2 Samuelsbok 15:4
Og Absalom sa videre: 'Om bare jeg var dommer i landet, så kunne alle som har en tvist eller en sak, komme til meg, og jeg skulle gi dem medhold.'
Og Absalom sa videre: 'Om bare jeg var dommer i landet, så kunne alle som har en tvist eller en sak, komme til meg, og jeg skulle gi dem medhold.'
Absalom sa videre: Å, om jeg var satt til dommer i landet, så hver som hadde en sak eller klage kunne komme til meg! Da skulle jeg gi ham rett.
Absalom sa: «Om bare jeg ble satt til dommer i landet! Da skulle enhver som har en tvist eller sak, komme til meg, og jeg skulle gi ham rett.»
Absalom sa: «Om bare jeg ble satt til dommer i landet! Da kunne hver og en som har en sak eller et krav komme til meg, og jeg skulle gi ham rett.»
Absalom sa videre: «Om noen bare ville gjøre meg til dommer i landet! Da kunne alle komme til meg med sine saker, og jeg ville gi dem rett.»
Absalom sa videre: Å, om jeg var dommer i landet, da kunne enhver som hadde en sak eller et krav, komme til meg, og jeg skulle gi ham rett.
Absalom sa videre: Å, om jeg bare kunne bli dommer i landet, så kunne hver mann med sitt krav komme til meg, og jeg ville gi ham rett!
Absalom fortsatte: 'Om jeg bare ble satt som dommer i landet, kunne hver mann komme til meg med sin sak, slik at jeg kunne hjelpe ham til å få rett.'
Absalom sa også: Å, om jeg bare ble gjort til dommer i landet, da skulle enhver som har en sak komme til meg, og jeg ville gjøre ham rett.
Videre utbrøt Absalom: «Å, om jeg bare kunne bli gjort til dommer i landet, slik at alle som har en sak, kan komme til meg og få rettferdighet!»
Absalom sa også: Å, om jeg bare ble gjort til dommer i landet, da skulle enhver som har en sak komme til meg, og jeg ville gjøre ham rett.
Absalom fortsatte: «Om bare jeg var dommer i landet, ville enhver som hadde en sak eller tvist, komme til meg, og jeg ville sørge for at han fikk rett.»
And Absalom would add, 'If only I were appointed judge in the land, then every man who has a dispute or case could come to me, and I would ensure he receives justice.'
Absalom sa: 'Om bare noen ville sette meg til dommer i landet, da skulle alle som har en sak eller et krav kunne komme til meg, og jeg skulle gi dem rett.'
Og Absalom sagde: Hvo sætter mig til Dommer i Landet, at hver Mand maa komme til mig, som har Trætte og Dom, at jeg kan hjælpe ham til Ret?
Absalom said moreover, Oh that I were made judge in the land, that every man which hath any suit or cause might come unto me, and I would do him justice!
Absalom sa videre: Å, hvis bare jeg var dommer i landet, så kunne alle som har en tvist eller sak komme til meg, og jeg ville gjøre rett etter.
Absalom said moreover, Oh that I were made judge in the land, that every man who has any suit or cause might come to me, and I would grant him justice!
Absalom said moreover, Oh that I were made judge in the land, that every man which hath any suit or cause might come unto me, and I would do him justice!
Absalom sa videre: Om jeg bare var dommer i landet, da kunne alle som har en sak eller klage komme til meg, og jeg ville gi dem rett!
Og Absalom sa: 'Om bare noen ville gjøre meg til dommer i landet, slik at alle som har en sak og et krav kunne komme til meg, da skulle jeg dømme dem rettferdig.'
Absalom sa videre: "Å, om jeg bare var dommer i landet, så enhver mann som hadde en sak eller klage kunne komme til meg, og jeg ville gi ham rettferdighet!"
Absalom sa videre: Om bare jeg ble dommer i landet, så enhver med en sak kunne komme til meg, så ville jeg gi ham en rettferdig dom!
And Absalom sayde: O who setteth me to be iudge in ye londe, that euery man which hath a plee or matter to do in ye lawe, might come to me, that I might helpe him to right
Absalom sayd moreouer, Oh that I were made Iudge in the lande, that euery man which hath any matter of controuersie, might come to me, that I might do him iustice.
