2 Samuelsbok 17:16
Skynd dere nå å sende bud til David og si: Ikke bli natten over på ørkensletten, men dra over, så ikke kongen og hele folket som er med ham, blir ødelagt.
Skynd dere nå å sende bud til David og si: Ikke bli natten over på ørkensletten, men dra over, så ikke kongen og hele folket som er med ham, blir ødelagt.
Send nå i all hast og si til David: Dere må ikke bli natten over ved vadestedene i ørkenen, men kom dere raskt over, så ikke kongen og alt folket som er med ham, blir oppslukt.
Send nå straks bud og si til David: Du må ikke bli over natten i ørkenslettene, men gå også over elven straks, ellers blir kongen og hele folket som er med ham slukt.
Send straks og si til David: Du må ikke overnatte i steppene i ørkenen! Gå også, gå straks over, ellers kan kongen og hele folket som er med ham bli tilintetgjort.
'Skynd dere og meld til David: 'Ikke bli værende i ørkenen om natten, men dra videre, ellers vil kongen og alle folket som er med ham bli utslettet.'
«Send nå raskt bud og si til David: 'Bli ikke over natten i ørkenens vassdrag, men gå raskt over, for at ikke kongen og hele folket som er med ham skal bli utslettet.'»
Send derfor raskt, og si til David: Overnatt ikke denne natten i slettene i ørkenen, men kom deg raskt over; ellers vil kongen bli fortært, og alt folket som er med ham.
Send raskt bud til David og si: Overnatt ikke på slettene i ørkenen, men dra over, så kongen og alle som er med ham, ikke blir ødelagt.
Send derfor straks og si til David: Bli ikke over natten på slettene i ørkenen, men kom over elven raskt, for at ikke kongen og alle folkene med ham skal bli oppslukt.
«Send nå bud med det samme og si til David: Ikke slå leir i ørkenens sletter i natt, men kryss over med det samme, for at ikke kongen og alle hans folk skal gå tapt.»
Send derfor straks og si til David: Bli ikke over natten på slettene i ørkenen, men kom over elven raskt, for at ikke kongen og alle folkene med ham skal bli oppslukt.
'Send nå raskt bud til David og si: Ikke bli i ørkenens vadesteder denne natten. Dra over, for å unngå at kongen og hele folket som er med ham, blir ødelagt.'
Now, send word quickly to David, saying, 'Do not spend the night in the wilderness near the fords. Cross over immediately, or the king and all the people with him may be swallowed up.'
Skynd dere og send bud til David og si til ham: 'Bli ikke natten over ved ørkenens vadesteder. Pass også på å krysse over, for at ikke kongen og hele folket med ham blir utryddet.'
Saa sender nu hasteligen Bud og lader David tilkjendegive og sige: Bliv ikke inat paa Ørkens slette Marker, men drag vist over, at Kongen ikke skal opsluges, og alt Folket, som er hos ham.
Now therefore send quickly, and tell David, saying, Lodge not this night in the plains of the wilderness, but speedily pass over; lest the king be swallowed up, and all the people that are with him.
Nå, send raskt bud og si til David: Ikke bli i natt på slettene i villmarken, men dra raskt over, så ikke kongen og alle som følger ham blir ødelagt.
Now therefore send quickly and tell David, saying, Do not lodge this night in the plains of the wilderness, but speedily pass over, lest the king and all the people who are with him be swallowed up.
Now therefore send quickly, and tell David, saying, Lodge not this night in the plains of the wilderness, but speedily pass over; lest the king be swallowed up, and all the people that are with him.
Send nå raskt og fortell David og si: Bli ikke ved elvekryssene i ødemarken i natt, men gå over, for at kongen ikke blir oppslukt, sammen med alle som er med ham.
Send straks beskjed til David og si: 'Ikke overnatt på slettene i ørkenen i natt, men dra over, for ellers kan både kongen og hele folket med ham bli utslettet.'
Nå, send raskt og fortell David, og si: Ikke bli her ved vadestedene i ørkenen i natt, men gå over, ellers blir kongen oppslukt og alt folket som er med ham.
Nå må dere raskt sende beskjed til David og si: Ikke hvil ved elveleia mot ødemarken, men kryss over; ellers vil kongen og alt folket med ham gå til grunne.
Sende now therfore in all the haist, and tell Dauid, and saye: Abyde not all nighte in the playne felde of the wyldernes, but get the ouer, that the kynge be not swalowed vp, and all the people that is with him.
