2 Samuelsbok 2:1
Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til en av byene i Juda? Og Herren svarte ham: Dra opp! Da sa David: Hvor skal jeg dra? Han svarte: Til Hebron.
Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til en av byene i Juda? Og Herren svarte ham: Dra opp! Da sa David: Hvor skal jeg dra? Han svarte: Til Hebron.
Siden spurte David Herren: Skal jeg dra opp til en av byene i Juda? Herren svarte ham: Dra opp. David sa: Hvor skal jeg dra opp? Han sa: Til Hebron.
Siden skjedde det at David spurte Herren: «Skal jeg dra opp til en av Judas byer?» Herren sa til ham: «Dra opp.» David sa: «Hvor skal jeg dra opp?» Han sa: «Til Hebron.»
Deretter spurte David Herren: «Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?» Herren svarte: «Dra opp.» David spurte: «Hvor skal jeg dra?» Han sa: «Til Hebron.»
Etter dette spurte David Herren: "Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?" Herren svarte ham: "Dra opp!" David spurte: "Hvor skal jeg dra opp?" Herren svarte: "Til Hebron."
Etter dette skjedde det at David spurte Herren og sa: «Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda?» Og Herren sa til ham: «Dra opp.» Da sa David: «Hvor skal jeg dra opp?» Og han sa: «Til Hebron.»
Og det skjedde etter dette at David spurte Herren og sa: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Og Herren sa til ham: Dra opp. Og David sa: Hvor skal jeg dra opp? Han sa: Til Hebron.
Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Herren svarte: Dra opp. David spurte: Hvor skal jeg dra? Og han sa: Til Hebron.
Etter dette hendte det at David spurte Herren og sa: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Og Herren sa til ham: Dra opp! Da spurte David: Hvor skal jeg dra opp? Og han sa: Til Hebron.
Og det skjedde etter dette at David spurte Herren: «Skal jeg dra opp til en av Juda byene?» Og Herren svarte ham: «Dra opp.» David spurte da: «Hvor skal jeg dra opp til?» Og han sa: «Til Hebron.»
Etter dette hendte det at David spurte Herren og sa: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Og Herren sa til ham: Dra opp! Da spurte David: Hvor skal jeg dra opp? Og han sa: Til Hebron.
Etter dette spurte David Herren: «Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?» Herren svarte ham: «Dra opp!» David spurte: «Hvor skal jeg dra opp?» Herren sa: «Til Hebron.»
After this, David inquired of the LORD, saying, 'Should I go up to one of the cities of Judah?' The LORD answered him, 'Go up.' David then asked, 'Where should I go?' And He said, 'To Hebron.'
Etter dette spurte David Herren: 'Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?' Herren svarte ham: 'Dra opp.' David spurte: 'Hvor skal jeg dra?' Herren svarte: 'Til Hebron.'
Og det skede derefter, at David spurgte Herren ad og sagde: Skal jeg drage op i en af Judæ Stæder? og Herren sagde til ham: Drag op; og David sagde: Hvor skal jeg drage op? og han sagde: Til Hebron.
And it came to pass after this, that David inquired of the LORD, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And the LORD said unto him, Go up. And David said, Whither shall I go up? And he said, Unto Hebron.
Og det skjedde etter dette at David spurte Herren: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Og Herren sa til ham: Dra opp. Og David sa: Hvor skal jeg dra opp? Og han svarte: Til Hebron.
And it happened after this, that David asked of the LORD, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And the LORD said to him, Go up. And David said, Where shall I go up? And He said, To Hebron.
And it came to pass after this, that David enquired of the LORD, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And the LORD said unto him, Go up. And David said, Whither shall I go up? And he said, Unto Hebron.
Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til en av byene i Juda? Herren svarte ham: Dra opp. David spurte: Hvor skal jeg dra? Han svarte: Til Hebron.
Og det skjedde etterpå at David spurte Herren og sa: 'Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?' Og Herren sa til ham: 'Dra opp.' Da sa David: 'Hvor skal jeg dra?' Og Han sa: 'Til Hebron.'
Og det skjedde etter dette at David spurte Herren: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Herren sa til ham: Dra opp. Og David sa: Hvor skal jeg dra opp? Og han sa: Til Hebron.
Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Herren svarte ham: Dra opp. David spurte: Hvor skal jeg dra? Og han sa: Til Hebron.