Absalom sayde moreouer: Oh, that I were made iudge in the land, that euery man which hath any plea and matter in the lawe, might come to me, and that I might do him iustice.
Absalom said moreover, Oh that I were made judge in the land, that every man which hath any suit or cause might come unto me, and I would do him justice!
Absalom said moreover, Oh that I were made judge in the land, that every man who has any suit or cause might come to me, and I would do him justice!
And Absalom saith, `Who doth make me a judge in the land, that unto me doth come every man who hath a plea and judgment? -- then I have declared him righteous.'
Absalom said moreover, Oh that I were made judge in the land, that every man who hath any suit or cause might come unto me, and I would do him justice!
Absalom said moreover, Oh that I were made judge in the land, that every man who hath any suit or cause might come unto me, and I would do him justice!
And more than this, Absalom said, If only I was made judge in the land, so that every man who has any cause or question might come to me, and I would give a right decision for him!
Absalom said moreover, "Oh that I were made judge in the land, that every man who has any suit or cause might come to me, and I would do him justice!"
Absalom would then say,“If only they would make me a judge in the land! Then everyone who had a judicial complaint could come to me and I would make sure he receives a just settlement.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Deretter skaffet Absalom seg en vogn, hester og femti menn som løp foran ham.
2Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veiporten. Hver gang noen kom med en sak for kongen som trengte dom, kalte Absalom dem til seg og spurte: 'Hvilken by er du fra?' Og de svarte: 'Din tjener er fra en av Israels stammer.'
3Absalom sa da til dem: 'Se, din sak er god og rettferdig, men hos kongen er det ingen som vil høre deg.'
5Når noen nærmet seg for å kaste seg ned for ham, rakte han ut hånden, grep tak i dem og kysset dem.
6Absalom gjorde slik mot alle israelittene som kom for å få rettferdighet hos kongen, og på denne måten snek han til seg hjertene til mennene i Israel.
7Ved slutten av fire år sa Absalom til kongen: 'La meg gå til Hebron for å oppfylle det løftet jeg har gjort til Herren.'
28Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å se kongens ansikt.
29Da sendte Absalom bud på Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte bud annen gang, men han ville ikke komme.
30Da sa han til sine tjenere: 'Se, Joab har en åker ved siden av min, med bygg på. Gå og sett fyr på den.' Så satte Absaloms tjenere åkeren i brann.
31Da reiste Joab seg, gikk hjem til Absalom og spurte: 'Hvorfor har dine tjenere satt fyr på min åker?'
32Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der enn her. Nå vil jeg se kongen, og hvis det er skyld hos meg, får han la meg dø.'
33Så gikk Joab til kongen og fortalte ham det. Han kalte på Absalom, som kom til kongen og bøyde seg med ansiktet til jorden for kongen. Og kongen kysset Absalom.
4Dette rådet behaget Absalom og alle de eldste i Israel.
5Absalom sa: Kall Hitográle også, slik at vi kan høre hva han har å si.
24Absalom kom til kongen og sa: "Nå har din tjener noen sauer, la derfor kongen og hans tjenere dra med din tjener."
25Men kongen sa til Absalom: "Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så vi ikke blir en byrde for deg." Selv om Absalom presset på, ville David ikke dra med, men han velsignet ham.
26Absalom sa: "Om ikke annet, la da min bror Amnon dra med oss." Kongen spurte: "Hvorfor skal han dra med deg?"
27Absalom presset ham, og han tillot Amnon og alle kongens sønner å dra med ham.
28Absalom gav nå sine menn befaling idet han sa: "Pass på når Amnon er blitt påvirket av vinen, og jeg sier til dere, 'Slå Amnon,' da skal dere drepe ham. Vær ikke redde, har ikke jeg befalt dere?
10Men Absalom sendte spioner ut i alle Israels stammer og sa: 'Når dere hører lyden av hornet, skal dere si: Absalom har blitt konge i Hebron!'.
19Også for det andre, hvem skal jeg tjene? Skal jeg ikke tjene sønnen hans? Som jeg har tjent din far, slik vil jeg tjene deg.