Now therefore sende quickely, and shewe Dauid, saying, Tarie not this night in the fieldes of the wildernesse, but rather get thee ouer, lest the King be deuoured and all the people that are with him.
Nowe therfore send quickly, & shewe Dauid, saying: Tarie not this night in ye fieldes of the wildernesse, but get thee ouer, lest the king be deuoured, & all the people that are with him.
Now therefore send quickly, and tell David, saying, Lodge not this night in the plains of the wilderness, but speedily pass over; lest the king be swallowed up, and all the people that [are] with him.
Now therefore send quickly, and tell David, saying, Don't lodge this night at the fords of the wilderness, but by all means pass over; lest the king be swallowed up, and all the people who are with him.
and now, send hastily, and declare to David, saying, Lodge not to-night in the plains of the wilderness, and also, certainly pass over, lest there be a swallowing up of the king and of all the people who are with him.'
Now therefore send quickly, and tell David, saying, Lodge not this night at the fords of the wilderness, but by all means pass over; lest the king be swallowed up, and all the people that are with him.
Now therefore send quickly, and tell David, saying, Lodge not this night at the fords of the wilderness, but by all means pass over; lest the king be swallowed up, and all the people that are with him.
So now send the news quickly to David, and say, Do not take your night's rest by the way across the river to the waste land, but be certain to go over; or the king and all the people with him will come to destruction.
Now therefore send quickly, and tell David, saying, 'Don't lodge this night at the fords of the wilderness, but by all means pass over; lest the king be swallowed up, and all the people who are with him.'"
Now send word quickly to David and warn him,“Don’t spend the night at the fords of the wilderness tonight. Instead, be sure you cross over, or else the king and everyone who is with him may be overwhelmed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Absaloms tjenere kom til huset og spurte kvinnen: Hvor er Ahima’as og Jonatan? Hun svarte: De har gått over vannet. Så leitet de, men de fant dem ikke og vendte tilbake til Jerusalem.
21Da de var gått, kom de opp av brønnen, gikk og ga beskjed til kong David og sa: Kom dere over vannet raskt, for slik har Akitofel rådslått mot dere.
22David og alt folket som var med ham, stod opp og gikk over Jordan. Ved morgengry var det ikke én som ikke hadde krysset elven.
12Absalom sendte også bud etter Ahitofel fra Gilo, Davids rådgiver, fra byen Gilo mens han ofret slaktofferne. Og sammensvergelsen ble sterk, og folket som støttet Absalom, vokste.
13En budbringer kom til David og sa: 'Hjertene til Israels menn følger nå Absalom.'
14Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: 'Kom, la oss flykte, for vi har ingen mulighet til å unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han raskt nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverd.'
15Kongens tjenere sa til ham: 'Hva enn vår herre kongen bestemmer, se, vi er dine tjenere.'
1Akitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen menn, så vil jeg sette etter David i natt.
2Jeg vil komme over ham mens han er trøtt og motløs og skremme ham, slik at folket som er med ham, flykter. Så vil jeg slå kongen alene.
13Hvis han drar seg tilbake til en by, skal hele Israel bære tau til den byen, og vi skal dra den ned til dalen, så ikke en eneste liten stein blir funnet der.
14Absalom og alle Israels menn sa: Rådet fra Husjai Arkitten er bedre enn rådet Akitofel ga. For Herren hadde bestemt å gjøre Akitofels gode råd til intet for å bringe ulykke over Absalom.
15Så sa Husjai til prestene Sadok og Ebjatar: Slik og slik har Akitofel rådet Absalom og Israels eldste, men jeg har gitt dette rådet.
17Jonatan og Ahima’as stod ved En-Rogel. En tjenestepike gikk for å gi dem beskjed, og de skulle gå og fortelle til kong David, for de kunne ikke vise seg ved å gå inn i byen.
18Men en gutt så dem og meldte det til Absalom. De skyndte seg og kom til et hus i Bahurim, der det var en brønn på gårdsplassen, og de gikk ned i den.
5Absalom sa: Kall Hitográle også, slik at vi kan høre hva han har å si.
6Da Husjai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Slik har Akitofel talt. Skal vi følge hans råd? Hvis ikke, tal du.
7Husjai svarte Absalom: Det rådet Akitofel har gitt denne gangen, er ikke godt.
8Du kjenner din far og hans menn, at de er sterke krigere og bitre i sinn, som en bjørn i marken berøvet sine unger. Din far er en krigsmann og vil ikke tilbringe natten blant folket.
