå til Hebron for å oppfylle det løftet jeg har gjort til Herren.'
32Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der enn her. Nå vil jeg se kongen, og hvis det er skyld hos meg, får han la meg dø.'
33Så gikk Joab til kongen og fortalte ham det. Han kalte på Absalom, som kom til kongen og bøyde seg med ansiktet til jorden for kongen. Og kongen kysset Absalom.
14Joab svarte: "Jeg vil ikke kaste bort tid med deg." Så tok han tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han fremdeles hang i treet.
26Israel og Absalom slo leir i Gileads land.
11To hundre menn fra Jerusalem fulgte med Absalom, de var innbudt og dro i god tro uten å vite noe.
12Absalom sendte også bud etter Ahitofel fra Gilo, Davids rådgiver, fra byen Gilo mens han ofret slaktofferne. Og sammensvergelsen ble sterk, og folket som støttet Absalom, vokste.
13En budbringer kom til David og sa: 'Hjertene til Israels menn følger nå Absalom.'
14Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: 'Kom, la oss flykte, for vi har ingen mulighet til å unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han raskt nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverd.'
3Den dagen ble seieren vendt til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen sørget over sin sønn.
4Den dagen snek folket seg inn i byen, som hvis folk som skammer seg sniker seg bort når de flykter fra slagmarken.
2Den tredje var Absalom, sønn av Ma'aka, datteren til Talmai, kongen av Geshur. Den fjerde var Adonija, sønn av Haggit.
17De tok Absalom og kastet ham i en stor grop i skogen, og stablet en stor haug steiner over ham. Hele Israel flyktet, hver til sitt hjem.
18Mens Absalom levde, hadde han reist seg en minnestøtte i Kongedalen, for han sa: "Jeg har ingen sønn til å bevare mitt navn i minnet." Han kalte den 'Absaloms hånd', og det navnet bærer den til denne dag.
9Se, nå har han sikkert gjemt seg i noen av hulene eller et annet sted. Når noen av dem faller i begynnelsen, vil det bli kjent, og folk vil si: Det har vært et angrep blant folket som følger Absalom.
9Kongen reiste seg og satte seg i porten. Og det ble sagt til hele folket: 'Se, kongen sitter i porten.' Da kom hele folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet til sine telt.
10Hele folket i alle stammene i Israel begynte å diskutere og sa: 'Kongen berget oss fra våre fiender, og han reddet oss fra filisterenes hånd. Nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.'
37Da kom Husjai, Davids venn, til byen akkurat som Absalom kom til Jerusalem.
1Kongen ble rystet og gikk opp til portrommet og gråt. Mens han gikk, sa han: 'Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om bare jeg hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!'
39Men etter tre år rømte to av Sjim'is tjenere til Akisj, Maakas sønn, kongen i Gat. Det ble sagt til Sjim'i: «Se, dine tjenere er i Gat.»
18Men en gutt så dem og meldte det til Absalom. De skyndte seg og kom til et hus i Bahurim, der det var en brønn på gårdsplassen, og de gikk ned i den.
15Imens kom Absalom og hele folket, Israels menn, til Jerusalem, og Akitofel var med ham.
30Kongen sa: "Still deg til side og vent her." Så stilte han seg til side og ventet.
9Absalom møtte Davids tjenere. Absalom red på et muldyr, og da muldyret kom under de tette grenene av et stort tre, ble Absaloms hode hengende fast i treet. Han ble hengende mellom himmel og jord mens muldyret løp videre.
1Deretter skaffet Absalom seg en vogn, hester og femti menn som løp foran ham.
20Absaloms tjenere kom til huset og spurte kvinnen: Hvor er Ahima’as og Jonatan? Hun svarte: De har gått over vannet. Så leitet de, men de fant dem ikke og vendte tilbake til Jerusalem.
17Absalom sa til Hushai: Er dette din kjærlighet mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
32Kongen spurte kusjitten: "Står det vel til med den unge Absalom?" Kusjitten svarte: "Måtte det gå den unge mannen som alle kongens fiender, og de som vil skade deg, min herre konge!"
20Absalom, hennes bror, sa til henne: "Var din bror Amnon med deg? Nå, min søster, vær stille, han er din bror. Ikke la dette tynge ditt hjerte." Og Tamar bodde, ødelagt og forlatt, i sin bror Absaloms hus.
9Kongen svarte: 'Gå i fred.' Da reiste han og dro til Hebron.
3Absalom sa da til dem: 'Se, din sak er god og rettferdig, men hos kongen er det ingen som vil høre deg.'