2 Samuelsbok 15:5
Når noen nærmet seg for å kaste seg ned for ham, rakte han ut hånden, grep tak i dem og kysset dem.
Når noen nærmet seg for å kaste seg ned for ham, rakte han ut hånden, grep tak i dem og kysset dem.
Og når noen kom nær for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok ham i hånden og kysset ham.
Når noen kom nær for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
Og når noen kom nær for å kaste seg ned for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
Når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, grep dem og kysset dem.
Og når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok ham og kysset ham.
Og når noen kom nær til ham for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok imot ham og kysset ham.
Når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
Og det skjedde at når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
Slik vart det: Hver gang en mann nærmet seg for å vise ham ærbødighet, strakte han ut hånden og tok imot ham med et kyss.
Og det skjedde at når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
Når noen nærmet seg for å bøye seg ned for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
Whenever a man approached to bow down to him, Absalom would reach out, take hold of him, and kiss him.
Når noen kom for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
Og det skede, naar Nogen kom nær at nedbøie sig for ham, da udrakte han sin Haand og tog fat paa ham og kyssede ham.
And it was so, that when any man came nigh to him to do him obeisance, he put forth his hand, and took him, and kissed him.
Når noen nærmet seg ham for å bøye seg for ham, rakte han hånden ut, tok vedkommende og kysset ham.
And it was so, that when any man came near to him to do obeisance, he put forth his hand, and took him, and kissed him.
And it was so, that when any man came nigh to him to do him obeisance, he put forth his hand, and took him, and kissed him.
Når noen kom nær for å gi ham hyllest, rakte han ut hånden, grep tak i ham og kysset ham.
Når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
Når noen kom nær for å bøye seg for ham, strakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
Og hvis noen kom nær ham for å vise ham ære, tok han personen i hånden og ga ham et kyss.
And it was so, that, when any man came nigh to do him obeisance, he put forth his hand, and took hold of him, and kissed him.
And whan eny man came to him to do worshippe & to do him obeisaunce, he put forth his hade, and helde him & kyssed him.
And when any man came neere to him, and did him obeisance, he put forth his hand, & tooke him, and kissed him.
And when any man came nye to him, and dyd him obeysaunce, he put foorth his hande, and toke him to him, and kissed him.
And it was [so], that when any man came nigh [to him] to do him obeisance, he put forth his hand, and took him, and kissed him.
It was so, that when any man came near to do him obeisance, he put forth his hand, and took hold of him, and kissed him.
And it hath come to pass, in the drawing nearing of any one to bow himself to him, that he hath put forth his hand, and laid hold on him, and given a kiss to him;
And it was so, that, when any man came nigh to do him obeisance, he put forth his hand, and took hold of him, and kissed him.
And it was so, that, when any man came nigh to do him obeisance, he put forth his hand, and took hold of him, and kissed him.
And if any man came near to give him honour, he took him by the hand and gave him a kiss.
It was so, that when any man came near to do him obeisance, he put forth his hand, and took hold of him, and kissed him.
When someone approached to bow before him, Absalom would extend his hand and embrace him and kiss him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Da reiste Joab seg, gikk hjem til Absalom og spurte: 'Hvorfor har dine tjenere satt fyr på min åker?'
32Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der enn her. Nå vil jeg se kongen, og hvis det er skyld hos meg, får han la meg dø.'
33Så gikk Joab til kongen og fortalte ham det. Han kalte på Absalom, som kom til kongen og bøyde seg med ansiktet til jorden for kongen. Og kongen kysset Absalom.
6Absalom gjorde slik mot alle israelittene som kom for å få rettferdighet hos kongen, og på denne måten snek han til seg hjertene til mennene i Israel.
7Ved slutten av fire år sa Absalom til kongen: 'La meg gå til Hebron for å oppfylle det løftet jeg har gjort til Herren.'
1Deretter skaffet Absalom seg en vogn, hester og femti menn som løp foran ham.
2Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veiporten. Hver gang noen kom med en sak for kongen som trengte dom, kalte Absalom dem til seg og spurte: 'Hvilken by er du fra?' Og de svarte: 'Din tjener er fra en av Israels stammer.'
3Absalom sa da til dem: 'Se, din sak er god og rettferdig, men hos kongen er det ingen som vil høre deg.'
4Og Absalom sa videre: 'Om bare jeg var dommer i landet, så kunne alle som har en tvist eller en sak, komme til meg, og jeg skulle gi dem medhold.'
9Joab sa til Amasa: 'Hvordan går det med deg, min bror?' og tok ham i skjegget med høyre hånden som om han ville kysse ham.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: "Vær mild mot den unge mannen, Absalom, for min skyld." Hele folket hørte når kongen ga alle lederne denne befaling angående Absalom.
