2 Samuelsbok 14:26
Når han klippet håret – det var ved hver tidskyldig tid – for håret ble for tungt for ham, klippet han det, og han veide håret, som var to hundre skjekel etter kongens vekt.
Når han klippet håret – det var ved hver tidskyldig tid – for håret ble for tungt for ham, klippet han det, og han veide håret, som var to hundre skjekel etter kongens vekt.
Når han klippet håret (han klippet det ved hvert års slutt, for håret ble så tungt for ham), veide han håret på hodet til to hundre sjekel etter kongens vekt.
Når han klipte håret på hodet — det skjedde ved slutten av hvert år når han klipte det, fordi det ble for tungt for ham — veide han håret på hodet: to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klippet håret på hodet – det gjorde han fra tid til tid når det ble for tungt for ham, og han klippet det – veide han håret på hodet: to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klipte håret sitt, som han gjorde ved slutten av hvert år fordi det ble for tungt, veide det to hundre skjela etter kongens vekt.
Når han klipte håret sitt - det var ved slutten av hvert år at han klipte det, for det var tungt på ham, derfor klipte han det - veide han vekten av håret sitt til to hundre sjekel etter kongens vekt.
Og når han klippet hodet sitt, (for det var ved slutten av hvert år at han klippet det, fordi håret var tungt for ham, derfor klippet han det): veide han håret sitt til to hundre shekler etter kongens vekt.
Når han klippet håret—og det skjedde en gang i året når det ble for tungt for ham, så han måtte klippe det—veide håret hans to hundre sekel etter kongens vekt.
Og når han klippet håret sitt, (for han klippet det hvert år fordi det ble tungt for ham,) veide han håret sitt til 200 sekler etter kongens vekt.
Når han lot håret bli klippet – for det var ved slutten av hvert år, fordi håret var så tungt for ham – veide håret på hodet hans to hundre sekler, målt etter kongens vekt.
Og når han klippet håret sitt, (for han klippet det hvert år fordi det ble tungt for ham,) veide han håret sitt til 200 sekler etter kongens vekt.
Når han klipte sitt hår – og det gjorde han hvert år fordi det ble for tungt for ham – veide håret hans to hundre sjekel etter kongens vekt.
When he shaved his head—an event that occurred at the end of every year because his hair became heavy for him, so he shaved it—he would weigh the hair of his head, and it weighed two hundred shekels by the royal standard.
Når han klippet håret sitt – det pleide å være på slutten av hvert år at han klippet det, fordi det ble for tungt for ham. Når han klippet det, veide håret fra hans hode to hundre sekel etter kongens vekt.
Og naar han ragede sit Hoved, — og det skede, naar hvert Aar var til Ende, at han ragede det, thi det var ham for svart, saa han maatte rage det — da veiede hans Hovedhaar to hundrede Sekel med Kongens Vægt.
And when he polled his head, (for it was at every year's end that he polled it: because the hair was heavy on him, therefore he polled it:) he weighed the hair of his head at two hundred shekels after the king's weight.
Når han klippet håret sitt, skjedde det en gang i året fordi det ble tungt for ham, veide han håret, og det veide 200 skjeker etter kongens vekt.
And when he cut the hair of his head, (for it was at the end of every year that he cut it: because the hair was heavy on him, therefore he cut it:) he weighed the hair of his head at two hundred shekels by the king's weight.
And when he polled his head, (for it was at every year's end that he polled it: because the hair was heavy on him, therefore he polled it:) he weighed the hair of his head at two hundred shekels after the king's weight.
Når han klippet håret på hodet (det var på slutten av hvert år han klippet det, fordi det var tungt for ham, derfor klippet han det); han veide håret på hodet til to hundre skjeker, etter kongens vekt.
Når han klippet håret sitt - og det var hvert år han klippet det fordi det var tungt for ham - veide han det, og det var to hundre skjekel etter kongens vekt.
Og når han klipte sitt hode - det var hvert år han klipte det, for det var tungt for ham, derfor klipte han det - veide håret fra hans hode to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klippet håret sitt (som han gjorde ved slutten av hvert år, fordi det var så tungt for ham), veide håret hans to hundre sekel etter kongens vekt.
And whan his heade was rounded (that was comonly euery yeare, for it was to heuy for him, so that it must nedes haue bene rounded) the heer of his heade weyed two hudreth Sicles after ye kynges weight.
