2 Samuelsbok 17:19

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Kvinnen tok et teppe og bredde det over brønnen og strødde grovt korn oppå, og ingenting ble kjent.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 1:19 : 19 Jordmødrene svarte farao: De hebraiske kvinnene er ikke som de egyptiske; de er livskraftige og føder før jordmoren kommer til dem.
  • Jos 2:4-9 : 4 Men kvinnen hadde allerede tatt de to mennene og gjemt dem. Hun sa: "Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra. 5 Ved portens lukking, når det ble mørkt, dro mennene ut, og jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, for dere kan nå innhente dem." 6 Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt utover taket. 7 Så forfulgte mennene dem på veien mot Jordan, til vadestedene. Da forfølgerne var gått ut, ble porten lukket. 8 Før speiderne hadde lagt seg, gikk hun opp til dem på taket 9 og sa til dem: "Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet. Frykten for dere har falt over oss, og alle landets innbyggere skjelver foran dere. 10 For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Rødehavet foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere utryddet. 11 Da vi hørte dette, mistet alle motet, og ingen turte å stå opp mot dere, fordi Herren deres Gud er Gud oppe i himmelen og nede på jorden. 12 Sverg nå til meg ved Herren at dere vil vise godhet mot min fars hus, slik som jeg har vist godhet mot dere, og gi meg en sikker bekreftelse på dette. 13 Og spar livet til faren min, moren min, brødrene mine, søstrene mine, og alle som hører til hos dem, og redd oss fra døden. 14 Mennene svarte henne: "Vi setter våre liv i pant for dere, så sant dere ikke røper vår avtale. Når Herren gir oss landet, vil vi vise godhet og troskap mot deg." 15 Så firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og hun bodde i muren. 16 Hun sa til dem: "Gå til fjellene, så ikke forfølgerne møter dere. Gjem dere der i tre dager til forfølgerne vender tilbake, så kan dere fortsette reisen." 17 Mennene sa til henne: "Vi er løs fra denne ed du har latt oss sverge, 18 hvis du binder dette skarlagenrøde snøret i vinduet hvor du firte oss ned, og samler din far, mor, brødre, og hele din fars hus hos deg i huset. 19 Hvis noen går ut av dørene i ditt hus, vil deres blod være på deres eget hode, og vi vil være uten skyld. Men om en hånd rører noen som er hos deg i huset, skal deres blod være på vårt hode. 20 Men hvis du røper denne avtalen, vil vi være løst fra den eden du lot oss sverge." 21 Hun sa: "Det blir som dere sier." Hun sendte dem av sted, og de dro bort. Deretter bandt hun det skarlagenrøde snøret i vinduet. 22 De dro av sted og kom til fjellene og ble der i tre dager til forfølgerne vendte tilbake. Forfølgerne hadde lett etter dem over hele veien, men ikke funnet dem. 23 Så vendte de to mennene tilbake, gikk ned fra fjellene, krysset over og kom til Josva, sønn av Nun, og fortalte ham alt som hadde hendt dem. 24 De sa til Josva: "Herren har virkelig gitt hele landet i våre hender, og alle landets innbyggere skjelver foran oss."

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    17Jonatan og Ahima’as stod ved En-Rogel. En tjenestepike gikk for å gi dem beskjed, og de skulle gå og fortelle til kong David, for de kunne ikke vise seg ved å gå inn i byen.

    18Men en gutt så dem og meldte det til Absalom. De skyndte seg og kom til et hus i Bahurim, der det var en brønn på gårdsplassen, og de gikk ned i den.

  • 81%

    20Absaloms tjenere kom til huset og spurte kvinnen: Hvor er Ahima’as og Jonatan? Hun svarte: De har gått over vannet. Så leitet de, men de fant dem ikke og vendte tilbake til Jerusalem.

    21Da de var gått, kom de opp av brønnen, gikk og ga beskjed til kong David og sa: Kom dere over vannet raskt, for slik har Akitofel rådslått mot dere.

  • Jos 2:4-8
    5 vers
    73%

    4Men kvinnen hadde allerede tatt de to mennene og gjemt dem. Hun sa: "Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.

    5Ved portens lukking, når det ble mørkt, dro mennene ut, og jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, for dere kan nå innhente dem."

    6Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt utover taket.

    7Så forfulgte mennene dem på veien mot Jordan, til vadestedene. Da forfølgerne var gått ut, ble porten lukket.

    8Før speiderne hadde lagt seg, gikk hun opp til dem på taket

  • 9Se, nå har han sikkert gjemt seg i noen av hulene eller et annet sted. Når noen av dem faller i begynnelsen, vil det bli kjent, og folk vil si: Det har vært et angrep blant folket som følger Absalom.

  • 71%

    14Så hun ble liggende ved føttene hans til morgenen, men sto opp før folk kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: "Ingen må vite at en kvinne har vært på treskeplassen."

    15Så sa han: "Gi meg sjalet du har rundt deg, og hold det frem." Da hun holdt det frem, målte han seks mål bygg og la det på henne. Så dro han inn i byen.

  • 71%

    17De tok Absalom og kastet ham i en stor grop i skogen, og stablet en stor haug steiner over ham. Hele Israel flyktet, hver til sitt hjem.

    18Mens Absalom levde, hadde han reist seg en minnestøtte i Kongedalen, for han sa: "Jeg har ingen sønn til å bevare mitt navn i minnet." Han kalte den 'Absaloms hånd', og det navnet bærer den til denne dag.

