2 Samuelsbok 17:2
Jeg vil komme over ham mens han er trøtt og motløs og skremme ham, slik at folket som er med ham, flykter. Så vil jeg slå kongen alene.
Jeg vil komme over ham mens han er trøtt og motløs og skremme ham, slik at folket som er med ham, flykter. Så vil jeg slå kongen alene.
Jeg vil falle over ham mens han er trett og kraftløs og skremme ham, så alt folket som er med ham, flykter; jeg skal bare slå kongen.
Jeg vil falle over ham mens han er trett og kraftløs, skremme ham så alt folket som er med ham flykter, og jeg vil slå kongen i hjel – ham alene.
Jeg vil overfalle ham mens han er trett og motløs, og jeg vil skremme ham. Da vil alt folket som er med ham, flykte, og jeg vil slå i hjel kongen alene.
Jeg skal komme over ham mens han er sliten og har svake hender, og jeg skal skremme ham. Da vil hele folket som er med ham flykte, og jeg vil angripe kongen alene.
Jeg vil komme over ham mens han er trett og svake i hendene, og jeg vil skremme ham. All folket som er med ham vil flykte, og jeg vil slå kongen alene.
Og jeg vil komme over ham mens han er trett og utmattet, og gjøre ham redd; da skal folket som er med ham flykte, og jeg vil bare slå kongen.
Jeg vil overraske ham mens han er sliten og svak, og skremme ham; da vil folket som er med ham flykte, og jeg vil slå kongen alene.
Jeg vil komme over ham mens han er sliten og har svake hender, og jeg vil skremme ham. Alle folkene som er med ham, vil flykte, og jeg vil slå ned bare kongen.
Og jeg vil angripe ham mens han er utslitt og svak, og jeg skal gjøre ham skremt; alle som er med ham vil flykte, og jeg skal bare slå ned kongen.
Jeg vil komme over ham mens han er sliten og har svake hender, og jeg vil skremme ham. Alle folkene som er med ham, vil flykte, og jeg vil slå ned bare kongen.
Jeg vil overraske ham mens han er sliten og motløs, og skremme ham slik at hele folket som er med ham flykter. Så skal jeg bare slå kongen alene.
I will attack him while he is weary and weak-handed, and I will frighten him. All the people with him will flee, and I will strike down only the king.
Jeg vil komme over ham mens han er trett og har svake hender, og jeg vil skremme ham så folket som er med ham vil flykte. Jeg vil slå kongen alene.'
Og jeg vil overfalde ham den Stund, han er træt og afmægtig, og forfærde ham; og alt Folket, som er hos ham, skal flye, og jeg vil slaae Kongen alene.
And I will come upon him while he is weary and weak handed, and will make him afraid: and all the people that are with him shall flee; and I will smite the king only:
Jeg vil komme over ham mens han er trett og svak, og gjøre ham redd; da vil alle som er med ham flykte, og jeg vil slå bare kongen.
And I will come upon him while he is weary and weak-handed, and will make him afraid; and all the people who are with him will flee, and I will strike the king only:
And I will come upon him while he is weary and weak handed, and will make him afraid: and all the people that are with him shall flee; and I will smite the king only:
Jeg vil komme over ham når han er trøtt og svak, og skremme ham; og alle de som er med ham, vil flykte. Jeg skal bare slå kongen.
Da kan jeg overraske ham mens han er trett og svak, skremme ham slik at alle folket som er med ham flykter, og jeg kan slå kongen alene.
Jeg vil komme over ham mens han er sliten og kraftløs, og gjøre ham redd; og alle som er med ham skal flykte, og jeg vil kun slå kongen.