And when he polled his head, (for at euery yeeres ende he polled it: because it was too heauie for him, therefore he polled it) he weyghed the heare of his head at two hundreth shekels by the Kings weight.
And when he polled his head (for at euery yeres ende he polled it, because the heere was heauy on him therfore he polled it) he weighed the heere of his head at two hundreth sicles, after the kinges wayght.
And when he polled his head, (for it was at every year's end that he polled [it]: because [the hair] was heavy on him, therefore he polled it:) he weighed the hair of his head at two hundred shekels after the king's weight.
When he cut the hair of his head (now it was at every year's end that he cut it; because it was heavy on him, therefore he cut it); he weighed the hair of his head at two hundred shekels, after the king's weight.
and in his polling his head -- and it hath been at the end of year by year that he polleth `it', for it `is' heavy on him, and he hath polled it -- he hath even weighed out the hair of his head -- two hundred shekels by the king's weight.
And when he cut the hair of his head (now it was at every year's end that he cut it; because it was heavy on him, therefore he cut it); he weighed the hair of his head at two hundred shekels, after the king's weight.
And when he cut the hair of his head (now it was at every year's end that he cut it; because it was heavy on him, therefore he cut it); he weighed the hair of his head at two hundred shekels, after the king's weight.
And when he had his hair cut, (which he did at the end of every year, because of the weight of his hair;) the weight of the hair was two hundred shekels by the king's weight.
When he cut the hair of his head (now it was at every year's end that he cut it; because it was heavy on him, therefore he cut it); he weighed the hair of his head at two hundred shekels, after the king's weight.
When he would shave his head– at the end of every year he used to shave his head, for it grew too long and he would shave it– he used to weigh the hair of his head at three pounds according to the king’s weight.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Så reiste Joab seg og dro til Gesjur og førte Absalom til Jerusalem.
24Men kongen sa: 'La ham vende tilbake til sitt eget hus, men la han ikke se mitt ansikt.' Så vendte Absalom tilbake til sitt hus, men kongens ansikt så han ikke.
25I hele Israel var det ingen som ble rost for sin skjønnhet like mye som Absalom. Fra hodet til fotsålen var det ingen feil ved ham.
23To år senere hadde Absalom folk til å klippe sauene sine i Baal-Hazor ved Efraim, og Absalom inviterte alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: "Nå har din tjener noen sauer, la derfor kongen og hans tjenere dra med din tjener."
25Men kongen sa til Absalom: "Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så vi ikke blir en byrde for deg." Selv om Absalom presset på, ville David ikke dra med, men han velsignet ham.
27Absalom fikk tre sønner og en datter ved navn Tamar, som var en vakker kvinne.
28Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å se kongens ansikt.
29Da sendte Absalom bud på Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte bud annen gang, men han ville ikke komme.
5Når noen nærmet seg for å kaste seg ned for ham, rakte han ut hånden, grep tak i dem og kysset dem.
6Absalom gjorde slik mot alle israelittene som kom for å få rettferdighet hos kongen, og på denne måten snek han til seg hjertene til mennene i Israel.
7Ved slutten av fire år sa Absalom til kongen: 'La meg gå til Hebron for å oppfylle det løftet jeg har gjort til Herren.'
22Men håret på hodet begynte å vokse igjen etter at det var barbert av.
11Joab svarte mannen: "Du så det? Hvorfor slo du ham ikke til jorden der og da? Jeg ville gitt deg ti sekel sølv og et belte."
12Mannen sa til Joab: "Selv om jeg fikk tusen sekel sølv, ville jeg ikke rette hånden mot kongens sønn. For vi hørte kongen gi deg, Abisjai og Ittai befaling: 'Beskyt den unge Absalom for min skyld.'"
30Han tok kronen av hodet til deres konge - den veide en talent gull med edelsteiner - og den ble satt på Davids hode. Han hentet ut byens plyndring, en stor mengde.
1Og du, menneskesønn, ta deg en skarp sverd, et barberblad, og bruk det til å rake av håret på hodet ditt og skjegget ditt. Og så ta deg vekten for å veie og dele det opp.
2David tok kronen fra hodet på deres konge, og den viste seg å veie en talent av gull, og det satt en verdifull stein i den. Denne kronen ble satt på Davids hode, og han tok med seg meget bytte fra byen.
