2 Samuelsbok 16:17
Absalom sa til Hushai: Er dette din kjærlighet mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
Absalom sa til Hushai: Er dette din kjærlighet mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
Absalom sa til Husjai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
Absalom sa til Husjai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
Absalom sa til Husjai: «Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?»
Absalom sa til Hushai: «Er dette din lojalitet til din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?»
Absalom sa til Husjai: Er dette din godhet mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
Og Absalom sa til Hushai: Er dette hvordan du viser vennlighet mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?
Men Absalom sa til Husai: Er dette din lojalitet mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?
Absalom spurte Hushai: «Er dette din vennlighet mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?»
Absalom spurte Hushai: «Er dette din omsorg for din venn? Hvorfor fulgte du ikke din venn?»
Absalom spurte Hushai: «Er dette din vennlighet mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?»
Absalom spurte Hushai: «Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?»
Absalom said to Hushai, "Is this the loyalty you show your friend? Why didn’t you go with your friend?"
Absalom sa til Hushai: 'Er dette din lojalitet mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?'
Men Absalom sagde til Husai: Er denne din Miskundhed mod din Ven? hvorfor drog du ikke med din Ven?
And Absalom said to Hushai, Is this thy kindness to thy friend? why wentest thou not with thy friend?
Absalom spurte Hushai: Er dette din lojalitet mot din venn? Hvorfor fulgte du ikke med din venn?
And Absalom said to Hushai, Is this your kindness to your friend? Why did you not go with your friend?
And Absalom said to Hushai, Is this thy kindness to thy friend? why wentest thou not with thy friend?
Absalom sa til Husjai: Er dette din kjærlighet til din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
Absalom sa til Hushai: 'Er dette lojaliteten du viser din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?'
Absalom spurte Hushai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?
Absalom spurte: 'Er dette din kjærlighet til vennen din? Hvorfor dro du ikke med vennen din?'
Absalom sayde vnto Chusai: Is this thy mercy vnto thy frende? Why art thou not gone with thy frende?
Then Absalom sayd to Hushai, Is this thy kindenes to thy friend? Why wentest thou not with thy friend?
And Absalom sayde to Husai: Is this the kindnesse to thy frende? Why wentest thou not with him?
And Absalom said to Hushai, [Is] this thy kindness to thy friend? why wentest thou not with thy friend?
Absalom said to Hushai, Is this your kindness to your friend? Why didn't you go with your friend?
And Absalom saith unto Hushai, `This thy kindness with thy friend! why hast thou not gone with thy friend?'
And Absalom said to Hushai, Is this thy kindness to thy friend? why wentest thou not with thy friend?
And Absalom said to Hushai, Is this thy kindness to thy friend? why wentest thou not with thy friend?
And Absalom said, Is this your love for your friend? why did you not go with your friend?
Absalom said to Hushai, "Is this your kindness to your friend? Why didn't you go with your friend?"
Absalom said to Hushai,“Do you call this loyalty to your friend? Why didn’t you go with your friend?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Imens kom Absalom og hele folket, Israels menn, til Jerusalem, og Akitofel var med ham.
16Da Hushai, arkittens venn av David, kom til Absalom, sa Hushai til Absalom: Lenge leve kongen! Lenge leve kongen!
37Da kom Husjai, Davids venn, til byen akkurat som Absalom kom til Jerusalem.
4Dette rådet behaget Absalom og alle de eldste i Israel.
5Absalom sa: Kall Hitográle også, slik at vi kan høre hva han har å si.
6Da Husjai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Slik har Akitofel talt. Skal vi følge hans råd? Hvis ikke, tal du.
7Husjai svarte Absalom: Det rådet Akitofel har gitt denne gangen, er ikke godt.
8Du kjenner din far og hans menn, at de er sterke krigere og bitre i sinn, som en bjørn i marken berøvet sine unger. Din far er en krigsmann og vil ikke tilbringe natten blant folket.
9Se, nå har han sikkert gjemt seg i noen av hulene eller et annet sted. Når noen av dem faller i begynnelsen, vil det bli kjent, og folk vil si: Det har vært et angrep blant folket som følger Absalom.
18Hushai svarte Absalom: Nei, men for den som Herren og dette folket og alle Israels menn har valgt, for ham vil jeg være, og hos ham vil jeg bli.
19Også for det andre, hvem skal jeg tjene? Skal jeg ikke tjene sønnen hans? Som jeg har tjent din far, slik vil jeg tjene deg.
20Absalom sa til Akitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
14Absalom og alle Israels menn sa: Rådet fra Husjai Arkitten er bedre enn rådet Akitofel ga. For Herren hadde bestemt å gjøre Akitofels gode råd til intet for å bringe ulykke over Absalom.
15Så sa Husjai til prestene Sadok og Ebjatar: Slik og slik har Akitofel rådet Absalom og Israels eldste, men jeg har gitt dette rådet.
16Skynd dere nå å sende bud til David og si: Ikke bli natten over på ørkensletten, men dra over, så ikke kongen og hele folket som er med ham, blir ødelagt.