After these actes Dauid axed at the LORDE, and sayde: Shall I go vp in to one of the cities of Iuda? And the LORDE sayde vnto him: Go vp. Dauid sayde: Whither? He sayde: Vnto Hebron.
After this, Dauid asked counsel of the Lord, saying, Shall I go vp into any of the cities of Iudah? And the Lord sayd vnto him, Goe vp; Dauid sayd Whither shall I goe? Hee then answered, Vnto Hebron.
After this, Dauid asked counsel at the lord, saying: Shall I go vp into any of the cities of Iuda? And the Lorde sayd vnto him: Go vp. And Dauid said: Whyther shall I go? He aunswered: Unto Hebron.
¶ And it came to pass after this, that David enquired of the LORD, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And the LORD said unto him, Go up. And David said, Whither shall I go up? And he said, Unto Hebron.
It happened after this, that David inquired of Yahweh, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? Yahweh said to him, Go up. David said, Where shall I go up? He said, To Hebron.
And it cometh to pass afterwards, that David asketh at Jehovah, saying, `Do I go up into one of the cities of Judah?' and Jehovah saith unto him, `Go up.' And David saith, `Whither do I go up?' and He saith, `To Hebron.'
And it came to pass after this, that David inquired of Jehovah, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And Jehovah said unto him, Go up. And David said, Whither shall I go up? And he said, Unto Hebron.
And it came to pass after this, that David inquired of Jehovah, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And Jehovah said unto him, Go up. And David said, Whither shall I go up? And he said, Unto Hebron.
Now after this, David, questioning the Lord, said, Am I to go up into any of the towns of Judah? And the Lord said to him, Go up. And David said, Where am I to go? And he said, To Hebron.
It happened after this, that David inquired of Yahweh, saying, "Shall I go up into any of the cities of Judah?" Yahweh said to him, "Go up." David said, "Where shall I go up?" He said, "To Hebron."
David is Anointed King Afterward David inquired of the LORD,“Should I go up to one of the cities of Judah?” The LORD told him,“Go up.” David asked,“Where should I go?” The LORD replied,“To Hebron.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og David dro dit opp, sammen med sine to koner, Ahinoam fra Jisre’el og Abigal, Nabals enke fra Karmel.
3David tok også med seg mennene som fulgte ham, hver med sin familie, og de bosatte seg i Hebrons byer.
2Da spurte David Herren: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Herren svarte David: «Dra, slå filisterne og berg Ke'ila.»
9Kongen svarte: 'Gå i fred.' Da reiste han og dro til Hebron.
19David spurte Herren og sa: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren svarte David: «Dra opp, for jeg vil sannelig gi filisterne i din hånd.»
10David spurte Gud: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren svarte ham: «Dra opp, jeg vil gi dem i din hånd.»
4David spurte Herren igjen, og Herren svarte: «Dra ned til Ke'ila, for jeg vil gi filisterne i din hånd.»
1Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: «Se, vi er dine bein og ditt blod.»
2Allerede før, da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Og Herren din Gud sa til deg: «Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.»
3Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel, slik Herren hadde talt gjennom Samuel.
4David dro så med hele Israel til Jerusalem, som er Jebus. Der var jebusittene, innbyggerne i landet.
5Innbyggerne i Jebus sa til David: «Du kommer ikke inn her.» Men David inntok Sion-festningen, som er Davids-byen.
6David sa: «Den som først slår jebusittene, skal bli høvding og leder.» Joab, sønn av Seruja, gikk først opp og ble derfor leder.
7David slo seg ned i festningen, og derfor kalles den Davids-byen.
1David rådførte seg med lederne for tusen og hundre mann, med alle høvdingene.
2David sa til hele Israels forsamling: «Hvis dere synes det er godt, og det er fra Herren vår Gud, la oss sende bud til våre brødre som er igjen i alle Israels land, og med dem prestene og levittene i deres byer med tilhørende jorder, så de kan samle seg hos oss.
1Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Se, vi er ditt kjøtt og blod.
2Allerede tidligere, da Saul var vår konge, var det du som førte Israel ut i kamp og tok dem med tilbake. Herren sa til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'»
3Alle Israels eldste kom da til kongen i Hebron, og kong David gjorde en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel.
