2 Samuelsbok 15:3
Absalom sa da til dem: 'Se, din sak er god og rettferdig, men hos kongen er det ingen som vil høre deg.'
Absalom sa da til dem: 'Se, din sak er god og rettferdig, men hos kongen er det ingen som vil høre deg.'
Da sa Absalom til ham: Se, saken din er god og rett, men det er ingen som er utpekt av kongen til å høre på deg.
Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som vil høre på deg.»
Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som hører på deg.»
Absalom sa til ham: «Se, din sak er god og rettferdig, men det finnes ingen hos kongen som hører på deg.»
Da sa Absalom til ham: Se, din sak er god og rett, men det er ingen fra kongen som kan høre deg.
Og Absalom sa til ham: Se, dine saker er gode og rettferdige, men ingen er utpekt av kongen til å høre på deg.
Da sa Absalom til ham: 'Se, din sak er god og rett, men det er ingen fra kongen som vil høre på deg.'
Absalom sa til ham: Se, din sak er god og rett, men det finnes ingen som er utpekt av kongen til å høre deg.
Da sa Absalom til ham: «Se, din sak er rettferdig, men ingen er utpekt fra kongens side til å høre deg.»
Absalom sa til ham: Se, din sak er god og rett, men det finnes ingen som er utpekt av kongen til å høre deg.
Absalom sa da til ham: «Se, dine saker er gode og riktige, men det er ingen hos kongen som vil høre på deg.»
Then Absalom would say to him, 'Look, your claims are good and valid, but there is no one appointed by the king to hear you.'
sa Absalom til dem: 'Din sak er god og rettferdig, men det er ingen som hører på dem fra kongens side.'
Da sagde Absalom til ham: See, dine Sager ere gode og rette; men der er Ingen (beskikket) af Kongen, som skal høre dig.
And Absalom said unto him, See, thy matters are good and right; but there is no man deputed of the king to hear thee.
sa Absalom til dem: Se, din sak er god og riktig, men det er ingen fra kongen som kan høre deg.
And Absalom said to him, See, your matters are good and right; but there is no man appointed by the king to hear you.
And Absalom said unto him, See, thy matters are good and right; but there is no man deputed of the king to hear thee.
Absalom sa til ham: Se, din sak er god og rettferdig, men det er ingen utsendt av kongen som kan høre deg.
Da sa Absalom til ham: 'Se, saken din er god og rettferdig, men det er ingen som hører deg for kongen.'
Absalom sa til dem: "Se, din sak er god og rett, men det er ingen som kongen har utpekt til å høre deg."
Da sa Absalom til ham: Se, din sak er rettferdig, men kongen har ikke satt noen til å høre deg.
then sayde Absalom vnto him: Beholde, thy matter is righte and plaine: but there is noman appoynted ye of the kynge to heare the.
Then Absalom said vnto him, See, thy matters are good and righteous, but there is no man deputed of the King to heare thee.
And Absalom said vnto him: See, thy matters are good and righteous, but there is no man deputed of the king to heare thee.
And Absalom said unto him, See, thy matters [are] good and right; but [there is] no man [deputed] of the king to hear thee.
Absalom said to him, Behold, your matters are good and right; but there is no man deputized of the king to hear you.
And Absalom saith unto him, `See, thy matters `are' good and straightforward -- and there is none hearkening to thee from the king.'
And Absalom said unto him, See, thy matters are good and right; but there is no man deputed of the king to hear thee.
And Absalom said unto him, See, thy matters are good and right; but there is no man deputed of the king to hear thee.
And Absalom would say to him, See, your cause is true and right; but no man has been named by the king to give you a hearing.
Absalom said to him, "Behold, your matters are good and right; but there is no man deputized by the king to hear you."
Absalom would then say to him,“Look, your claims are legitimate and appropriate. But there is no representative of the king who will listen to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Deretter skaffet Absalom seg en vogn, hester og femti menn som løp foran ham.
2Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veiporten. Hver gang noen kom med en sak for kongen som trengte dom, kalte Absalom dem til seg og spurte: 'Hvilken by er du fra?' Og de svarte: 'Din tjener er fra en av Israels stammer.'
4Og Absalom sa videre: 'Om bare jeg var dommer i landet, så kunne alle som har en tvist eller en sak, komme til meg, og jeg skulle gi dem medhold.'
5Når noen nærmet seg for å kaste seg ned for ham, rakte han ut hånden, grep tak i dem og kysset dem.
6Absalom gjorde slik mot alle israelittene som kom for å få rettferdighet hos kongen, og på denne måten snek han til seg hjertene til mennene i Israel.
7Ved slutten av fire år sa Absalom til kongen: 'La meg gå til Hebron for å oppfylle det løftet jeg har gjort til Herren.'
31Da reiste Joab seg, gikk hjem til Absalom og spurte: 'Hvorfor har dine tjenere satt fyr på min åker?'
32Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der enn her. Nå vil jeg se kongen, og hvis det er skyld hos meg, får han la meg dø.'
33Så gikk Joab til kongen og fortalte ham det. Han kalte på Absalom, som kom til kongen og bøyde seg med ansiktet til jorden for kongen. Og kongen kysset Absalom.
24Absalom kom til kongen og sa: "Nå har din tjener noen sauer, la derfor kongen og hans tjenere dra med din tjener."
25Men kongen sa til Absalom: "Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så vi ikke blir en byrde for deg." Selv om Absalom presset på, ville David ikke dra med, men han velsignet ham.