24Absalom kom til kongen og sa: "Nå har din tjener noen sauer, la derfor kongen og hans tjenere dra med din tjener."
25Men kongen sa til Absalom: "Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så vi ikke blir en byrde for deg." Selv om Absalom presset på, ville David ikke dra med, men han velsignet ham.
26Absalom sa: "Om ikke annet, la da min bror Amnon dra med oss." Kongen spurte: "Hvorfor skal han dra med deg?"
27Absalom presset ham, og han tillot Amnon og alle kongens sønner å dra med ham.
24David kom til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan, han og alle Israels menn med ham.
31Da reiste Joab seg, gikk hjem til Absalom og spurte: 'Hvorfor har dine tjenere satt fyr på min åker?'
32Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der enn her. Nå vil jeg se kongen, og hvis det er skyld hos meg, får han la meg dø.'
33Så gikk Joab til kongen og fortalte ham det. Han kalte på Absalom, som kom til kongen og bøyde seg med ansiktet til jorden for kongen. Og kongen kysset Absalom.
33Ahitofel var kongens rådgiver, Hushai fra Arkita var kongens venn.
6Joab kom inn til kongen i huset og sa: 'I dag har du ydmyket alle tjenerne dine, de som i dag har reddet både ditt eget liv, og livet til dine sønner og døtre, dine koner og dine medhustruer.'
2Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veiporten. Hver gang noen kom med en sak for kongen som trengte dom, kalte Absalom dem til seg og spurte: 'Hvilken by er du fra?' Og de svarte: 'Din tjener er fra en av Israels stammer.'
3Absalom sa da til dem: 'Se, din sak er god og rettferdig, men hos kongen er det ingen som vil høre deg.'
11To hundre menn fra Jerusalem fulgte med Absalom, de var innbudt og dro i god tro uten å vite noe.
12Absalom sendte også bud etter Ahitofel fra Gilo, Davids rådgiver, fra byen Gilo mens han ofret slaktofferne. Og sammensvergelsen ble sterk, og folket som støttet Absalom, vokste.
13En budbringer kom til David og sa: 'Hjertene til Israels menn følger nå Absalom.'
6Absalom gjorde slik mot alle israelittene som kom for å få rettferdighet hos kongen, og på denne måten snek han til seg hjertene til mennene i Israel.
31Det ble fortalt David: 'Ahitofel er blant dem som har sluttet seg til Absalom.' Da ba David: 'Å Herre, la Ahitofels råd bli gjort til dårskap.'
32Da David nådde toppen, hvor han pleide å tilbe Gud, møtte Husjai arkiten ham, med revet klær og jord på hodet.
33David sa til ham: 'Hvis du blir med meg, vil du være en byrde for meg.
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Jeg vil være din tjener, konge; tidligere var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener,' da kan du stoppe Ahitofels råd for min skyld.
35Er ikke Sadok og Abjatar, prestene, med deg der? Alt du hører fra kongens hus, kan du fortelle til prestene Sadok og Abjatar.
10Hele folket i alle stammene i Israel begynte å diskutere og sa: 'Kongen berget oss fra våre fiender, og han reddet oss fra filisterenes hånd. Nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.'
32Kongen spurte kusjitten: "Står det vel til med den unge Absalom?" Kusjitten svarte: "Måtte det gå den unge mannen som alle kongens fiender, og de som vil skade deg, min herre konge!"
19Kongen sa til Ittai fra Gat: 'Hvorfor vil også du bli med oss? Vend tilbake og bli hos den nye kongen, for du er en fremmed og i eksil fra ditt eget sted.'
20'Du kom bare nylig, og skal jeg la deg vandre i dag med oss i vår usikre ferd? Vend tilbake og ta dine brødre med deg, og måtte Herren vise deg kjærlighet og troskap.'
29Da sendte Absalom bud på Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte bud annen gang, men han ville ikke komme.
1Akitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen menn, så vil jeg sette etter David i natt.
29Kongen spurte: "Står det vel til med den unge Absalom?" Ahimaas svarte: "Da Joab sendte kongens tjener og meg, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det var."
20Absaloms tjenere kom til huset og spurte kvinnen: Hvor er Ahima’as og Jonatan? Hun svarte: De har gått over vannet. Så leitet de, men de fant dem ikke og vendte tilbake til Jerusalem.
7Men vis barmhjertighet mot Barzillais sønner fra Gilead, og la dem spise ved ditt bord, for de sto ved min side da jeg rømte for din bror Absalom.
37Men Absalom hadde flyktet og dro til Talmai, Ammiuds sønn, kongen av Gesjur. David sørget over sin sønn alle de dagene.
24Men kongen sa: 'La ham vende tilbake til sitt eget hus, men la han ikke se mitt ansikt.' Så vendte Absalom tilbake til sitt hus, men kongens ansikt så han ikke.
15David sa til Abner: "Er du ikke en mann? Og hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du ikke voktet din herre, kongen? For en fra folket kom for å ødelegge kongen, din herre.
24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva har du gjort? Abner kom til deg, hvorfor lot du ham gå så han bare kunne dra bort?