2 Samuelsbok 16:11
David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, han som kom fra mitt indre, søker mitt liv. Hvor mye mer da denne Benjaminitt? La ham være, og la ham forbanne, for Herren har sagt til ham.
David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, han som kom fra mitt indre, søker mitt liv. Hvor mye mer da denne Benjaminitt? La ham være, og la ham forbanne, for Herren har sagt til ham.
Og David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som er kommet fra mitt eget legeme, står meg etter livet. Hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være og la ham forbande, for Herren har pålagt ham det.
David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som er av mitt eget kjøtt og blod, står meg etter livet; hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være, og la ham forbande, for Herren har sagt det til ham.
Og David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: «Se, min egen sønn, som er kommet fra mitt eget liv, står meg etter livet; hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være, og la ham forbande, for Herren har sagt det til ham.»
David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: «Se, min egen sønn, som kom ut av mitt eget kjøtt, søker mitt liv. Hvor mye mer denne benjaminitten? La ham være; la ham forbanne, for Herren har sagt det til ham.
David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min sønn, som kom fra mitt liv, søker nå mitt liv. Hvor mye mer kan da denne Benjaminmannen gjøre det? La ham være, og la ham forbannes, for Herren har sagt det til ham.
Og David sa til Abishai og til alle sine tjenere: Se, min sønn som kommer fra meg, søker mitt liv: hvor mye mer kan da denne Benjaminitten gjøre? La ham være; la ham forbande, for Herren har befalt ham.
David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som kommer fra mitt liv, søker mitt liv. Hvor mye mer nå denne benjaminitten? La ham være, og la ham forbanne, for Herren har sagt det til ham.
David sa til Abishai og til alle sine tjenere: «Se, min sønn, som kom fra min egen kropp, søker mitt liv. Hvor mye mer kan da denne benjaminitten gjøre det? La ham være, og la ham forbanne, for Herren har bedt ham.
David sa til Abisai og til alle sine tjenere: «Se, min egen sønn, som kommer ut av mitt legeme, søker mitt liv – hvor mye lettere kan denne benjamitten da gjøre det? La ham være og forbanne, for Herren har befalt ham det.»
David sa til Abishai og til alle sine tjenere: «Se, min sønn, som kom fra min egen kropp, søker mitt liv. Hvor mye mer kan da denne benjaminitten gjøre det? La ham være, og la ham forbanne, for Herren har bedt ham.
David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: «Se, min egen sønn, som kom fra mitt indre, søker mitt liv. Hvor mye mer da denne benjaminitt! La ham være, og la ham forbanne, for Herren har befalt ham det.
David then said to Abishai and all his servants, "Look, my own son who came from my own body is trying to take my life. How much more now this Benjamite! Leave him alone; let him curse, for the Lord has told him to.
David sa til Abisjai og til alle hans tjenere: 'Se, min sønn, som kom fra mitt eget legeme, søker mitt liv. Hvor mye mer nå denne benjaminitten? La ham alene og la ham forbanne, for Herren har befalt ham å gjøre det.'
Og David sagde til Abisai og til alle sine Tjenere: See, min Søn, som er kommen af mit Liv, søger efter mit Liv, og hvi skulde ikke meget mere nu denne Benjaminit (gjøre det)? lader ham være, og lader ham bande, fordi Herren har sagt det til ham.
And David said to Abishai, and to all his servants, Behold, my son, which came forth of my bowels, seeketh my life: how much more now may this Benjamite do it? let him alone, and let him curse; for the LORD hath bidden him.
David sa til Abisjai og alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som er kommet fra meg, søker mitt liv. Hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være, og la ham forbannne, for HERREN har bedt ham om det.
And David said to Abishai, and to all his servants, Behold, my son, which came forth from my own body, seeks my life: how much more now may this Benjamite do it? Let him alone, and let him curse; for the LORD has bidden him.
And David said to Abishai, and to all his servants, Behold, my son, which came forth of my bowels, seeketh my life: how much more now may this Benjamite do it? let him alone, and let him curse; for the LORD hath bidden him.
David sa til Abisjai og alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som er kommet fra mitt legeme, står meg etter livet. Hvor mye mer da denne benjaminitten? La ham være, la ham forbanne, for Herren har befalt ham.
David sa til Abisjai og alle sine tjenere: 'Se, min egen sønn som kom fra mitt indre, søker mitt liv, hvor mye mer nå en Benjaminitter; la ham være i fred og la ham forbanne, for Herren har sagt det til ham.
David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn som er kommet fra min kropp, søker mitt liv. Hvor mye mer vil ikke denne benjaminitten gjøre det! La ham være, og la ham forbanne, for Herren har befalt ham det.
David sa til Abisjai og alle sine tjenere: 'Se hvordan min egen sønn, som er av mitt kjøtt, har planer om å ta livet mitt. Hvor mye mer kan ikke denne benjaminitten gjøre det? La ham fortsette å forbanne; for Herren har gitt ham ordre.'