Jeg vil nå ham når han er trøtt og svak, og få ham til å frykte. Alle som er med ham vil flykte, og jeg vil bare angripe kongen.
and I will come upon him while he is weary and weak-handed, {H3027} and will make him afraid; and all the people that are with him shall flee; and I will smite the king only;
and fall vpo him whan he is feble and weery: When I vexe him the, so that all the people which is by him, flieth, I wil smite the kynge onely,
And I will come vpon him: for he is wearie, and weake handed: so I will feare him, and all the people that are with him, shall flee, and I will smite the King onely,
And I wil come vpo him whyle he is weery and weake handed, and will feare him: And all the people that are with him, shall flee, and so will I smite the king only,
And I will come upon him while he [is] weary and weak handed, and will make him afraid: and all the people that [are] with him shall flee; and I will smite the king only:
and I will come on him while he is weary and weak-handed, and will make him afraid; and all the people who are with him shall flee; and I will strike the king only;
and come upon him, and he weary and feeble-handed, and I have caused him to tremble, and all the people have fled who `are' with him, and I have smitten the king by himself,
and I will come upon him while he is weary and weak-handed, and will make him afraid; and all the people that are with him shall flee; and I will smite the king only;
and I will come upon him while he is weary and weak-handed, and will make him afraid; and all the people that are with him shall flee; and I will smite the king only;
And I will come up with him when he is tired and feeble, and make him full of fear: and all the people with him will go in flight; and I will make an attack on the king only:
I will come on him while he is weary and exhausted, and will make him afraid. All the people who are with him shall flee. I will strike the king only;
When I catch up with him he will be exhausted and worn out. I will rout him, and the entire army that is with him will flee. I will kill only the king
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Akitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen menn, så vil jeg sette etter David i natt.
8Du kjenner din far og hans menn, at de er sterke krigere og bitre i sinn, som en bjørn i marken berøvet sine unger. Din far er en krigsmann og vil ikke tilbringe natten blant folket.
9Se, nå har han sikkert gjemt seg i noen av hulene eller et annet sted. Når noen av dem faller i begynnelsen, vil det bli kjent, og folk vil si: Det har vært et angrep blant folket som følger Absalom.
10Selv om den modigste, som har et hjerte som en løve, vil miste motet, for hele Israel vet at din far er en mektig mann og de som er med ham, sterke krigere.
12Så skal vi komme over ham på et eller annet sted hvor han finnes, og falle over ham som duggen faller på jorden. Da skal ikke en eneste en av dem som er med ham, overleve.
13Hvis han drar seg tilbake til en by, skal hele Israel bære tau til den byen, og vi skal dra den ned til dalen, så ikke en eneste liten stein blir funnet der.
14Absalom og alle Israels menn sa: Rådet fra Husjai Arkitten er bedre enn rådet Akitofel ga. For Herren hadde bestemt å gjøre Akitofels gode råd til intet for å bringe ulykke over Absalom.
15Så sa Husjai til prestene Sadok og Ebjatar: Slik og slik har Akitofel rådet Absalom og Israels eldste, men jeg har gitt dette rådet.
16Skynd dere nå å sende bud til David og si: Ikke bli natten over på ørkensletten, men dra over, så ikke kongen og hele folket som er med ham, blir ødelagt.
3Jeg vil få alt folket til å vende tilbake til deg, slik som en mann som du søker. Da vil hele folket være i fred.
14Kongen og alt folket som var med ham nådde fram til et sted hvor de kunne hvile seg, og de pustet ut der.
15Imens kom Absalom og hele folket, Israels menn, til Jerusalem, og Akitofel var med ham.
31Det ble fortalt David: 'Ahitofel er blant dem som har sluttet seg til Absalom.' Da ba David: 'Å Herre, la Ahitofels råd bli gjort til dårskap.'
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Jeg vil være din tjener, konge; tidligere var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener,' da kan du stoppe Ahitofels råd for min skyld.
24David kom til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan, han og alle Israels menn med ham.
12Absalom sendte også bud etter Ahitofel fra Gilo, Davids rådgiver, fra byen Gilo mens han ofret slaktofferne. Og sammensvergelsen ble sterk, og folket som støttet Absalom, vokste.
13En budbringer kom til David og sa: 'Hjertene til Israels menn følger nå Absalom.'
14Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: 'Kom, la oss flykte, for vi har ingen mulighet til å unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han raskt nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverd.'
21Da de var gått, kom de opp av brønnen, gikk og ga beskjed til kong David og sa: Kom dere over vannet raskt, for slik har Akitofel rådslått mot dere.
