2 Samuelsbok 19:29
'For hele min fars hus var bare dødens menn for min herre og konge, men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å rope videre til kongen?'
'For hele min fars hus var bare dødens menn for min herre og konge, men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å rope videre til kongen?'
Da sa kongen til ham: Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.
For hele min fars hus var ikke annet enn folk som fortjente døden for min herre kongen; men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva har jeg da ennå av rett til å klage eller rope til kongen?»
For hele min fars hus fortjente ikke annet enn døden for min herre kongen. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da ennå, og hva mer skulle jeg rope til kongen?»
For hele min fars hus var bare dødsmenn for min herre kongen. Men likevel har du plassert din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva mer kan jeg forvente å få si til kongen?
Kongen sa til ham: Hvorfor snakker du enda om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.
Og kongen sa til ham: "Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Ziba skal dele landet."
Kongen sa til ham: Hvorfor trenger du å snakke mer om dine forhold? Jeg har bestemt: Du og Siba skal dele jorden.
Og kongen sa til ham: «Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.»
Da sa kongen til ham: «Hvorfor fortsetter du å snakke om dine saker? Jeg har sagt at du og Ziba skal dele landet.»
Og kongen sa til ham: «Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.»
For hele min fars hus fortjente bare døden for min herre kongens hånd. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å kreve eller klage til kongen mer?"
All my grandfather's descendants deserved nothing but death from my lord the king. But you placed your servant among those who eat at your table. So what right do I have to make any more appeals to the king?
For hele min fars hus fortjente bare døden fra min herre kongen, men du satte din tjener blant de som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg til å klage til kongen?'
Og Kongen sagde til ham: Hvorfor vil du ydermere tale om dine Sager? jeg haver sagt det: Du og Ziba skulle dele Ageren.
And the king said unto him, Why speakest thou any more of thy matters? I have said, Thou and Ziba divide the land.
Kongen sa til ham: Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt at du og Siba skal dele landet.
And the king said to him, Why speak any more of your matters? I have said, You and Ziba divide the land.
And the king said unto him, Why speakest thou any more of thy matters? I have said, Thou and Ziba divide the land.
Kongen sa til ham: Hvorfor taler du mer om din sak? Jeg sier: Du og Siba skal dele landet.
Kongen sa til ham: «Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg har sagt at du og Siba skal dele eiendommen.»
Kongen sa til ham: Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg sier, du og Siba skal dele landet.
Kongen sa: Si ikke mer om dette, jeg sier at du og Siba skal dele jorden.
The kynge sayde vnto him: What speakest thou yet more of thy matter? I haue sayde: Thou and Siba parte the londe betwene you.
And the king said vnto him, Why speakest thou any more of thy matters? I haue said, Thou, and Ziba deuide the landes.
And the king said vnto him: Why speakest thou any more of thy matters? I haue saide, Thou and Ziba deuide the landes betweene you.
And the king said unto him, Why speakest thou any more of thy matters? I have said, Thou and Ziba divide the land.
The king said to him, Why speak you any more of your matters? I say, You and Ziba divide the land.
And the king saith to him, `Why dost thou speak any more of thy matters? I have said, Thou and Ziba -- share ye the field.'
And the king said unto him, Why speakest thou any more of thy matters? I say, Thou and Ziba divide the land.
And the king said unto him, Why speakest thou any more of thy matters? I say, Thou and Ziba divide the land.
And the king said, Say nothing more about these things. I say, Let there be a division of the land between Ziba and you.
The king said to him, "Why do you speak any more of your matters? I say, you and Ziba divide the land."
Then the king replied to him,“Why should you continue speaking like this? You and Ziba will inherit the field together.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Kongen sa til ham: 'Hvorfor holde på å snakke om dette? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.'
2Kongen spurte Siba: Hva betyr dette for deg? Siba svarte: Eslene er til kongehuset for å ri på, brødet og frukten er til de unge mennene for å spise, og vinen er for de som blir trette i ørkenen.
3Kongen sa: Hvor er sønnen til din herre? Siba svarte kongen: Se, han er igjen i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
4Kongen sa til Siba: Se, alt som tilhører Mefibosjet er ditt. Siba svarte: Jeg bøyer meg ydmykt. Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre kongen.
1David sa: "Er det enda noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for, av hensyn til Jonatan?"
2Det var en tjener av Sauls hus som het Siba, og de kalte ham inn til David. Kongen spurte ham: "Er du Siba?" Han svarte: "Ja, din tjener."
3Kongen sa: "Er det ikke noen igjen fra Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet mot?" Siba svarte kongen: "Det er enda en sønn av Jonatan som er lam i begge føttene."
4Kongen spurte ham: "Hvor er han?" Siba svarte: "Han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar."
5Da sendte kong David bud og hentet ham fra Makirs hus, sønn av Ammiel, fra Lo-Debar.
6Da Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David, falt han på sitt ansikt og bøyde seg. David sa: "Mefibosjet?" Han svarte: "Her er din tjener."
7David sa til ham: "Vær ikke redd, for jeg vil vise deg godhet på grunn av din far Jonatan. Jeg vil gi deg tilbake alle Sauls marker, din far, og du skal alltid spise ved mitt bord."
8Han bøyde seg og sa: "Hva er din tjener, at du legger merke til en død hund som meg?"
9Kongen kalte på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: "Alt som tilhørte Saul og hele hans hus har jeg gitt til din herres sønn."