And Dauid sayde vnto Abisai and to all his seruauntes: Beholde, my sonne which came of my body, seketh after my lyfe, how moch more now the sonne of Iemini? Let him curse on, for the LORDE hath commaunded him:
And Dauid sayd to Abishai, and to all his seruants, Beholde, my sonne which came out of mine owne bowels, seeketh my life: then howe much more now may this sonne of Iemini? Suffer him to curse: for the Lord hath bidden him.
And Dauid sayde to Abisai, and to all his seruautes, Behold, my sonne which came of myne owne bowels, seketh my lyfe: How much more then may this sonne of Iemini do it? Suffre him to curse, for the Lorde hath bidden him.
And David said to Abishai, and to all his servants, Behold, my son, which came forth of my bowels, seeketh my life: how much more now [may this] Benjamite [do it]? let him alone, and let him curse; for the LORD hath bidden him.
David said to Abishai, and to all his servants, Behold, my son, who came forth from my bowels, seeks my life: how much more [may] this Benjamite now [do it]? let him alone, and let him curse; for Yahweh has invited him.
And David saith unto Abishai, and unto all his servants, `Lo, my son who came out of my bowels is seeking my life, and also surely now the Benjamite; leave him alone, and let him revile, for Jehovah hath said `so' to him;
And David said to Abishai, and to all his servants, Behold, my son, who came forth from my bowels, seeketh my life: how much more `may' this Benjamite now `do it'? let him alone, and let him curse; for Jehovah hath bidden him.
And David said to Abishai, and to all his servants, Behold, my son, who came forth from my bowels, seeketh my life: how much more [may] this Benjamite now [do it] ? let him alone, and let him curse; for Jehovah hath bidden him.
And David said to Abishai and to all his servants, You see how my son, the offspring of my body, has made designs against my life: how much more then may this Benjamite do so? Let him be, and let him go on cursing; for the Lord has given him orders.
David said to Abishai, and to all his servants, "Behold, my son, who came forth from my bowels, seeks my life. How much more this Benjamite, now? Leave him alone, and let him curse; for Yahweh has invited him.
Then David said to Abishai and to all his servants,“My own son, my very own flesh and blood, is trying to take my life. So also now this Benjaminite! Leave him alone so that he can curse, for the LORD has spoken to him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Kong David kom til Bahurim, og se, der kom en mann fra Sauls slekt ved navn Simei, sønn av Gera. Han gikk og forbannet dem mens han kom.
6Han kastet steiner på David og på alle kongens tjenere, selv om alle folkene og alle krigerne var på høyre og venstre side av kongen.
7Slik sa Simei mens han forbannet: Gå bort, gå bort, du blodige mann og ugudelig mann!
8Herren har gjengjeldt deg for alt blodet av Sauls hus, i hvis sted du har blitt konge. Nå har Herren gitt kongedømmet til din sønn Absalom. Se, du er i din egen ulykke, for du er en blodig mann.
9Abisjai, sønn av Seruja, sa til kongen: Hvorfor skulle denne døde hunden få forbanne min herre kongen? La meg gå over dit og ta hodet av ham.
10Kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Seruja? Hvis han forbanner, og Herren har sagt til ham: Forbann David, hvem er da du som kan si: Hvorfor har du gjort slik?
12Kanskje Herren vil se min nød og gi meg godt igjen i stedet for denne forbannelsen i dag.
13Så gikk David og hans menn videre på veien. Simei gikk ved siden av ham på fjellryggen, forbannet, kastet stein ved hans side, og kastet støv.
21'Din tjener vet at jeg har syndet. Se, jeg kommer i dag som den første fra hele Josefs hus for å gå ned og møte min herre og konge.'
22Abisjai, sønn av Seruja, svarte og sa: 'Skal ikke Shimei dø for dette, da han har forbannet Herrens salvede?'
8Se, du har også med deg Sjim'i, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg kraftig den dagen jeg drog til Mahanajim. Da han kom ned for å møte meg ved Jordan, sverget jeg ved Herren til ham at jeg ikke ville drepe ham med sverdet.
8Abisjai sa til David: "Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå stikke ham til jorden med spydet én gang, jeg trenger ikke gjøre det to ganger."
9Men David sa til Abisjai: "Ikke ødelegg ham! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uskyldig?"
10David fortsatte: "Så sant Herren lever, Herren skal slå ham; enten hans dag kommer at han dør, eller han drar i krig og omkommer.
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Ja, det er min stemme, herre konge."
18Han fortsatte: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilket onde er i min hånd?
19La nå min herre, kongen, lytte til sin tjener. Om det er Herren som har oppildnet deg mot meg, da la ham motta et offer. Men om det er mennesker, måtte de være forbannet for Herrens åsyn, fordi de i dag har drevet meg bort fra å ha andel i Herrens arv og sagt: Gå bort, tjen andre guder.