20Absalom sa til Akitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
4Kongen sa til dem: "Det som virker best for dere, skal jeg gjøre." Så tok kongen stilling ved porten, mens hele hæren marsjerte ut i grupper på hundre og tusen.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: "Vær mild mot den unge mannen, Absalom, for min skyld." Hele folket hørte når kongen ga alle lederne denne befaling angående Absalom.
4Den dagen snek folket seg inn i byen, som hvis folk som skammer seg sniker seg bort når de flykter fra slagmarken.
1Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
18Mens Absalom levde, hadde han reist seg en minnestøtte i Kongedalen, for han sa: "Jeg har ingen sønn til å bevare mitt navn i minnet." Han kalte den 'Absaloms hånd', og det navnet bærer den til denne dag.
12Mannen sa til Joab: "Selv om jeg fikk tusen sekel sølv, ville jeg ikke rette hånden mot kongens sønn. For vi hørte kongen gi deg, Abisjai og Ittai befaling: 'Beskyt den unge Absalom for min skyld.'"
13"Om jeg hadde sviktet og drept ham, ville ingenting blitt skjult for kongen, og du ville holdt deg unna."
24Men kongen sa: 'La ham vende tilbake til sitt eget hus, men la han ikke se mitt ansikt.' Så vendte Absalom tilbake til sitt hus, men kongens ansikt så han ikke.
25I hele Israel var det ingen som ble rost for sin skjønnhet like mye som Absalom. Fra hodet til fotsålen var det ingen feil ved ham.
21Da sa kongen til Joab: 'Nå vil jeg gjøre dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.'
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Jeg vil være din tjener, konge; tidligere var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener,' da kan du stoppe Ahitofels råd for min skyld.
8'Stå nå opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere. For jeg sverger ved Herren at om du ikke går ut, vil ingen være hos deg i natt, og dette vil bli verre for deg enn alt det onde som har skjedd med deg fra din ungdom til nå.'
9Kongen reiste seg og satte seg i porten. Og det ble sagt til hele folket: 'Se, kongen sitter i porten.' Da kom hele folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet til sine telt.
10Hele folket i alle stammene i Israel begynte å diskutere og sa: 'Kongen berget oss fra våre fiender, og han reddet oss fra filisterenes hånd. Nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.'
12Absalom sendte også bud etter Ahitofel fra Gilo, Davids rådgiver, fra byen Gilo mens han ofret slaktofferne. Og sammensvergelsen ble sterk, og folket som støttet Absalom, vokste.
13En budbringer kom til David og sa: 'Hjertene til Israels menn følger nå Absalom.'
24David kom til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan, han og alle Israels menn med ham.
17Absalom sa til Hushai: Er dette din kjærlighet mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
15Imens kom Absalom og hele folket, Israels menn, til Jerusalem, og Akitofel var med ham.
22Så satte de opp et telt for Absalom på hustaket, og Absalom gikk inn til sin fars konkubiner for øynene til hele Israel.
32Kongen spurte kusjitten: "Står det vel til med den unge Absalom?" Kusjitten svarte: "Måtte det gå den unge mannen som alle kongens fiender, og de som vil skade deg, min herre konge!"
39David, kongen, lengtet etter å gå ut til Absalom, for han hadde trøstet seg over Amnons død.
6Joab kom inn til kongen i huset og sa: 'I dag har du ydmyket alle tjenerne dine, de som i dag har reddet både ditt eget liv, og livet til dine sønner og døtre, dine koner og dine medhustruer.'
30Kongen sa: "Still deg til side og vent her." Så stilte han seg til side og ventet.
1Akitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen menn, så vil jeg sette etter David i natt.
9Se, nå har han sikkert gjemt seg i noen av hulene eller et annet sted. Når noen av dem faller i begynnelsen, vil det bli kjent, og folk vil si: Det har vært et angrep blant folket som følger Absalom.
8Herren har gjengjeldt deg for alt blodet av Sauls hus, i hvis sted du har blitt konge. Nå har Herren gitt kongedømmet til din sønn Absalom. Se, du er i din egen ulykke, for du er en blodig mann.