10"Du skal dyrke marken for ham, du og dine sønner og dine tjenere, og bringe inn avlingen, slik at din herres sønn har brød å spise. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord." Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
11Siba sa til kongen: "Din tjener skal gjøre alt min herre kongen befaler sin tjener." Mefibosjet spiste ved Davids bord som en av kongens sønner.
12Mefibosjet hadde en liten sønn som het Mika. Alle som bodde i Sibas hus, var Mefibosjets tjenere.
13Mefibosjet bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
22Abisjai, sønn av Seruja, svarte og sa: 'Skal ikke Shimei dø for dette, da han har forbannet Herrens salvede?'
23Men David sa: 'Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, at dere skal være mine motstandere i dag? Skal noen i Israel straffes med døden i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?'
24Og kongen sa til Shimei: 'Du skal ikke dø.' Og kongen sverget dette til ham.
25Mefibosjet, sønn av Saul, kom ned for å møte kongen. Han hadde verken stelt sine føtter eller sitt skjegg eller vasket sine klær fra den dagen kongen dro ut til den dagen han kom tilbake i fred.
26Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: 'Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?'
27Han svarte: 'Min herre og konge, tjeneren min bedro meg. For jeg, din tjener, sa: Sal min esel så jeg kan sette meg på den og dra med kongen, fordi jeg er lam.'
28'Og han baktalte din tjener for min herre og konge. Men min herre og konge er som en Guds engel. Så gjør hva du ser som godt.'
36'Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg skille mellom godt og ondt, kan din tjener smake hva jeg spiser eller drikker, kan jeg fremdeles høre sangere og sangerinner? Hvorfor skulle da din tjener fortsatt være en byrde for min herre kongen?'
9Abisjai, sønn av Seruja, sa til kongen: Hvorfor skulle denne døde hunden få forbanne min herre kongen? La meg gå over dit og ta hodet av ham.
10Kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Seruja? Hvis han forbanner, og Herren har sagt til ham: Forbann David, hvem er da du som kan si: Hvorfor har du gjort slik?
42Alle Israels menn kom til kongen og sa: 'Hvorfor har våre brødre, Judas menn, stjålet deg bort og ført kongen og hans husstand over Jordan, sammen med alle Davids menn?'
43Alle Judas menn svarte Israels menn og sa: 'Kongen er nær oss. Hvorfor blir dere sinte over dette? Har vi spist kongens mat, eller har vi fått noen gave?'
15Han sa: «Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel så til meg for å regjere. Men kongedømmet gled fra meg og gikk til min bror, for det var fra Herren det kom til ham.
38'Din tjener ønsker å vende tilbake til byen der mine fedre og mødre er begravet. Men her er din tjener Kimham, la ham krysse over med min herre kongen og gjør med ham det som behager deg.'
18Han fortsatte: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilket onde er i min hånd?
19La nå min herre, kongen, lytte til sin tjener. Om det er Herren som har oppildnet deg mot meg, da la ham motta et offer. Men om det er mennesker, måtte de være forbannet for Herrens åsyn, fordi de i dag har drevet meg bort fra å ha andel i Herrens arv og sagt: Gå bort, tjen andre guder.
17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg. Herren har revet riket ut av dine hender og gitt det til din nabo, David.
7Kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av edsavleggelsen i Herrens navn mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
10Kongen svarte henne: 'Den som taler mot deg, skal du føre hit til meg, så skal han ikke plage deg mer.'
19Kongen sa til Ittai fra Gat: 'Hvorfor vil også du bli med oss? Vend tilbake og bli hos den nye kongen, for du er en fremmed og i eksil fra ditt eget sted.'
20'Du kom bare nylig, og skal jeg la deg vandre i dag med oss i vår usikre ferd? Vend tilbake og ta dine brødre med deg, og måtte Herren vise deg kjærlighet og troskap.'
17Shimei, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim, skyndte seg og gikk ned med Juda-folket for å møte kong David.
18Han hadde med seg tusen mann fra Benjamin, og Siba, tjeneren til Sauls hus, med sine femten sønner og tjue tjenere. De krysset Jordan foran kongen.
19Deres tjenere gikk over elven for å føre kongens hus over elven og gjøre det som han så godt for. Shimei, sønn av Gera, kastet seg ned foran kongen da han skulle krysse Jordan.
30Når Herren gir min herre all den nødvendige godhet og gjør deg til fyrste over Israel,
15Etter hvem har Israels konge dratt ut? Etter hvem jager du? Etter en død hund, etter en loppe.
19Kongen spurte: 'Er Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte og sa: 'Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike verken til høyre eller til venstre fra det min herre kongen har sagt. Ja, det var din tjener Joab som gav meg befaling og la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
12Kvinnen sa: 'Må din tjenerinne få tale et ord til min herre kongen.' Han svarte: 'Tal.'
38Sjim'i svarte kongen: «Konge, slik du har sagt, slik skal din tjener gjøre.» Sjim'i ble boende i Jerusalem i mange dager.
28Samuel sa til ham: I dag har Herren revet kongedømmet bort fra deg og gitt det til din neste, som er bedre enn du.
9Kongen reiste seg og satte seg i porten. Og det ble sagt til hele folket: 'Se, kongen sitter i porten.' Da kom hele folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet til sine telt.
10Hele folket i alle stammene i Israel begynte å diskutere og sa: 'Kongen berget oss fra våre fiender, og han reddet oss fra filisterenes hånd. Nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.'
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne fra den manns hånd som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.'