20Måtte ikke mitt blod falle til jorden borte fra Herrens ansikt. For Israels konge er dratt ut for å lete etter en loppe, som når man jakter på en rapphøne i fjellene."
9Måtte Gud la det gå Abner ille og mer til dersom jeg ikke gjør for David alt det Herren har lovet ham,
6Da sa David til Abisjai: 'Nå vil Sjeba, sønn av Bikri, bli til større skade for oss enn Absalom. Ta din herres tjenere og forfølg ham, ellers vil han finne seg befestede byer og unngå oss.'
14David sa til ham: "Hvordan våget du å løfte din hånd for å ødelegge Herrens salvede?"
15David kalte så til en av sine menn og sa: "Gå frem og slå ham ned!" Og han slo ham ned, så han døde.
16David sa til ham: "Du har selv tatt ditt liv, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: 'Jeg har drept Herrens salvede.'"
17Så sang David denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
9Deretter stod David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre og konge!' Da så Saul seg tilbake, falt David ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg.
10David sa til Saul: 'Hvorfor hører du på de menneskene som sier: «Se, David søker å skade deg.»?
11I dag har dine øyne sett at Herren overgav deg i min hånd i hulen. Noen rådet meg til å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'
17Fra Benjamins og Judas stamme kom menn til David ved festningen.
31Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Drep ham der og begrav ham. Så vil du fjerne skyld for blodet som Joab har utøst uten grunn, fra meg og min fars hus.
32Herren vil gjengjelde hans uskyldige blod på hans hode, ettersom han drepte to menn, mer rettferdige og bedre enn han selv, nemlig Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, uten min far Davids viten.
8For dere har alle gjort oppstand mot meg. Ingen av dere fortalte meg at min sønn hadde inngått en pakt med Isais sønn. Ingen av dere viste medfølelse for meg og fortalte meg at min sønn har vekket opp min tjener mot meg for å sette opp et bakhold som i dag."
21David hadde sagt: «Helt forgjeves har jeg beskyttet alt som denne mannen eier i ødemarken. Ingen ting er blitt borte av hans eiendeler, men han har gjengjeldt meg godt med ondt.
22Måtte Gud gjøre med Davids fiender dette og mer til hvis jeg lar én mann bli tilbake av dem som urinerer mot veggen, før morgengry.»
13Måtte Herren gjøre, og også legge til seg for Jonatan, hvis min far finner det godt med ondskap mot deg, og jeg ikke forteller det og sender deg bort i fred. Måtte Herren være med deg, slik han har vært med min far.
17Han elsket forbannelsen, så den kom over ham. Han hadde ingen glede i velsignelsen, så den fór bort fra ham.
28Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene, ble Eliab sint på David og sa: Hvorfor er du kommet ned hit? Til hvem lot du de fåreflokkene være i ørkenen? Jeg kjenner ditt overmot og ditt hjertes ondskap, for å se på kampen er du kommet!
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: "Vær mild mot den unge mannen, Absalom, for min skyld." Hele folket hørte når kongen ga alle lederne denne befaling angående Absalom.
6Men etterpå slo Davids hjerte ham, fordi han hadde skåret fliken av Sauls kappe.
11Hva skal jeg da gjøre når onde mennesker dreper en rettferdig mann i sitt eget hus på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra dere og utrydde dere fra jorden?
18Gjør det nå! For Herren har talt til David og sagt: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filistinerne og fra alle deres fiender.
17Men Abisjai, sønn av Seruja, kom David til unnsetning og slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham og sa: 'Du skal ikke dra ut til krigen med oss lenger, for at du ikke skal slukke Israels lampe.'
5'Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren skapte en stor frelse for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utøse uskyldig blod med å drepe David uten grunn?'.
11En av Joabs menn sto ved siden av Amasa og sa: 'Enhver som vil stå med Joab og alle som er på Davids side, følg Joab!'
9David svarte Rekab og hans bror Baana, sønnene til Rimmon fra Beørot, og sa til dem: 'Så sant Herren lever, han som har fridd meg fra all nød!'
14Men fordi du har gitt Herrens fiender grunn til å spotte på grunn av denne saken, vil også barnet som er født til deg, dø.'
56Kongen sa: Spør hvem denne unge mannen er.
6Da sa David til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja og bror til Joab: "Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?" Abisjai svarte: "Jeg vil gå ned med deg."
26Nå, herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, Herren har hindret deg fra å komme med blodskyld og fra selv å ta hevn. Måtte dine fiender og de som søker å skade min herre, bli som Nabal.
15Etter hvem har Israels konge dratt ut? Etter hvem jager du? Etter en død hund, etter en loppe.
19I dag har du gjort meg godt ved å fortelle hvordan du har spart meg, for når Herren overgav meg i din hånd, drepte du meg ikke.