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: 'Gå opp og reis et alter for Herren på jebusitten Aravnas treskeplass.'
19David gikk opp etter Gads ord, slik Herren hadde befalt.
31Til dem i Hebron, og til alle stedene hvor David og hans menn pleide å færdes.
18Herrens engel befalte Gad å si til David at han skulle gå opp og reise et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.
19David gikk opp, som Gad hadde sagt i Herrens navn.
7David sa til presten Abiatar, sønnen til Akimelek: "Bring hit efoden til meg." Abiatar brakte da efoden til David.
8David spurte Herren: "Skal jeg forfølge denne ransflokken? Vil jeg nå dem igjen?" Herren svarte: "Forfølg dem, for du skal nå dem igjen og befri alt."
6Da sa David til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja og bror til Joab: "Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?" Abisjai svarte: "Jeg vil gå ned med deg."
2David sa til Joab og folkets ledere: Gå ut og tell Israel fra Be'er-Sheva til Dan, og bring tallet tilbake til meg, så jeg kan vite antallet av dem.
1Etter Sauls død, da David hadde vendt tilbake etter å ha slått amalekittene, oppholdt David seg i Siklag i to dager.
23David spurte Herren, og han svarte: «Dra ikke opp! Gå rundt bak dem og kom mot dem forfra ved balsamtrærne.
18Kongen David gikk da inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
1David laget hus til seg selv i Davids by, og han gjorde i stand et sted for Guds ark og slo opp et telt for den.
7Ved slutten av fire år sa Absalom til kongen: 'La meg gå til Hebron for å oppfylle det løftet jeg har gjort til Herren.'
6David og hele Israel dro opp til Ba'ala, til Kirjat-Jearim som tilhører Juda, for å hente opp derfra Guds ark som bærer Herrens navn, han som troner over kjerubene.
2David brøt opp, og han og hele folket som var med ham dro fra Ba'ale-Jehuda for å hente Guds ark opp derfra, arken som har navnet til Herren over hærskarene, han som troner over kjerubene.
5Men profeten Gad sa til David: "Du må ikke bli værende i fjellfestningen; dra til Juda-landet." Da dro David av sted og kom til Haret-skogen.
3David samlet hele Israel i Jerusalem for å føre Herrens ark opp til det stedet han hadde forberedt for den.
10å overføre kongedømmet fra Sauls hus og sette opp Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beer-Sjeba.
2David reiste seg og dro over med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
3David dro derifra til Mispe i Moab. Han sa til Moabs konge: "La min far og min mor få bo hos dere til jeg finner ut hva Gud vil gjøre for meg."
2Da reiste kong David seg og sa: "Hør meg, mine brødre og folk! Jeg hadde i hjertet å bygge et hvilested for Herrens paktsark, for Guds fotkrakk. Jeg har gjort forberedelser for å bygge det.
21Abner sa til David: La meg dra og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan inngå en pakt med deg og du kan herske over alt ditt hjerte ønsker. Så lot David Abner dra bort, og han gikk i fred.
3David sendte bud for å få vite hvem kvinnen var, og man sa til ham: 'Det er Batseba, datteren til Eliam, kona til Uria, hetitten.'
1Ved årets begynnelse, på den tiden da kongene pleide å dra ut i krig, sendte David Joab av sted sammen med sine tjenere og hele Israel. De herjet ammonittene og beleiret Rabba, mens David selv ble værende i Jerusalem.
1På den tiden samlet filisterne sine hærer for å føre krig mot Israel. Og Akisj sa til David: 'Du må vite at du og folkene dine skal dra ut i hæren sammen med meg.'
6Kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene, som bodde i landet, og de sa til David: «Du vil ikke komme inn her, for selv de blinde og lamme kan holde deg unna.» Dette betydde: «David vil ikke komme hit.»
2David sendte ut hæren, en tredjedel under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja og Joabs bror, og en tredjedel under kommando av Ittai fra Gat. Kongen sa til folket: "Jeg skal også gå ut med dere."
7Uria kom til ham, og David spurte ham hvordan det sto til med Joab, folket og krigen.
14David spurte igjen Gud, og Gud sa til ham: «Du skal ikke dra opp etter dem. Gå rundt dem og kom på dem foran baka-trærne.»