26Absalom sa: "Om ikke annet, la da min bror Amnon dra med oss." Kongen spurte: "Hvorfor skal han dra med deg?"
27Absalom presset ham, og han tillot Amnon og alle kongens sønner å dra med ham.
28Absalom gav nå sine menn befaling idet han sa: "Pass på når Amnon er blitt påvirket av vinen, og jeg sier til dere, 'Slå Amnon,' da skal dere drepe ham. Vær ikke redde, har ikke jeg befalt dere?
4Kongen sa til dem: "Det som virker best for dere, skal jeg gjøre." Så tok kongen stilling ved porten, mens hele hæren marsjerte ut i grupper på hundre og tusen.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: "Vær mild mot den unge mannen, Absalom, for min skyld." Hele folket hørte når kongen ga alle lederne denne befaling angående Absalom.
4Dette rådet behaget Absalom og alle de eldste i Israel.
5Absalom sa: Kall Hitográle også, slik at vi kan høre hva han har å si.
6Da Husjai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Slik har Akitofel talt. Skal vi følge hans råd? Hvis ikke, tal du.
10Men Absalom sendte spioner ut i alle Israels stammer og sa: 'Når dere hører lyden av hornet, skal dere si: Absalom har blitt konge i Hebron!'.
20Absalom sa til Akitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
29Kongen spurte: "Står det vel til med den unge Absalom?" Ahimaas svarte: "Da Joab sendte kongens tjener og meg, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det var."
30Kongen sa: "Still deg til side og vent her." Så stilte han seg til side og ventet.
12Absalom sendte også bud etter Ahitofel fra Gilo, Davids rådgiver, fra byen Gilo mens han ofret slaktofferne. Og sammensvergelsen ble sterk, og folket som støttet Absalom, vokste.
13En budbringer kom til David og sa: 'Hjertene til Israels menn følger nå Absalom.'
17Absalom sa til Hushai: Er dette din kjærlighet mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
1Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
24Men kongen sa: 'La ham vende tilbake til sitt eget hus, men la han ikke se mitt ansikt.' Så vendte Absalom tilbake til sitt hus, men kongens ansikt så han ikke.
25I hele Israel var det ingen som ble rost for sin skjønnhet like mye som Absalom. Fra hodet til fotsålen var det ingen feil ved ham.
28Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å se kongens ansikt.
29Da sendte Absalom bud på Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte bud annen gang, men han ville ikke komme.
34Absalom flyktet. Vakten så opp med øynene sine, og der kom det en stor mengde mennesker fra veien bak ham fra åskammen.
12Mannen sa til Joab: "Selv om jeg fikk tusen sekel sølv, ville jeg ikke rette hånden mot kongens sønn. For vi hørte kongen gi deg, Abisjai og Ittai befaling: 'Beskyt den unge Absalom for min skyld.'"
13"Om jeg hadde sviktet og drept ham, ville ingenting blitt skjult for kongen, og du ville holdt deg unna."
18Mens Absalom levde, hadde han reist seg en minnestøtte i Kongedalen, for han sa: "Jeg har ingen sønn til å bevare mitt navn i minnet." Han kalte den 'Absaloms hånd', og det navnet bærer den til denne dag.
8'Stå nå opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere. For jeg sverger ved Herren at om du ikke går ut, vil ingen være hos deg i natt, og dette vil bli verre for deg enn alt det onde som har skjedd med deg fra din ungdom til nå.'
9Kongen reiste seg og satte seg i porten. Og det ble sagt til hele folket: 'Se, kongen sitter i porten.' Da kom hele folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet til sine telt.
10Hele folket i alle stammene i Israel begynte å diskutere og sa: 'Kongen berget oss fra våre fiender, og han reddet oss fra filisterenes hånd. Nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.'
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Jeg vil være din tjener, konge; tidligere var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener,' da kan du stoppe Ahitofels råd for min skyld.
35Er ikke Sadok og Abjatar, prestene, med deg der? Alt du hører fra kongens hus, kan du fortelle til prestene Sadok og Abjatar.
4Den dagen snek folket seg inn i byen, som hvis folk som skammer seg sniker seg bort når de flykter fra slagmarken.
9Se, nå har han sikkert gjemt seg i noen av hulene eller et annet sted. Når noen av dem faller i begynnelsen, vil det bli kjent, og folk vil si: Det har vært et angrep blant folket som følger Absalom.
32Kongen spurte kusjitten: "Står det vel til med den unge Absalom?" Kusjitten svarte: "Måtte det gå den unge mannen som alle kongens fiender, og de som vil skade deg, min herre konge!"
21Da sa kongen til Joab: 'Nå vil jeg gjøre dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.'
30Mens de ennå var på vei, kom det et rykte til David som sa: "Absalom har slått i hjel alle kongens sønner, og ikke en av dem er igjen!"
15Imens kom Absalom og hele folket, Israels menn, til Jerusalem, og Akitofel var med ham.
15Kongens tjenere sa til ham: 'Hva enn vår herre kongen bestemmer, se, vi er dine tjenere.'
14Absalom og alle Israels menn sa: Rådet fra Husjai Arkitten er bedre enn rådet Akitofel ga. For Herren hadde bestemt å gjøre Akitofels gode råd til intet for å bringe ulykke over Absalom.
20Nå, herre konge, er øynene til hele Israel rettet mot deg, i forventningen om at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.