40Hvis en mann mister håret fra hodet og er skallet, er han ren.
41Hvis han mister håret foran i hodet og er tynn i håret, er han ren.
26Vekten av gulløredobbene de hadde bedt om, var tusen og sju hundre gull, i tillegg til ornamentene, halskjeder og purpurkledene som kongene av Midjan hadde, og i tillegg til kjedene som var rundt kamelenes halser.
18Mens Absalom levde, hadde han reist seg en minnestøtte i Kongedalen, for han sa: "Jeg har ingen sønn til å bevare mitt navn i minnet." Han kalte den 'Absaloms hånd', og det navnet bærer den til denne dag.
11To hundre menn fra Jerusalem fulgte med Absalom, de var innbudt og dro i god tro uten å vite noe.
12Absalom sendte også bud etter Ahitofel fra Gilo, Davids rådgiver, fra byen Gilo mens han ofret slaktofferne. Og sammensvergelsen ble sterk, og folket som støttet Absalom, vokste.
14Mengden av gull som kom til Salomo på ett år, veide seks hundre og sekstiseks talenter,
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han hadde filisterens hode i hånden.
1Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
32Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der enn her. Nå vil jeg se kongen, og hvis det er skyld hos meg, får han la meg dø.'
33Så gikk Joab til kongen og fortalte ham det. Han kalte på Absalom, som kom til kongen og bøyde seg med ansiktet til jorden for kongen. Og kongen kysset Absalom.
19Hun fikk ham til å sovne på knærne sine, kalte på en mann og hun barberte de sju hårflettene på hodet hans. Så begynte hun å mishandle ham, og styrken hans forlot ham.
10Kongen svarte henne: 'Den som taler mot deg, skal du føre hit til meg, så skal han ikke plage deg mer.'
11Hun sa: 'Måtte kongen huske Herren sin Gud, så blodhevnere ikke får ødelegge, og de ikke utsletter min sønn!' Han svarte: 'Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden.'
37Men Absalom hadde flyktet og dro til Talmai, Ammiuds sønn, kongen av Gesjur. David sørget over sin sønn alle de dagene.
38Absalom flyktet og dro til Gesjur, hvor han ble i tre år.
15Han oppgav vekten for de gylne lampestakene og deres lamper, i henhold til vekten for hver lampe og dens lamper, slik arbeidet krevde, og vekten for hver sølvlampe og dens lamper, i henhold til bruk av en lampe.
2Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veiporten. Hver gang noen kom med en sak for kongen som trengte dom, kalte Absalom dem til seg og spurte: 'Hvilken by er du fra?' Og de svarte: 'Din tjener er fra en av Israels stammer.'
28Og av de ett tusen syv hundre og fem og sytti sjekel laget han krokene til stolpene, og dekket hodene deres og bandt dem sammen.
5Din hals er som et elfenbenstårn; dine øyne som dammene i Hesjbon ved Bat-Rabbims port; din nese som tårnet på Libanon, vendt mot Damaskus.
7Skaftet på spydet hans var som en veverbom, og spydspissen hans veide seks hundre sjekel jern. Skjoldbæreren gikk foran ham.
15Deretter omringet ti av Joabs våpenbærere Absalom, slo ham og drepte ham.
21Da sa kongen til Joab: 'Nå vil jeg gjøre dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.'
9På den syvende dagen skal han barbere alt håret: hodet, skjegget, øyenbrynene; han skal barbere alt håret og vaske klærne sine og bade kroppen i vann, så er han ren.
24David kom til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan, han og alle Israels menn med ham.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: "Vær mild mot den unge mannen, Absalom, for min skyld." Hele folket hørte når kongen ga alle lederne denne befaling angående Absalom.
15Imens kom Absalom og hele folket, Israels menn, til Jerusalem, og Akitofel var med ham.
17Til slutt åpnet han sitt hjerte for henne og sa: 'Det har aldri gått en barberkniv over mitt hode, for jeg har vært en Guds nasireer fra mors liv; hvis man barberer meg, vil min styrke forlate meg, og jeg vil bli svak som enhver annen mann.'
5Han hadde en hjelm av bronse på hodet og var kledd i en skjellbrynje. Vekten av brynjen var fem tusen sjekel bronse.
4Den dagen snek folket seg inn i byen, som hvis folk som skammer seg sniker seg bort når de flykter fra slagmarken.