  • 70%

    14Mennene svarte henne: "Vi setter våre liv i pant for dere, så sant dere ikke røper vår avtale. Når Herren gir oss landet, vil vi vise godhet og troskap mot deg."

    15Så firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og hun bodde i muren.

    16Hun sa til dem: "Gå til fjellene, så ikke forfølgerne møter dere. Gjem dere der i tre dager til forfølgerne vender tilbake, så kan dere fortsette reisen."

  • 70%

    2Og han så en brønn på marken, og der lå tre saueflokker som hvilte ved den, for det var fra denne brønnen flokkene fikk vann. Og en stor stein lå over brønnens åpning.

    3Når alle flokkene hadde samlet seg, rullet de steinen bort fra brønnens åpning og ga sauene vann. Deretter la de steinen tilbake på plass.

  • 18Kongen svarte kvinnen og sa: 'Skjul ikke noe for meg av det jeg spør deg om.' Kvinnen svarte: 'La min herre kongen tale.'

  • 29Kongen spurte: "Står det vel til med den unge Absalom?" Ahimaas svarte: "Da Joab sendte kongens tjener og meg, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det var."

  • 16Jenta var svært vakker, jomfru, og ingen mann hadde kjent henne. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp.

  • 65Hun sa til tjeneren: 'Hvem er denne mannen som går på marken for å møte oss?' Tjeneren sa: 'Det er min herre.' Da tok hun sløret og dekket seg.

  • 68%

    2Da sendte Joab bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: 'Kled deg i sørgeklær og ikke bruk olje. Oppfør deg som en kvinne som lenge har sørget over en død.

    3Gå så til kongen og tal til ham på denne måten.' Joab la ordene i hennes munn.

  • 68%

    18Jael gikk ut og møtte Sisera og sa til ham: Kom inn, min herre, kom inn til meg, vær ikke redd! Så han gikk inn til henne i teltet, og hun dekket ham til med et teppe.

    19Han sa til henne: Gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst. Hun åpnet melkeseuten og ga ham å drikke, og dekket ham igjen.

    20Han sa til henne: Stå ved inngangen til teltet, og når noen kommer og spør om det er noen her, så si nei.

  • 19Så reiste hun seg, gikk bort og tok av seg sløret, og kledde seg igjen i sine enkehyllete klær.

  • 7Da Boas hadde spist og drukket, og var blitt glad til sinns, gikk han for å legge seg på kanten av korndungen. Da kom hun stille, løftet teppet ved føttene hans, og la seg.

  • 22Så satte de opp et telt for Absalom på hustaket, og Absalom gikk inn til sin fars konkubiner for øynene til hele Israel.

  • 3Den dagen ble seieren vendt til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen sørget over sin sønn.

  • 20Så hastet hun å tømme krukken i vanntruget og løp igjen til brønnen for å hente mer vann, og hun ga alle kamelene hans å drikke.

  • 26Joab gikk ut fra David og sendte budbringere etter Abner, og de hentet ham tilbake fra brønnen i Sirah, uten at David visste noe om det.

  • 24David kom til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan, han og alle Israels menn med ham.

  • 16Hun la kappen ved siden av seg inntil hans herre kom hjem.

  • Rut 3:3-4
    2 vers
    67%

    3"Vask deg, salv deg selv, ta på deg dine beste klær, og gå ned til treskeplassen. Men ikke gi deg til kjenne for mannen før han er ferdig med å spise og drikke."

    4"Og når han legger seg, merk deg stedet hvor han ligger, gå og løft teppet ved føttene hans og legg deg der. Han vil si deg hva du skal gjøre."

  • 20Absalom, hennes bror, sa til henne: "Var din bror Amnon med deg? Nå, min søster, vær stille, han er din bror. Ikke la dette tynge ditt hjerte." Og Tamar bodde, ødelagt og forlatt, i sin bror Absaloms hus.

  • 15Alle brønnene som hans far Abrahams tjenere hadde gravd i Abrahams dager, fylte filisterne med jord.

  • 39Men gutten visste ingenting; kun Jonatan og David visste om saken.

  • 16Den som prøver å holde henne tilbake, fanger vinden og griper olje med sin hånd.

  • 15Da Juda så henne, trodde han at hun var en prostituert, for hun hadde dekket ansiktet sitt.

  • 34Absalom flyktet. Vakten så opp med øynene sine, og der kom det en stor mengde mennesker fra veien bak ham fra åskammen.

  • 30Da sa han til sine tjenere: 'Se, Joab har en åker ved siden av min, med bygg på. Gå og sett fyr på den.' Så satte Absaloms tjenere åkeren i brann.

  • 11To hundre menn fra Jerusalem fulgte med Absalom, de var innbudt og dro i god tro uten å vite noe.

  • 13Hvis han drar seg tilbake til en by, skal hele Israel bære tau til den byen, og vi skal dra den ned til dalen, så ikke en eneste liten stein blir funnet der.

  • 8Juda ble avkledd forsvaret. Den dagen så dere mot arsenalene i skogpalasset.

  • 21Hun sa: "Det blir som dere sier." Hun sendte dem av sted, og de dro bort. Deretter bandt hun det skarlagenrøde snøret i vinduet.

  • 4Jorden er forferdet på grunn av at det ikke er regn i landet. Bøndene skammer seg og dekker sine hoder.