9Se, nå har han sikkert gjemt seg i noen av hulene eller et annet sted. Når noen av dem faller i begynnelsen, vil det bli kjent, og folk vil si: Det har vært et angrep blant folket som følger Absalom.
24David kom til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan, han og alle Israels menn med ham.
5Men profeten Gad sa til David: "Du må ikke bli værende i fjellfestningen; dra til Juda-landet." Da dro David av sted og kom til Haret-skogen.
31Det ble fortalt David: 'Ahitofel er blant dem som har sluttet seg til Absalom.' Da ba David: 'Å Herre, la Ahitofels råd bli gjort til dårskap.'
32Da David nådde toppen, hvor han pleide å tilbe Gud, møtte Husjai arkiten ham, med revet klær og jord på hodet.
33David sa til ham: 'Hvis du blir med meg, vil du være en byrde for meg.
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Jeg vil være din tjener, konge; tidligere var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener,' da kan du stoppe Ahitofels råd for min skyld.
35Er ikke Sadok og Abjatar, prestene, med deg der? Alt du hører fra kongens hus, kan du fortelle til prestene Sadok og Abjatar.
36De har sine to sønner der med dem, Ahimaas for Sadok og Jonatan for Abjatar. Vi får rapporter gjennom dem.
37Da kom Husjai, Davids venn, til byen akkurat som Absalom kom til Jerusalem.
7'Du elsker dine fiender og hater dine venner. Du har i dag vist at verken hærførere eller tjenere betyr noe for deg. For i dag forstår jeg at du ville vært fornøyd om Absalom var i live, og vi alle var døde.'
8'Stå nå opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere. For jeg sverger ved Herren at om du ikke går ut, vil ingen være hos deg i natt, og dette vil bli verre for deg enn alt det onde som har skjedd med deg fra din ungdom til nå.'
15Imens kom Absalom og hele folket, Israels menn, til Jerusalem, og Akitofel var med ham.
16Da Hushai, arkittens venn av David, kom til Absalom, sa Hushai til Absalom: Lenge leve kongen! Lenge leve kongen!
17Absalom sa til Hushai: Er dette din kjærlighet mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
22David sa til Ittai: 'Gå videre.' Så fortsatte Ittai fra Gat med alle sine menn og familier som var med ham.
1David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Sauls hånd. Det beste for meg er å flykte til filistrenes land, slik at Saul mister håpet om å lete etter meg i hele Israels område, og så vil jeg unnslippe fra hans hånd.'
2David reiste seg og dro over med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
11Men Absalom, som vi hadde salvet til konge over oss, er død i krigen. Hvorfor er det da ingen som gjør noe for å hente kongen tilbake?'
20Absalom sa til Akitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
2Så advarte Jonatan David og sa: 'Min far Saul ønsker å drepe deg. Vær forsiktig i morgen tidlig, gjem deg et sted hvor du kan være skjult.'
19Ahimaas, sønn av Sadok, sa: "La meg løpe og bringe kongen nyheten om at Herren har fridd ham fra hans fiender."
2David kom til Nob, til Ahimelek, presten. Ahimelek ble forskrekket da han gikk David i møte og spurte ham: "Hvorfor er du alene, uten noen med deg?"
28Se, jeg vil vente her ved vadene i ørkenen til et ord kommer fra dere om å gi meg beskjed.'
3Saul slo leir på Hakila-fjellet overfor Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham ut i ørkenen.
12Davids unge menn snudde da og vendte tilbake. Da de kom tilbake, fortalte de David alt som var blitt sagt.
19Men Zifittene dro opp til Saul i Gibea og sa: «David skjuler seg hos oss i festningene i skogen, på åsen Hakhila rett sør for Jesjimon.»
6Da sa David til Abisjai: 'Nå vil Sjeba, sønn av Bikri, bli til større skade for oss enn Absalom. Ta din herres tjenere og forfølg ham, ellers vil han finne seg befestede byer og unngå oss.'
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David med sine menn gikk på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å komme bort fra Saul, for Saul og hans menn omringet David og hans menn for å fange dem.
27Men en budbringer kom til Saul og sa: «Skynd deg, for filisterne har angrepet landet.»
34Absalom flyktet. Vakten så opp med øynene sine, og der kom det en stor mengde mennesker fra veien bak ham fra åskammen.
11David lot verken mann eller kvinne bli i live for å ta dem til Gat, for han tenkte: 'De kan fortelle om oss og si: “Slik har David handlet.”' Slik gjorde David hele den tiden han bodde i filistrenes land.