24David kom til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan, han og alle Israels menn med ham.
21Da sa kongen til Joab: 'Nå vil jeg gjøre dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.'
22Joab falt med ansiktet til jorden, bøyde seg og velsignet kongen og sa: 'I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har utført din tjeners ønske.'
23Så reiste Joab seg og dro til Gesjur og førte Absalom til Jerusalem.
24Men kongen sa: 'La ham vende tilbake til sitt eget hus, men la han ikke se mitt ansikt.' Så vendte Absalom tilbake til sitt hus, men kongens ansikt så han ikke.
25I hele Israel var det ingen som ble rost for sin skjønnhet like mye som Absalom. Fra hodet til fotsålen var det ingen feil ved ham.
15Imens kom Absalom og hele folket, Israels menn, til Jerusalem, og Akitofel var med ham.
16Da Hushai, arkittens venn av David, kom til Absalom, sa Hushai til Absalom: Lenge leve kongen! Lenge leve kongen!
17Absalom sa til Hushai: Er dette din kjærlighet mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
23To år senere hadde Absalom folk til å klippe sauene sine i Baal-Hazor ved Efraim, og Absalom inviterte alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: "Nå har din tjener noen sauer, la derfor kongen og hans tjenere dra med din tjener."
25Men kongen sa til Absalom: "Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så vi ikke blir en byrde for deg." Selv om Absalom presset på, ville David ikke dra med, men han velsignet ham.
1Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
28Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å se kongens ansikt.
29Da sendte Absalom bud på Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte bud annen gang, men han ville ikke komme.
4Den dagen snek folket seg inn i byen, som hvis folk som skammer seg sniker seg bort når de flykter fra slagmarken.
9Absalom møtte Davids tjenere. Absalom red på et muldyr, og da muldyret kom under de tette grenene av et stort tre, ble Absaloms hode hengende fast i treet. Han ble hengende mellom himmel og jord mens muldyret løp videre.
12Absalom sendte også bud etter Ahitofel fra Gilo, Davids rådgiver, fra byen Gilo mens han ofret slaktofferne. Og sammensvergelsen ble sterk, og folket som støttet Absalom, vokste.
13En budbringer kom til David og sa: 'Hjertene til Israels menn følger nå Absalom.'
15Deretter omringet ti av Joabs våpenbærere Absalom, slo ham og drepte ham.
41Da gutten var gått, sto David opp fra sør, falt på ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.
22Så satte de opp et telt for Absalom på hustaket, og Absalom gikk inn til sin fars konkubiner for øynene til hele Israel.
9Kongen svarte: 'Gå i fred.' Da reiste han og dro til Hebron.
10Men Absalom sendte spioner ut i alle Israels stammer og sa: 'Når dere hører lyden av hornet, skal dere si: Absalom har blitt konge i Hebron!'.
12Mannen sa til Joab: "Selv om jeg fikk tusen sekel sølv, ville jeg ikke rette hånden mot kongens sønn. For vi hørte kongen gi deg, Abisjai og Ittai befaling: 'Beskyt den unge Absalom for min skyld.'"
4Dette rådet behaget Absalom og alle de eldste i Israel.
27Absalom presset ham, og han tillot Amnon og alle kongens sønner å dra med ham.
9Kongen reiste seg og satte seg i porten. Og det ble sagt til hele folket: 'Se, kongen sitter i porten.' Da kom hele folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet til sine telt.
32Da David nådde toppen, hvor han pleide å tilbe Gud, møtte Husjai arkiten ham, med revet klær og jord på hodet.
6Joab kom inn til kongen i huset og sa: 'I dag har du ydmyket alle tjenerne dine, de som i dag har reddet både ditt eget liv, og livet til dine sønner og døtre, dine koner og dine medhustruer.'
2På den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir med klærne sine revet og jord på hodet. Da han kom til David, kastet han seg til jorden og bøyde seg.
9Se, nå har han sikkert gjemt seg i noen av hulene eller et annet sted. Når noen av dem faller i begynnelsen, vil det bli kjent, og folk vil si: Det har vært et angrep blant folket som følger Absalom.
26Deretter sa Isak til ham: 'Kom nå nærmere og kyss meg, min sønn.'
2Jeg vil komme over ham mens han er trøtt og motløs og skremme ham, slik at folket som er med ham, flykter. Så vil jeg slå kongen alene.
37Da kom Husjai, Davids venn, til byen akkurat som Absalom kom til Jerusalem.
1Kongen ble rystet og gikk opp til portrommet og gråt. Mens han gikk, sa han: 'Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om bare jeg hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!'
15Han vant hjertet til alle mennene i Juda som om de var én mann, og de sendte bud til kongen og sa: 'Vend tilbake, du selv og alle dine tjenere.'