19Også for det andre, hvem skal jeg tjene? Skal jeg ikke tjene sønnen hans? Som jeg har tjent din far, slik vil jeg tjene deg.
20Absalom sa til Akitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
21Akitofel svarte Absalom: Gå inn til dine fars konkubiner, som han lot bli igjen for å passe huset. Når hele Israel hører at du har gjort deg avskyelig for din far, vil hendene til alle som er med deg bli styrket.
8Abisjai sa til David: "Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå stikke ham til jorden med spydet én gang, jeg trenger ikke gjøre det to ganger."
6Da Husjai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Slik har Akitofel talt. Skal vi følge hans råd? Hvis ikke, tal du.
10David fortsatte: "Så sant Herren lever, Herren skal slå ham; enten hans dag kommer at han dør, eller han drar i krig og omkommer.
15David kalte så til en av sine menn og sa: "Gå frem og slå ham ned!" Og han slo ham ned, så han døde.
13"Om jeg hadde sviktet og drept ham, ville ingenting blitt skjult for kongen, og du ville holdt deg unna."
1David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Sauls hånd. Det beste for meg er å flykte til filistrenes land, slik at Saul mister håpet om å lete etter meg i hele Israels område, og så vil jeg unnslippe fra hans hånd.'
20Nå, konge, dra ned når du ønsker, og vi skal overgi ham til deg.»
1Han sto opp og dro, mens Jonatan kom til byen.
17Fra Benjamins og Judas stamme kom menn til David ved festningen.
10Så gikk jeg til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hans hode og armbåndet som var på hans arm, og jeg har brakt dem hit til min herre."
23Undersøk alle de skjulte stedene hvor han kan være, og kom tilbake til meg med sikre opplysninger, så vil jeg dra med dere. Hvis han er i landet, vil jeg lete etter ham i alle Judeas klaner.»
37Da kom Husjai, Davids venn, til byen akkurat som Absalom kom til Jerusalem.
15Deretter omringet ti av Joabs våpenbærere Absalom, slo ham og drepte ham.
15David sa til ham: "Vil du lede meg ned til denne ransflokken?" Han svarte: "Sverg for meg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg til denne ransflokken."
30Mens de ennå var på vei, kom det et rykte til David som sa: "Absalom har slått i hjel alle kongens sønner, og ikke en av dem er igjen!"
45David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd, spyd og lansen, men jeg kommer mot deg i navnet til Herrens Hærskare, Israels Gud, som du har hånet!
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han hadde filisterens hode i hånden.
48Da filisteren gjorde seg klar til å angripe og nærmet seg, løp David raskt fram mot slaglinjen for å møte filisteren.
28Absalom gav nå sine menn befaling idet han sa: "Pass på når Amnon er blitt påvirket av vinen, og jeg sier til dere, 'Slå Amnon,' da skal dere drepe ham. Vær ikke redde, har ikke jeg befalt dere?
41Filisteren nærmet seg David, fulgt av mannen som bar skjoldet hans.
18Hvordan han overrasket deg på veien, og angrep alle de som sakket akterut når du var trett og utslitt, uten frykt for Gud.
3Men Davids menn sa til ham: «Her i Juda er vi redde, hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hærstyrker.»
6Da sa David til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja og bror til Joab: "Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?" Abisjai svarte: "Jeg vil gå ned med deg."
15Nå er jeg kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, fordi folket skremte meg. Din tjenerinne tenkte: ‘Jeg vil tale til kongen. Kanskje vil kongen oppfylle sin tjenestekvinnes bønneord.'
23Bli hos meg; vær ikke redd. For den som søker mitt liv, søker også ditt liv. Hos meg vil du finne beskyttelse."
19Ahimaas, sønn av Sadok, sa: "La meg løpe og bringe kongen nyheten om at Herren har fridd ham fra hans fiender."
2David sendte ut hæren, en tredjedel under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja og Joabs bror, og en tredjedel under kommando av Ittai fra Gat. Kongen sa til folket: "Jeg skal også gå ut med dere."
3Den dagen ble seieren vendt til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen sørget over sin sønn.